Debatt nicolas gibney

Internasjonalisering lønner seg

«I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.»

Kreering av dokorgradskandidater i universitetsaulaen på Universitetsplassen i Oslo.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) mener at internasjonale forskere og internasjonal forskning gir en netto gevinst for Norge. Vitenskap og kunnskap kjenner ingen landegrenser, og en erkjennelse av dette vil muliggjøre rekruttering av de beste og dyktigste forskerne til den norske universitets- og høgskolesektoren.

I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.

Internasjonal formidling av forskning kan også rette oppmerksomheten mot banebrytende forskning utført i Norge, inkludert forskning med direkte påvirkning på det norske samfunnet.

Forskere som oppholder seg i Norge vil ikke bare eksplisitt bidra til eget forskningsområde, de vil også bidra i å forme Norges fremtid gjennom arbeidet som ansatt ved norske universiteter og høgskoler, eksempelvis gjennom en aktiv rolle i utdanningen av neste generasjoner, ved deltakelse i det offentlige ordskiftet, eller gjennom en generell styrking og synliggjøring av det norske forsknings- og undervisningsmiljøet.

Videre kan forskere tidlig i karrieren som forlater akademia for en jobb i det norske arbeidslivet, bruke sin kompetanse og kunnskap i sine nye stillinger.

De fleste akademiske stillinger ved norske høyere utdanningsinstitusjoner, faste eller andre, krever også ofte erfaring fra et internasjonalt forskningsmiljø, noe som gjør inn- og utgående mobilitet av ph.d.- og postdoktorer desto viktigere. SiN mener det kan gjøres mer for å stimulere unge ikke-norske forskere til å bli i Norge etter fullført doktorgrad.

SiN mener det kan gjøres mer for å stimulere unge ikke-norske forskere til å bli i Norge etter fullført doktorgrad.

Nicolas Gibney, leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge

Potensielle insentiver spenner fra mer tilgjengelige språk- og integreringskurs til flere muligheter både innenfor og spesielt utenfor akademia for dem med doktorgrader.

Forskere som velger å forlate Norge etter fullførte ph.d.-studier eller postdoktor-arbeid, vil gjennom sin tilknytning til norske forskningsmiljø, også kunne utgjøre en fordel for norske interesser. I kraft av å ha jobbet i Norge i løpet av sin doktorgrads- eller postdoktorkarriere, vil disse forskerne ha etablert sterke nettverk i det norske forskningsmiljøet.

Disse koblingene mellom forskere bringer oppmerksomhet til forskningsområder der norsk forskning leder an, noe som kan tenkes å øke profilen til norske forskere og norske institusjoner.

SiNs oppfatning er at internasjonalisering av forskning er netto positivt. Internasjonalisering bør inkludere norske forskere tidlig i karrieren som reiser til utlandet, samt internasjonale forskere som kommer til Norge for doktorgradsstudier og postdoktor-arbeid.

SiN anerkjenner betydningen av sterke nasjonale forskningsmiljøer på spesifikke områder som eksempelvis jus, men vi mener samtidig at disse miljøene også vil dra nytte av å inkludere internasjonale forskere.

Et mer balansert forskningsmiljø på alle felt vil stimulere til mer tverrkulturelt og internasjonalt samarbeid, noe som følgelig vil øke kunnskapen fra norske institusjoner, og øke Norges internasjonale forskningsprofil.

Oppsummert:

  • Internasjonalisering er netto positivt, uavhengig om det kommer i form av økt integrering og deltakelse fra ikke-norske forskere eller fra norske forskere.

  • Det trengs mer målrettet arbeid i så henseende, både når det gjelder integrering av ikke-norske akademikere og insentiver for en akademisk karriere for norske forskere.

SiN er en paraplyorganisasjon for alle stipendiatorganisasjonene ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Organisasjonen representerer i dag omtrent 90 prosent av alle stipendiater i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 2003, og har fokus på å jobbe nasjonalt for å sikre rettighetene til stipendiater og andre yngre forskere, og samlet fremme interessene til stipendiatorganisasjonene i Norge.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS