LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
opptak
Solid støtte til å snu opp ned på opptaksreglene
Universitetene og høgskolene er gjennomgående positive til opptaksutvalgets omfattende forslag til forenkling av opptakssystemet.
Publisert
Sist oppdatert
Opptaksutvalgets utredning «Veier inn — ny modell for opptak til universiteter og høgskoler» ble lagt fram 1. desember og har nå vært på høring.
Khrono har lest høringssvarene til de 21 statlige universitetene og høgskolene. Samtlige sier at det trengs en kraftig forenkling av opptaksreglene og er i hovedsak positive utvalgets mange forslag.
Et sentralt forslag er å dele opptaket i en kvote der kun karakterer fra videregående skole teller, og en annen kvote som er basert på en opptaksprøve.
Det skal ikke være mulig å forbedre karakterer fra videregående skole, og alle tilleggspoeng, blant annet alderspoengene, skal bort. Det gjelder også kjønnspoeng, som foreslås erstattet av kjønnskvoter.
Spesielle karakterkrav, blant annet i matematikk, og norsk på grunnskolelærer- og sykepleierutdanningene foreslås også fjernet.
Les også:
Utvalget får ros
Universitets- og høgskolerådet (UHR) roser utvalget for solid arbeid og sier at forslagene er på linje med det de selv tidligere har spilt inn.
I høringssvaret sier UHR at den største utfordringen i dagens opptakssystem er alle tilleggspoengene, inkludert alderspoeng og poeng for utført førstegangstjeneste.
— Det er viktig for UHR at de elevene som ikke presterer godt på videregående fortsatt skal ha en mulighet til å komme inn i høyere utdanning. En opptaksprøvekvote vil gi en slik mulighet, heter det i uttalelsen fra universitetene og høgskolenes interesseorganisasjon.
Glad for at det blir endringer
Sunniva Whittaker, leder for UHR og rektor ved Universitetet i Agder, forteller at sektoren har hatt en god dialog med opptaksutvalget underveis og har også kommet med skriftlige innspill underveis, mens utvalget har jobbet.
— Derfor er det ikke så overraskende at utvalgets hovedforslag har bred støtte hos universiteter og høgskoler, sier hun til Khrono.
Hun legger til at også universitetene og høgskolene har sett med bekymring på dagens opptakssystem, som har medført at potensielle studenter har kommet sent i gang med sine studier, og at for mange har brukt for mye tid på å forbedre sine karakterer fra videregående, eller rett og slett ventet på flere alderspoeng.
— Både studentene selv og samfunnet vil tjene på at dagens system endres. Vi synes det er bra at man ikke skal kunne ta opp og forbedre karakterer fra videregående, men det er helt nødvendig at dette understøttes med en alternativ opptaksvei, slik man foreslår med opptaksprøve. Ikke alle er like modne når de går gjennom den videregående skolen, sier Whittaker.
Hun mener det er svært viktig at man tar seg god tid når det nye opptakssystemet blir innført slik at reglene er forutsigbare og klare for søkerne. Samtidig trekker hun fram at det er veldig viktig at man følger nøye med når nye regler er innført, med tanke på konsekvenser.
— Det er svært viktig at prinsippet om lik rett til utdanning blir bevart. Det betyr at man må følge nøye med tanke på eventuelle uheldige geografiske eller sosiale eller kjønnsmessige forskjeller skulle oppstå i kjølvannet av de nye reglene, sier Whittaker.
Ja til opptaksprøve
Både UHR og universitetene og høgskolene er i utgangspunktet positive til å innføre en opptaksprøve. Men de mener det må utredes nærmere hvordan prøven skal utformes og organiseres, blant annet hvor mange ganger prøven kan tas, kostnader for den enkelte og samfunnet, blant annet til utvikling og gjennomføring av prøven.
Flere utdanningsinstitusjoner anbefaler i sine høringssvar å se til Sverige og erfaringene der med högskoleprovet, som tas av nesten 100.000 svensker årlig. Opptaksutvalget foreslår å sette av 80 prosent av studieplassene til karakterkvoten og 20 prosent til opptaksprøve.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) skriver at muligheten for «a second chance» bør styrkes og foreslår å sette av opptil 30 prosent av studieplassene i kvoten for opptaksprøve.
USN mener at prøven må teste både fagkunnskap fra videregående skole og mer generiske ferdigheter som norsk og engelsk språkforståelse, tallforståelse, akademisk skriving og lesing, heter det. Universitetet foreslår også at det skal være mulig å få finansiert et forkurs til nasjonal opptaksprøve.
Ønsker å beholde realfagspoeng
NTNU mener det vil være uheldig å fjerne realfagspoengene fra videregående skole, fordi det kan gjøre det mindre attraktivt for elevene å velge realfag som oppleves som krevende fag der det er vanskelig å oppnå toppkarakter.
— Spesielt vil vi peke på at dersom enda færre elever velger programfagene matematikk for realfag, fysikk og kjemi kan det på sikt bli vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall studenter til å dekke det store samfunnsbehovet for kandidater fra teknisk-naturvitenskapelige utdanninger, skriver NTNU.
Også Høgskulen på Vestlandet peker på dette og sier at dersom realfagspoengene fjernes, må de erstattes av andre insentiver for å sikre at rekrutteringen til ingeniørutdanningene ikke svekkes ytterligere.
Universitetet i Bergen (UiB) ønsker å beholde ordningen med poeng både for språk og realfag og er bekymret for at færre elever skal velge disse fagene hvis poengene bortfaller. Spesielt er UiB bekymret for at andelen som velger full fordypning i realfag skal gå ned.
Uenighet om karakterkrav
I opptaksutvalgets modell er dagens karakterkrav i enkelte fag fjernet, for eksempel norsk- og mattekrav for å komme inn på grunnskolelærer- og sykepleieutdanninger.
Det er på dette punktet det er størst uenighet i sektoren. Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Molde uttrykker bekymring for konsekvensene av å fjerne språkkrav.
Høgskulen i Volda argumenterer både for og mot å fjerne disse kravene, men heller mot at de ønsker å beholde dem.
Universitetet i Bergen og NTNU støtter ikke forslaget om å fjerne disse nivåkravene, som universitetet ser som viktige faglige minstekrav for de aktuelle utdanningene. En løsning som UiB peker på kan i stedet være å teste søkernes faglige nivå gjennom opptaksprøver.
Norges handelshøyskole (NHH) ønsker å beholde nivåkravene og påpeker at det er behov for å sette spesielle opptakskrav for å sikre nødvendige faglige forutsetningene i enkelte studier.
Universitetet i Oslo støtter på sin side å fjerne de spesielle karakterkravene, og er enig med utvalget i at slike spesielle krav forutsetter at det er mulig for søkerne å forbedre fag som privatist. I utvalgets modell med en karakterkvote og en opptaksprøvekvote er det ikke mulig å forbedre karakterene som privatist.
UiO foreslår i stedet at nivåkrav kan erstattes av innholdskrav, for eksempel at man kan kreve programfag i matematikk i stedet for å kreve karakteren 4 i fellesfaget i matematikk.
Ved Høgskolen i Østfold er de usikre på om det er noen god idé å fjerne de spesielle karakterkravene, blant annet er det bekymring for konsekvensene det kan få for gjennomstrømmingen på sykepleierutdanningen. Dette er spesielt knyttet til medikamentberegning, som mange studenter sliter med. Høgskolen påpeker at andelen som består dette emnet har økt etter innføringen av karakterkrav i matematikk.
Tja til kjønnskvoter
Forslaget om kjønnskvoter får støtte av flere som uttaler seg om dette, men Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ønsker heller at kjønnsbalanse i utdanninger og yrkesliv skal være et nasjonalt ansvar. Altså at det ikke skal være opp til institusjonene å sette kjønnskvoter.
— USN mener sektorens autonomi bør settes til side, slik at kjønnsbalansen kan sees i en overordnet og nasjonal sammenheng der både utdanning og yrkesutøvelse inngår i vurderingen, heter det.
Også UiT mener at departementet bør bestemme disse kvotene, og bare der det er gjort en konkret vurdering av behovet.
NTNU mener at hvis det skal innføres kjønnskvoter, så må det være regler og mekanismer som sikrer at det ikke blir stor ubalanse i faglig nivå mellom studentene som kommer inn gjennom kvoten og øvrige studenter på studiet. Dette er et poeng som går igjen i flere høringsuttalelser.
