Statsbudsjettet

Ekspert om statsbudsjettet: Bedre enn fryktet, verre enn det ser ut

Det er flere ting i regjeringens budsjettforslag som gjør det dårligere for universitetene og høgskolene enn ved første øyekast, sier forskningsleder Espen Solberg i NIFU.

Espen Solberg i NIFU hadde lave forventninger til forslaget til statsbudsjett, men det var bedre enn han hadde fryktet. Samtidig ligger det skjulte kutt i forslaget.
Publisert Sist oppdatert

Hvert år gir forskningsinstituttet Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) ut en analyse av statsbudsjettet for forskning og høyere utdanning.

— I veldig korte karakteristikker er det bedre enn fryktet, men verre enn det ser ut, oppsummerte forskningsleder Espen Solberg under en presentasjon han holdt på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar tirsdag.

Han minnet om at forventningene til statsbudsjettet var svært lave i sektoren.

— Og det har ikke vært noen dramatiske kutt eller noen ekstremt store eller dramatiske grep, sa han.

Han sa at for eksempel rammebevilgniπngene til universiteter og høyskoler i stor grad videreføres i budsjettforslaget.

Skjulte kutt i budsjettet

På den annen side gjør regjeringens anslag for lønns- og prisvekst at budsjettet er dårligere enn det ser ut, mener Solberg.

I nasjonalbudsjettet anslår regjeringen en prisvekst på 2,8 prosent, som er betydelig lavere enn anslagene til både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

Og det er andre hindringer i budsjettet.

Solberg viste til at regjeringen vil innføre arbeidsgiveravgift for de med årslønn høyere enn 750.000, som gjelder mange i denne sektoren.

De såkalte effektiviseringskuttene (ABE-kuttene) avløses av andre kutt. Og til slutt nevnte han floken Forskningsrådet.

— Men det jeg har skjønt er at det er gjort noen tilpasninger i budsjettet for 2023 som gjør at det ikke blir noen helt dramatiske kutt. Men problemet er ikke løst, det er utsatt. Og det er ikke utsatt til 2023, men det vil være et problem i 2024, 2025 og kanskje enda lenger, så vidt vi kan forstå, sa han om Forskningsrådets økonomiske situasjon.

Arresterte Henrik Asheim og Ola Borten Moe

Med grafer viste Solberg utviklingen i forskningsbevilgninger over statsbudsjettet de siste ti årene.

Det har vært en ganske jevn vekst frem til 2017. Så stagnerte det, før det kom en realnedgang på litt over én prosent i år.

Han arresterte tidligere forskningsminister fra Høyre, Henrik Asheim, som i Politisk kvarter på NRK hevdet at Solberg-regjeringen doblet satsingen på forskning og høyere utdanning. Og nåværende statsråd Ola Borten Moe, som har hevdet at forrige regjering kuttet i forskningsbevilgningene.

— Det har ikke samlet sett blitt kuttet under den forrige regjeringen. Men det var overhodet ingen dobling heller. Så det var en ganske kraftig skjønnmaling, sa Solberg.

Abid Raja: — Borten Moe har aktivt søkt konflikt

Etter presentasjonen var det en paneldebatt med fem politikere fra forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget. Abid Raja (V) har flere ganger den siste tiden gått hardt til angrep på forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Og han lot ikke muligheten gå fra seg denne gangen heller.

Han sa at da han var kulturminister under pandemien, skaffet regjeringen penger så kultursektoren kom seg gjennom krisen.

— Det gjør ikke denne statsråden, sa han.

F.v.: Lise Selnes (Ap), Marit Knutsdatter Strand (Sp), Freddy André Øvstegård (SV), Abid Raja (V) og Kari-Anne Jønnes (H) i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Han gjentok noe han har sagt direkte til Borten Moe under en tidligere debatt.

— Jeg har sjelden sett en statsråd som vil sin egen sektor så vondt. Jens Stoltenberg har tidligere sagt at den dårligste statsråden er den som ikke tar kampen for sin egen sektor på kammerset. Denne statsråden leter jo etter måter å skade sin egen sektor på, sa han.

— Det han har gjort er å aktivt søke å være i konflikt med sin egen sektor, fortsatte Raja.

Litt tidligere i debatten utfordret han Arbeiderpartiets Lise Selnes.

— En ting er kuttene som kommer. Noe annet er mangelen på forutsigbarhet. At ting skjer over natta. Sektoren vet ikke hva de har å forholde seg til. Og den usikkerheten må regjeringspartiene svare på. Og jeg er litt nysgjerrig på én ting. Jeg lurer virkelig på om Arbeiderpartiet er stolt av det Borten Moe driver med? Stiller Arbeiderpartiet seg helhjertet bak det Borten Moe står for og hans fremferd?

Debattleder Aksel Kjær Vidnes oppfordret til å svare med tommel opp eller ned, så Lise Selnes svarte kort:

— Borten Moe er statsråd i regjeringen som jeg støtter, så det er tommel opp.

Slik svarte Senterpartiet

Senterpartiets representant Marit Knutsdatter Strand sa:

— Jeg tar sterkt avstand fra mye av det Abid Raja sier her. Og de karakteristikkene han kommer med er jeg helt uenig i.

Så sa hun at de burde være opptatt av den såkalte tillitsreformen til regjeringen.

— For det er det Abid Raja helt feier under teppet her. For skal vi gjøre tøffe prioriteringer, så er det også sektoren selv vet hvor de vil kikke. Ved å utfordre sektoren på å bli bedre, hente ut penger, omprioriter eller effektivisere, om du vil, på forskningsfeltet. Det jobber statsråden nå kjempeaktivt med. Og det må vi tåle, sa hun.

— Og i motsetning til i tidligere kriser, kan vi ikke smøre med oljepenger nå.

Endringslogg 9.11.22: I en tidligere versjon av artikkelen sto det at nasjonalbudsjettet forutsetter en prisvekst på 4,8 prosent. Men dette var for 2022. Det riktige tallet for 2023 er 2,8 prosent.

Powered by Labrador CMS