forskningsrådet

Kritisk til «hemmelig» arbeidsgruppe: — Blir urolig for hva slags makt den har

Dette er arbeidsgruppa som skal diskutere Forskningsrådets fremtidige rolle. Topper i sektoren er kritiske til sammensetningen og prosessen.

Øverst f.v.: Bjørn Erik Reinseth (Forskningsparken), Kristin Misund (Borregaard), Joakim Appelquist (det svenske Regeringskansliet), Terje Lohndal (NTNU) og Egil Kallerud (tidl Nifu). Nederst f.v.: Camilla Stoltenberg (Norce), Maria-Theresa Norn (Århus universitet), Heidi Ormstad (Universitetet i Sørøst-Norge), Jon Rune Nielsen (Nilu) og Kristin Weidemann Wieland (KS). Bjørn Erik Reinseth og Kristin Misund meldte forfall på det første møtet, deres varaer møtte for dem.
Publisert Sist oppdatert

— Jeg aner ikke hva denne gruppa gjør. Det bekymrer meg. Dette er ikke transparent. Finner man dette på nettet? Kan jeg lese meg opp på hva denne skal gjøre? Da blir jeg litt urolig for hva slags makt denne gruppa har, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

I 2025 kommer en stortingsmelding om forskningssystemet i Norge, har regjeringen varslet. Meldingen, ofte kalt «systemmeldingen», skal blant annet gjennomgå Forskningsrådets rolle og oppgaver.

I den forbindelse har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe på ti personer som skal diskutere Forskningsrådet i tre møter før jul. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) leder møtene. Temaet er «hvilke roller og funksjoner Forskningsrådet bør ha framover», opplyser Kunnskapsdepartementet til Khrono. Første møte var mandag forrige uke. 

Svensk byråkrat og dansk statsviter

I gruppa på ti er bare to fra den norske universitets- og høgskolesektoren, nemlig prodekan og professor i engelsk Terje Lohndal ved NTNU og viserektor Heidi Ormstad ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Ellers har gruppa blant annet en svensk forskningsbyråkrat som jobber med en omlegging av det svenske forskningssystemet. 

FAKTA

Dette er arbeidsgruppa

 Deltakere i møteserie om Forskningsrådets rolle og funksjoner i det norske forskningssystemet:

 

  • Joakim Appelquist (utredningssekreterare, Regeringskansliet, Sverige, avdelingssjef Vinnova)
  • Bjørn Erik Reinseth (adm. dir.  Forskningsparken)
  • Kristin Misund, FoU-direktør i Borregaard
  • Egil Kallerud (pensjonist og tidligere forsker ved Nifu)
  • Terje Lohndal (Prodekan for forsking og formidling, NTNU, professor i engelsk)
  • Jon Rune Nielsen (adm. dir.. klima- og miljøinstituttet NILU) 
  • Maria-Theresa Norn (seniorforsker ved Institutt for statsvitenskap, Århus universitet og Danmark Tekniske Universitet)
  • Heidi Ormstad (viserektor for forsking, innovasjon og internasjonalisering, Universitetet i Sørøst-Norge, professor i biomedisin)
  • Camilla Stoltenberg (direktør Norce, professor II UiB og direktør i FHI fra 2012 til 2023)
  • Kristin Weidemann Wieland (direktør for forskning, innovasjon og digitalisering kommuneorganisasjonen KS)

Her er en dansk statsviter, FoU-direktør Kristin Misund i industrikonsernet Borregaard, forskningsdirektør i kommuneorganisasjonen KS Kristin Weidemann Wieland og Norce-direktør Camilla Stoltenberg (se faktaboks).

Khrono har kontaktet rektorene ved Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), som representerer 32 universiteter og høgskoler. 

De visste lite om hvem som sitter i gruppa før Khrono da tok kontakt. 

— Jeg blir litt nervøs 

— Så jeg blir litt nervøs når du forteller meg dette. Jeg blir litt urolig for hva som foregår og hva slags prosesser som ligger til grunn for en eventuell gjennomgang av Forskningsrådet. Dette er rett og slett rart, sier Svein Stølen.

Han sier han savner internasjonale toppforskere i gruppa, blant annet innenfor medisin og realfag.

UiO-rektor Svein Stølen.

FAKTA

Systemmeldingen

  • I sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023—2032) varslet regjeringen at den skal» foreta en gjennomgang av Forskningsrådet og dets roller og funksjoner i det norske forskningssystemet.»
  •  Blant annet basert på denne skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om forskningssystemet våren 2025. «Meldingen skal se de forskningsutførende sektorene i sammenheng med hverandre og med Forskningsrådets funksjoner», står det i langtidsplanen.
  • Tidligere forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) gjorde det i mai i fjor klart at det er uaktuelt å dele opp Forskningsrådet, men har sagt at «vi skal ha et sterkt og kompetent forskningsråd».

— Jeg synes det er veldig uheldig at det er så få fra universitets- og høgskolesektoren i den gruppa. Dette angår jo oss i aller høyeste grad. Jeg har en sterk forventning om at vi, som institusjoner, blir koblet tettere på i prosessene, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

Hun skulle også ønske at Kunnskapsdepartementet la ut informasjon om prosessen og aktørene. 

— Jeg skulle gjerne sett at vår sektor var bedre og bredere representert. For det ligger jo i kortene at utfallet vil ha meget stor betydning for vår sektor, sier UHR-leder Sunniva Whittaker, som til daglig er rektor ved Universitetet i Agder.

 Dette diskuterte de

Kunnskapsdepartementet har ikke gått aktivt ut med noe informasjon om gruppa, og det ligger ikke informasjon om den på departementets nettside.

Khrono har imidlertid fått innsyn i skriftlig informasjon gitt til møtedeltakerne. Der går det fram at det første møtet fant sted mandag 9. oktober i Kunnskapsdepartementets lokaler.

Gruppa diskuterte blant annet balansen mellom bevilgninger gjennom Forskningsrådet og direkte bevilgninger. Hvordan sikre at Forskningsrådet støtter de beste prosjektene, var et annet hovedspørsmål (se faktaboks).

FAKTA

Dette diskuterte gruppa i det første møtet:

Problemstillinger til diskusjon i det første møtet:

 

1. Bevilgninger til grunnleggende forskning og fremragende fagmiljøer fordeles

dels gjennom Forskningsrådet og dels gjennom direkte bevilgninger. Hvordan

skal disse kanalene balanseres og brukes framover?

a. Er dagens fordeling mellom de to kanalene god, eller bør den justeres?

b. Hvilke deler av kvalitetsutviklingen bør forskningsmiljøene ta ansvar for selv

og hva bør Forskningsrådet ivareta? Og hvordan virker bevilgningene fra

andre kanaler inn, ikke minst fra EU og ERC?

c. I hvilken grad skal midler fra Forskningsrådet kreve medfinansiering fra

institusjonene?

 

2. Hvordan sikrer vi at Forskningsrådet støtter de beste prosjektene?

a. I hvilken grad skal Forskningsrådet vektlegge mål om kvalitet i bredden versus

å utvikle flere verdensledende fagmiljøer

b. Skal kvalitetsvurderingene skje på tvers av disipliner, sektorer og tema, eller

være mer forskerstyrt og organisert etter disipliner?

c. Hvordan kan støtte til grensesprengende, høyrisikoforskning forenes med krav

til ansvarlig bruk av offentlige midler?

 

3. Er det behov for andre mekanismer eller kilder som kan støtte grunnleggende

forskning i Norge?

a. Hvilke behov og muligheter skal eventuelle nye mekanismer rette seg mot?

b. Hvordan skal eventuelle nye mekanismer organiseres og finansieres?

Kilde: Program for møte 9. oktober, Kunnskapsdepartementet 

— Vi har ikke blitt informert 

Sunniva Whittaker sier det er vanskelig å være uenig med Svein Stølen når han sier at prosessen ikke har vært transparent.

— Vi har ikke blitt informert eller blitt bedt om råd på forhånd.

Carina Hundhammer, som er daglig leder for forskningsalliansen Norin, sier generelt:

 — Vi som institutter har litt problemer med å se hva regjeringens prosjekt med systemmeldingen er. Og så gjør de det veldig stykkevis og delt. Og da blir enkeltinitiativ som dette litt vanskelig å se helheten av, selv om vi selvfølgelig setter pris på at miljøer blir invitert til dialog. Jeg er enig med Svein Stølen i at det er litt lite transparent og helhetlig.

Institusjonene har blitt invitert til å komme med skriftlige innspill.

 — Ja, det er riktig. Men jeg mener et forskningsuniversitetet som Universitetet i Oslo bør ha en sterk stemme i en slik prosess. Hvis det er via et skriftlig innspill, som man sikkert har fått flere hundre av, er jeg redd for at det drukner, sier Svein Stølen. 

Slik svarer departementet

Til Khrono skriver Kunnskapsdepartementet at bakgrunnsmaterialet til disse møtene vil bli lagt ut på regjeringens nettside. 

Det opplyser videre at gruppa er satt sammen for å belyse Forskingsrådets funksjoner og roller bredest mulig. Derfor er det deltakere fra forskningsmiljøer, næringsaktører, kommuneorganisasjonen KS og andre relevante nordiske miljøer.

Departementet har også fått inn over 80 skriftlige innspill om Forskningsrådet til den kommende stortingsmeldingen. Det har sammenfattet disse og skal diskutere dem med arbeidsgruppa.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) har liten forståelse for kritikken.

— Her synes jeg at det kokes suppe på en lovlig tynn spiker. Denne arbeidsgruppa skal delta i totalt tre dialogmøter med statsråden for å diskutere innspillene som har kommet. Gruppa har ingen formell myndighet, men hensikten er å være en sparringpartner for å kunne gå i dybden i noen aktuelle problemstillinger, sier han.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel

Videre mener han det er naturlig å begrense antall møtedeltakere for å få gode diskusjoner. De tre møtene er en begrenset del av prosessen, framhever statssekretæren. 

— Statsråden har siden dag én prioritert å reise rundt i hele landet for å snakke med rektorer ved universiteter og høgskoler, og de vil få mer enn nok anledninger til å fremme sine synspunkter i denne prosessen. Vi jobber grundig, helhetlig og åpent med systemmeldingen, og lytter til innspillene vi får fra både akademia og andre deler av samfunnet.

— En fin diskusjon

NTNU-professor i engelsk lingvistikk Terje Lohndal sier til Khrono at Kunnskapsdepartementet spurte om han ville delta i gruppa for flere måneder siden. 

— Mitt inntrykk var at statsråden ønsket en slags tenketank for å få en litt annen type innspill enn man får fra institusjonene som, naturlig nok, er veldig preget av sitt ståsted, sier Lohndal, som er prodekan for forskning og formidling ved sitt fakultet. 

Bilde av Terje Lohndal som snakker under konferanse
Terje Lohndal

Han sier han oppfattet at de ble oppfordret til å tenke høyt om hvordan forskningssystemet kan bli enda bedre, særlig knyttet til Forskningsrådet.

— Det er kanskje en litt ny og annerledes måte å gjøre det på. Om det er vellykket, får vi se når vi er ferdige med det. Men det er jo ikke overraskende at mange har en mening om sammensetningen. Mange ville nok sett at ens egen institusjon var representert, og så videre. Det er risikoen ved å gjøre slike ting, sier Lohndal, som ikke synes det er naturlig at han kommenterer kritikken.

På det første møtet diskuterte deltakerne tre hovedspørsmål (se faktaboks).

 — Jeg synes det var en fin diskusjon, sier Lohndal. 

Powered by Labrador CMS