Debatt ● 49 UiO-forskere
Med riktig ledelse vil Universitetet i Oslo bygge videre på sine styrker
49 forskere ved Universitetet i Oslo markerer støtte til Ragnhild Hennums rektorlag i det forestående valget.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Universitetet i Oslo (UiO) skal velge ny ledelse i en tid med internasjonal politisk usikkerhet og der den frie forskningen er under press. De siste årene har vært en berg-og-dalbane for UH-sektoren med kutt i basis- og forskningsbevilgninger, og den økonomiske horisonten er fortsatt tåkelagt. I UiOs valgkamp løftes det fram nye formidlere, innovasjon, bærekraftig kunstig intelligens og næringsrettet forskning som viktige løsninger for UiO.
Vi mener derimot det er vår forskning som gjør UiO til landets desidert beste universitet. Grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning er, sammen med forskerutdanning, kjerneaktiviteter som må dyrkes videre og ikke svekkes.
Derfor mener vi valgplattformen til Ragnhild Hennum sitt rektorlag er best for UiOs fremtid. Hennums lag har en bredde og nærhet til toppforskning som vil være helt nødvendig for å komme gjennom økonomiske nedgangstider uten at vi mister vår konkurranseevne på de viktigste finansieringsarenaene for fremragende forskning.
UiO er landets ledende universitet med mange internasjonalt ledende forskere, noe det har blitt fordi ledere over tid har evnet å rekruttere dyktige talenter. Disse forskerne har lykkes i å vinne konkurranseutsatte midler til grunnleggende nysgjerrighetsdreven forskning, noe som igjen lokker til seg talentfulle forskere.
Vi ser med glede på Team Hennums klare holdning til å tiltrekke seg forskere fra USA og andre land for å videreutvikle UiO som en fremragende internasjonal akademisk institusjon. En slik strategi vil føre til at UiO kan hente ytterlig konkurranseutsatte forskningsmidler.
Om vi ser på noen tall: I 2024-utgaven av Shanghai-rankingen har UiO fem fagdisipliner på topp 50-listen i verden: geofag (27), sosiologi (30), statsvitenskap (34), offentlig administrasjon (36) og utdanningsvitenskap (41). UiO er det norske universitetet som henter inn desidert mest forskningsmidler basert på eksellense-kriterier: 10 av 19 pågående SFF’er i Norge er ved UiO, og UiO har fått 39 ERC tildelinger i Horisont Europa hvor samfunnsvitenskap og humaniora dominerer med ca. 60 prosent av tilslagene (NTNU har til sammenligning 17 prosjekter).
UiO mottar totalt over 2,6 milliarder kroner i konkurranser om forskningsmidler. Til sammenligning er basisbevilgning fra Kunnskapsdepartementet (KD) ca. 6,5 milliarder kroner. Dette er tall som tydelig viser hvordan UiOs økonomi og handlingsrom er avhengig av at man opprettholder konkurranseevnen på «eksellensearenaene» både i EU og i Norges forskningsråd.
Å ikke bare beholde, men også forbedre rammene for de ledende forskningsmiljøene er helt grunnleggende for å styrke UiO.
Styringsdyktighet er da spesielt viktig siden store deler av UH-sektoren har en svekket økonomi på grunn av rammekutt og økte kostnader til lønn og drift. UiO har i tillegg økonomisk usikkerhet knyttet til det Statsbygg-eide livsvitenskapsbygget. Faren er at regjeringens åpning for bruk av det som har vært øremerkede midler til forskning gjennom stipendiatstillinger, vår fremtids forskningsfront, brukes til å dekke økonomisk underskudd. En slik løsning vil redusere konkurranseevnen om forskningsmidler, og man går inn i en selvforsterkende negativ utvikling.
Rektorlaget til Hennum stiller her i en særstilling, med en tydelig profil og en strategisk ledelse for å utvikle UiOs fremragende grunnforskning som del av det norske og europeiske forskningssystemet.
Om hele UiO skal utvikles i krevende tider, er det behov for en ledelse som har demonstrert styringsdyktighet og har god kjennskap til alle deler av UiO. Rektorlaget til Hennum dekker UiO bredt, med rektorkandidat Ragnhild Hennum fra Det juridiske fakultet og prorektorkandidat Bjørn Jamtveit fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN). Hennum har bred ledererfaring fra UiO, blant annet som prorektor og viserektor, og vil bli vår andre kvinnelige rektor etter Lucy Smith (1993-1998). Jamtveit er forskningsdekan ved MN der han har ledet strategiske satsinger innen bærekraft og kvanteteknologi, og en fremragende forsker med flere utmerkelser deriblant ERC-Advanced grant og leder av et SFF senter. Sammen med Hennum og Jamtveit stiller viserektorkandidatene Mathilde Skoie fra Det humanistiske fakultet, Berit Karseth fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Jens Petter Berg fra Det medisinske fakultet.
Rektorlaget til Hennum er således meget godt og balansert sammensatt, som dekker hele bredden av UiO. Dette laget har samtidig spisskompetanse til å opprettholde og videreutvikle UiOs styrker i en tid som vil bli krevende både økonomisk og med hensyn til akademiske verdier. De siste tjue årene har UiO vært styrt av en rektor fra MN eller Det medisinske fakultet. Tiden er nå inne for UiO å bli representert av en rektor fra et av sine andre fakulteter.
Innlegget er signert av følgende 49 UiO-forskere:
Andreas Carlson, professor i matematikk, ERC prosjektleder
Nils Chr. Stenseth, professor i biologi, SFF-leder og ERC prosjektleder
Mariel Aguilar-Støen, professor i samfunnsgeografi, Senter for utvikling og miljø
Özgü Alay-Erduran, professor i informatikk
Ole Andreassen, professor i medisin, SFF-leder
Mahmood Amiry-Moghaddam, professor i medisin
Marianne Bathen, førsteamanuensisi i fysikk
Linda Bergersen, professor i fysiologi, tidligere forskningsdekan
Elin Lerum Boasson, professor i statsvitenskap
Inga Bostad, professor i filosofi, tidligere viserektor og prorektor
Mats Carlsson, professor i astrofysikk, SFF-leder og ERC prosjektleder
Hans Kristian Kamfjord Eriksen, professor i astrofysikk, ERC prosjektleder
Evandro Fang, førsteamanuensis i medisin
Ingrid Lossius Falkum, professor i filosofi og lingvistikk, ERC prosjektleder
Marianne Fyhn, professor i biologi
Håkon Glørstad, professor i arkeologi, tidligere direktør ved Kulturhistorisk museum
Svein-Erik Hamran, professor i teknologisystemer, SFI-leder
Hanne Hagtvedt Vik, professor i historie
Dag Haug, professor i gresk, latin og lingvistikk
Åslaug Helland, professor i medisin
Are Skeie Hermansen, professor i sosiologi, ERC prosjektleder
Dag Olav Hessen, professor i biologi
Jørn Hurum, professor i paleontologi
Sofie Høgestøl, førsteamanuensisi offentlig rett
Kjetill Jakobsen, professor i biologi
Finn-Eirik Johansen, professor i biologi, tidligere forskningsdekan
Andreas Max Kaab, professor i geofag, ERC prosjektleder
Arne Klungland, professor i medisin, SFF-leder
Mathis Korseberg Stokke, professor i medisin
Arne Ola Lervåg, professor i pedagogikk, SFF-leder
Øystein Linnebo, professor i filosofi, ERC prosjektleder
Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk, SFU-leder
Kent-Andre Mardal, professor i matematikk, ERC prosjektleder
Anne Moen, professor i medisin, leder IHI public-private partnership
Daniel Naurin, professor i statsvitenskap
Tore Nilssen, professor i samfunnsøkonomi, tidligere forskningsdekan
Hedvig Nordeng, professor i farmasi, ERC prosjektleder
Stephan Oepen, professor i informatikk, tidligere instituttleder
Unni Olsbye, professor i kjemi, SFI-leder og ERC prosjektleder
François Renard, professor i geofysikk, ERC prosjektleder
Anne Birgitte Rønning, professor i litteraturvitenskap
Preet Bano Singh, førsteamanuensisi odontologi
Harald Stenmark, professor i medisin, SFF-leder og ERC prosjektleder
Trude Storelvmo, professor i geofysikk, ERC prosjektleder
Vibeke Blaker Strand, professor i offentlig rett, tidligere prodekan
Trond Torsvik, professor i geofysikk, SFF-leder og ERC prosjektleder
Stine Marie Ulven, professor i medisin
Tiril Willumsen, professor i odontologi, tidligere dekan
Kjetil Lysne Voje, førsteamanuensisi i biologi, ERC prosjektleder
