Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Mest lest
Debatt ● sine schei
Medisinutdannede fra utlandet er en løsning på fastlegekrisen
«At norske studenter studerer medisin i utlandet gjør at vi får internasjonal kompetanse inn i norsk helsevesen», skriver Ansa-president Sine Schei.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
President i Ansa
Det har en stor verdi både for samfunnet og den enkelte at norske studenter velger å studere i utlandet. Det burde da også være en prioritet å sikre at studentene som tar dette valget ikke blir stoppet av byråkratiet når de ønsker å ta del i det norske arbeidslivet.
Jeg kan ikke annet enn å stille meg bak det som Helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Høyre, Frp, og Krf sier i en innstilling av to representantforslag:
«Norge bør tilstrebe å ha ordninger som gjør at det blir så sømløst som mulig å utdanne seg og deretter ha mulighet til arbeid på tvers av landegrensene i Europa.»
Forrige uke debatterte Stortinget nemlig to representantforslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, som begge hadde som intensjon at medisinstudenter i utlandet skal kunne komme til Norge uten å gjennomføre turnusperioder med de samme læringsmålene flere ganger.
Da må vi både kunne gi studenter autorisasjon uten at de har gjennomført turnus i studielandet, og om de har turnus fra studielandet må denne kompetansen også kunne godkjennes i det norske spesialiseringssystemet.
Det er ikke så lett å rope hurra over begrepene “utrede” og “så raskt som mulig” i samme setning.
Sine Schei, president i Ansa
Disse tiltakene ville vært gunstige både for studentene, som ville fått en mer sømløs overgang fra studie- til arbeidsliv, og for staten. At norske studenter studerer medisin i utlandet gjør at vi får internasjonal kompetanse inn i norsk helsevesen.
Samtidig står Norge nå i en fastlegekrise, og tiltakene ville sikret at nyutdannede leger kunne kommet i arbeid raskere.
Istedenfor å vedta representantforslagene, kom et flertall i komiteen frem til en tilrådning om så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes.
Det er ikke så lett å rope hurra over begrepene “utrede” og “så raskt som mulig” i samme setning. Jeg skulle gjerne sett at representantforslagene til Frp og Krf ble vedtatt i sin opprinnelige form.
Den nye tilrådningen kan absolutt legge et godt grunnlag for fremtiden, men jeg frykter at den setter problemene som finnes her og nå til side.
Jeg har likevel tro på at tilrådningen som nå er vedtatt av Stortinget kan lede til en bedret situasjon for norske medisinstudenter i utlandet. Og heldigvis opplever jeg at det i stor grad både i komiteens innstilling, og i den påfølgende debatten på Stortinget, utvises respekt for de originale forslagenes intensjon.
Dermed gjenstår det å se hvordan regjeringen følger opp utredningen. Når Kjerkol i forrige uke uttalte til Khrono at man har «et personlig [ansvar] for å orientere seg om hvordan mulighetene er for å få autorisasjon hvis man skal jobbe hjemme etter på», så undres jeg over om hun har tatt innover seg situasjonene som beskrives i artikkelen.
Studenter som drar ut sjekker naturligvis ut mulighetene for autorisasjon, men de aller fleste vil dessverre ha vanskelig for å ta høyde for regelverk som ikke enda er skrevet ved studiestart. At hun i tillegg rådet komiteen å ikke gå for noen av representantforslagene for å løse situasjonen er et spennende bakteppe å ha med seg inn i Stortingets bestilling av en utredning.
Når regjeringen nå skal utrede hvorvidt, og hvordan, praktisk tjeneste gjennomført i andre EU/EØS-land kan godkjennes opp mot det norske spesialiseringssystemet, spør jeg med Bård Hoksruds velvalgte ord:
«Betyr dette at statsråden vil utrede saken med de originale forslagenes intensjon i mente, eller betyr hennes brev til komiteen at vi går mot en ny ørkenvandring?»
Vi følger i hvert fall nøye med, og gleder oss til det som forhåpentligvis blir en løsningsorientert utredning innen utgangen av 2022.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Ingen andre har skrive avhandling om dette emnet
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats
Vurderer om studenter er skikket: — En myte at vi vil utestenge flest mulig
Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet