Mange endringer på gang i kunnskapssektoren i 2024

I løpet av 2024 må universiteter og høgskoler tilpasse seg et nytt finansieringssystem som trer i kraft 1. januar 2025, de må forholde seg til endringer i forskningssystemet og det blir nye opptaksregler.

Profesjonsfagene får en egen melding og det blir en rekke nye lover gjeldende for universiteter og høgskoler.

2024 byr på mye nytt for kunnskapssektoren.

Ny universitets- og høgskolelov

I februar skal Stortinget behandle nye forslag i universitets- og høgskoleloven. Utdannings- og forskningskomiteen leverer sin innstilling 30. januar, og loven skal behandles 6. februar, slik tidsskjema fra Stortinget nå ser ut.

I forslaget til ny lov, som regjeringen la fram i juni 2023, ble det foreslått at nedlegging av studiesteder skal gjøres av Kongen i statsråd i stedet for at universiteter og høgskoler kan gjøre det selv. Dette var forslaget regjeringen møtte mest motstand på ifølge høringsinnspillene til lovforslaget. 

Regjeringen foreslo også å myke opp regelen om to sensorer på alle eksamener. Dette ble foreslått av Solberg-regjeringen og vedtatt i 2021, mot sterke protester fra de fleste universitetene og høgskolene. Dagens regjering utsatte ikrafttreden og modererte forslaget. De foreslo en løsning der to sensorer kun skal brukes til: 

• Bacheloroppgaven eller lignende selvstendige arbeid på lavere grad.
• Eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer.
• Ikke-etterprøvbare eksamener, slik som muntlig eksamen og eksamener i utøvende kunst.

Til behandling i Stortinget i februar ligger også forslag til tiltak som skal få ned andelen midlertidige stillinger. Ett av dem er at det ikke åpnes for midlertidige stillinger når institusjonens kompetansebehov er langvarig.

LES OGSÅ

Ola Borten Moe varsler klarere retningslinjer om selv­plagiering

Før han gikk av som statsråd varslet Ola Borten Moe en annen tilnærming til såkalt «selvplagiat», altså gjenbruk av eget arbeid. Gjenbruk av upublisert arbeid, og arbeid som ikke har gitt uttelling, skal framover ikke regnes som fusk, er forslaget.

Skjebneår for Forskningsrådet 

Kunnskapsdepartementet er godt i gang med en melding om forskningssystemene, og finansiering av forskning. I den forbindelse har de bedt om innspill fra hele kunnskapssektoren om Forskningsrådets rolle og funksjon, også ofte kalt systemmeldingen.

Mange ved universiteter og høgskoler er urolige for hva som kan komme. 

LES OGSÅ

Borchs «hemmelige» rådgivere: — Blir urolig for hva slags makt denne gruppa har

Egil Kallerud, Bo Sarpebakken og Espen Solberg i Nifu, har i bladet Forskningspolitikk analysert anslåtte bevilgningene til forskning og utvikling i statsbudsjettet for 2024. Kallerud fra Nifu er også en del av gruppen med «hemmelige rådgivere» som Sandra Borch benyttet seg av i en møteserie høsten 2023.

Nifu-forskerne slår i sin artikkel fast at det ikke er vekst i bevilgningene gjennom Norges forskningsråd, og at Forskningsrådets bevilgninger har hatt en nedadgående trend i flere år, og får omtrent nullvekst i 2024.

— Siden 2019 har Forskningsrådets andel av de samlede forskningsbevilgningene gått ned fra 26 til 22 prosent, peker Nifu-forskerne på. De peker også på at flere års kutt i Forskningsrådets virksomhetsbudsjett videreføres i 2024 med en ytterligere reduksjon på 42 millioner kroner. 

I statsbudsjettet for 2024 varsles det også at Forskningsrådet fra 2025 skal gå over til bruttobudsjettering. 

Omlegging av finansiering — fra 1. januar 2025

Våren 2023 kom regjeringen med sin utsynsmelding. Ett element her var forslag il endringer i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. De ble videre konkretisert da forslag til statsbudsjett for 2024 kom i oktober. Endringene trer først i kraft fra 1. januar 2025, men noen endringer har regjeringen forskuttert.

— Dette må vi jobbe mye med internt, for vår interne budsjettmodell ligger veldig nær tildelingen fra myndighetene. En stor sak for oss nå, sier NMBU-rektor Siri Fjellheim, i et ferskt intervju med Khrono.

— Også for oss betyr det nye finansieringssystemet at vi må rigge oss annerledes internt fram mot 2025, sier USN-rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson i samme intervju.

Forskutteringen fra regjeringen forklarer departementet slik i statsbudsjettet for 2024: «Utteljinga i 2024 er berekna basert på eit treårig gjennomsnitt, slik at ikkje tilfeldige variasjonar i dei årlege resultata skal gi utslag i det varige løyvingsnivået for institusjonene framover.»

Det vanlige er at det er resultatet fra to år før som påvirker hva du får utbetalt. For budsjettet i 2024 skulle det være resultatet for 2022 som lå til grunn, men nå legger departementet til grunn resultatene fra 2020—2022. En overraskende endring som slår hardt ut for Universitetet i Stavanger (UiS).

statsbudsjettet

Snikinnfører ny finansiering. Stavanger taper, Bergen vinner

Martin Tjelta ved UiS forteller at mange har etterlyst gode beregninger fra departementet på hvordan det nye systemet vil slå ut. 

— Det har vi fortsatt til gode å få se. Regjeringen vil ha tillitsreform, det ser ut til at vi må minne dem om at tillit må gå begge veier, sa Tjelta til Khrono da statsbudsjettet ble lagt fram.

Profesjonsmeldingen

Regjeringen vil denne våren legge frem en melding til Stortinget om profesjonsutdanningene med særskilt vekt på de rammeplanstyrte lærer-, ingeniør- og helse- og sosialfagutdanningene.

Slik det heter i den generelle delen av tildelingsbrevene for universiteter og høgskoler.

I sin omtale av meldingen trekker regjeringen fram at de satser på gode velferdstjenester nær folk. 

innspillsmøte

Dette vil Ola Borten Moe med profesjons­meldinga

— Sviktende rekruttering, og utfordringer knyttet til praksis i lærerutdanningene og noen av helse- og sosialfagutdanningene, krever at institusjonene prioriterer disse utdanningene. Utdanningene skal ha høy kvalitet, være tett koblet til praksisfeltet og tilbys i hele landet. Universitetene og høgskolene har et ansvar for å øke rekrutteringen, skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2024.

Opptaksutvalget

Våren 2024 vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget med et samlet forslag til nytt opptakssystem til universiteter og høyskoler. Meldingen er en direkte oppfølging av NOU 2022: 17 Veier inn — ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. 

LES OGSÅ

Varsler opprydning til våren: -— Kan ikke bruke årevis på å ta opp fag

Høsten 2023 søkte fire universiteter og høgskoler om fritak på opptakskrav til lærer- og sykepleierutdanning.

De fikk nei fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.

— Vi har kommet til at det riktige er å avslå disse søknadene om dispensasjon nå. Om få måneder skal jeg legge fram en stortingsmelding om opptakssystemet. Opptaksutvalget, som vi bygger stortingsmeldingen på, foreslo å fjerne alle nivåkrav. Det skal vi ta stilling til i stortingsmeldingen og det er derfor ikke hensiktsmessig å sette i gang forsøk om dette nå, sa Borch om avslaget 20. desember 2023.

opptak

Solid støtte til å droppe alders- og kjønnspoeng

Borch la til at hun mener det viktigste nå er å lande en langsiktig løsning for opptakssystemet vårt.

— Vi har som mål å legge fram et helhetlig system, som er mest mulig rettferdig og forutsigbart, som gjør at ungdommene våre kommer seg raskt i gang med utdanning og jobb og som er tilpasset de samfunnsutfordringene vi nå står overfor, sa Borch.

Et sentralt forslag i meldingen, og som de fleste i høringsrunden støttet opp om, er å dele opptaket i en kvote der kun karakterer fra videregående skole teller, og en annen kvote som er basert på en opptaksprøve.

Det skal ikke være mulig å forbedre karakterer fra videregående skole, og alle tilleggspoeng, blant annet alderspoengene, skal bort. Det gjelder også kjønnspoeng, som foreslås erstattet av kjønnskvoter.

Spesielle karakterkrav, blant annet i matematikk, og norsk på grunnskolelærer- og sykepleierutdanningene foreslås også fjernet.

Les også:

• Rapporten fra opptaksutvalget
• Her finner du alle høringssvarene

Ny rektor ved NTNU

Rett før jul trakk rektor for Norges største universitet, NTNU, Anne Borg, seg fra sin stilling etter å ha fått kritikk for å refse utspill og synspunkter fra sine egne forskere. 

I kjølvannet av den dramatiske avgangen har nå de største fagforeningene ved NTNU bedt om at universitetet går tilbake til valgt rektor, heller enn ansatt, ifølger Universitetsavisa. 

Styremedlem tok opp samme spørsmålet da Gunnar Bovim brått trakk seg som rektor og Anne Borg ble ansatt, men den gangen var det ikke gehør for et slikt forslag. 

LES OGSÅ fra 2019

NTNU-styret skal diskutere overgang til valgt rektor

Det vil også bli fulgt nøye med på hvem som søker seg til og hvem som blir rektor for landets største universitet.

Hvis ingen andre ekstraordinære situasjoner oppstår er dette det eneste planlagte rektorskiftet i sektoren i 2024,

Og blir den nye rektoren ved NTNU en kvinne, oppnår man for første gang et flertall kvinnelige rektor ved statlige universiteter og høgskoler.

likestilling

Kvinnerekord i rektorstolen