Debatt ● Karl Øyvind Jordell
Mangel på og import av akademikere
Karl Øyvind Jordell gjør opp status for søkertallene til høyere utdanning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Khrono rapporterer 6.2. om nedgang i søkningen til
historie og engelsk, i et innlegg dagen før skriver Stølen, Borg og Almlid om
behovet for teknologer og realister, 1.2. omtales nedgang i søkning til
norskfaget. Jeg mener å ha registrert bekymring for fransk og tysk, og vi
mangler bl a sykepleiere og lærere.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Mot denne bakgrunnen har jeg sett på søkningen til høyere utdanning de to siste årene, slik den fremstilles i de såkalte faktanotatene fra Samordna opptak.
Av de fagområder som økte i 2021, var jus i en særstilling, med en økning på 37,4 prosent. Fem fag-grupper økte med mer enn den generelle økningen, som var på 2,2 prosent: Øk.adm, mediefag, landbruk, språk og teknologiske fag økte med fra 8 til 4 prosent.
I 2022 var det en generell nedgang i søkningen på 12,4 prosent. Tre faggrupper sank bare med 3-6 prosent: Øk.adm, teknologiske fag og informasjonsteknologi. Fem fag-grupper sank med 10-11 prosent, altså litt mindre enn den generelle nedgangen: Idrett, estetiske fag, realfag, lærerutdanninger og landbruk. Jus hadde da en nedgang på 16 prosent.
To faggrupper har altså hatt relativ fremgang i begge årene: Øk.adm og teknologiske fag; dessuten landbruk, som imidlertid bare har 600 studieplasser.
Med referanse til bekymringsmeldingene synes det altså som situasjonen ganske god hva angår ingeniører, selv om det selvfølgelig er mulig at forbedringen skjer med utgangspunkt i et for lavt nivå. At økonomisk-administrative fag tiltrekker seg mange, kanskje for mange, mener jeg har vært en langvarig tendens. Jeg ville anta at Almlid kan gjøre noe her, ved å dempe lønnsveksten for økonomer, og øke den for ingeniører og sivilingeniører.
De oppgitte tallene er for såkalte førstevalgsøkere. Jeg har ikke oversikt over det faktiske frammøtet til studier, bortsett fra lærerutdanning, hvor det ifølge Khrono i år sank til ca 75 prosent, etter å ha ligget på drøye 90 i mange år.
I den store sammenhengen kommer en gruppe lærere, nemlig småskolelærere, i en gruppe for seg. Vi kan nemlig importere yrkesutøvere i nesten alle grupper som er nevnt ovenfor, inklusive sykepleiere, samt realfagslærere og fremmedspråklærere på høyere klassetrinn. De lærere som har ansvaret for den første lese- og skriveopplæringen kan vi imidlertid ikke importere, med mulig forbehold for svensker som behersker svorsk. Men de mangler lærere i Sverige også. Og danskene snakker for utydelig til at man kan slippe dem løs på førsteklassinger.
