Realister sliter mest av alle på arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten blant nyutdannede med master i natur- og realfag ligger høyt over alle andre faggrupper et halvt år etter endt utdanning.

16 prosent av realistene er ledige, sammenlignet med et snitt på 7 prosent for alle utdanninger.

Det går fram kandidatundersøkelsen som Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) legger fram fredag. Det skal skje på et webinar der statssekretær i Kunnskapsdepartementet Aase Marthe Johansen Horrigmo, fag- og forskningspolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO) Annbjørg Stø, prorektor ved Universitetet in Oslo Gro Bjørnerud Mo og kompetansedirektør i NHO Are Turmo deltar.

Fagforeningen Tekna på sin side tror ikke helt på tallene til Nifu, og mener deres tall viser langt lavere arbeidsløshet.

— Vi ser at høyere teknisk- naturvitenskapelig kompetanse er etterspurt, noe også NHO understreker i sitt kompetansebarometer når de spør bedriftene hvilken kompetanse de trenger fremover, beskriver Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

Litt lavere ledighet totalt sett

Totalt sett er arbeidsledigheten blant nyutdannede i 2019-kullet litt lavere enn den var for 2017-kullet. Tilsvarende undersøkelse for to år siden viste en ledighet på 8,7 prosent blant masterkandidater et halvt år etter avsluttet utdanning, mens tilsvarende nå altså er 7 prosent.

Unntaket er nyutdannede innen natur- og realfag og humanistiske og estetiske fag som har hatt en liten økning i ledigheten siden forrige undersøkelse.

Ledigheten blant realistene er vesentlig høyere enn for de andre fagfeltene og har vært økende siden 2007, går det fram av undersøkelsen. Økningen har vært på 10 prosentpoeng siden 2007.

Til gruppen realister regner Nifu personer med masterutdanning innenfor natur og realfag. Eksempler på utdanninger er matematikk og statistikk og naturfag som biologi og zoologi. I tillegg regnes informatikk, geologi, naturforvaltning. molekylærbiovitenskap og arkitektur med i fagfeltet realister.

Utdannes det for mange?

Det er et betimelig spørsmål om det utdannes for mange realister, mener Nifu-forskerne.

— Det kommer an på om man ser på tilbuds- eller etterspørselssiden. Den høye ledigheten blant realister kan skyldes at arbeidsgivere ikke har nok informasjon om hvilken kompetanse realistene har, men den kan også skyldes at arbeidslivsrelevansen til realistutdanningene er for lav. Det kan vi ikke trekke noen konklusjoner om basert på denne undersøkelsen, sier Nifu-forsker Siv-Elisabeth Skjelbred. Hun står bak undersøkelsen sammen med Kjersti Nesje og Aleksander Å. Madsen.

Skjelbred viser til Nifus arbeidsgiverundersøkelse fra 2019, der arbeidsgiverne sa at de så et stort behov for teknologer, mens en veldig lav andel rapporterte om behov for å ansette realister og naturvitere.

• Les også: Realistene er like relevante som teknologene

Likevel fremheves behovet for realister fremheves stadig, blant annet av OECD og norske myndigheter, og de fikk ekstra studieplasser i 2020, påpeker Nifu-forskerne i rapporten. Da 4000 nye studieplasser ble fordelt i revidert nasjonalbudsjett før sommeren, gikk 1500 av plassene til matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag.

Studentsammensetningen teller

Når forskerne skal forklare den høye ledigheten blant realistene peker de på at dette fagfeltet i større grad har studenter med kjennetegn som er assosiert med høyere ledighet. Blant annet er andelen innvandrere relativt høy og de har i forholdsvis liten grad hatt relevant arbeid under studiene.

— Rapporten undersøker om faktorer som alder, tidligere utdanning, karakterer fra videregående, om man har hatt relevant arbeid under utdanning, om man har barn eller er innvandrer påvirker arbeidsmarkedstilpasningen. Undersøkelsen viser at enkelte av disse kjennetegnene, som innvandrerstatus og tidligere arbeidserfaring, er assosiert med arbeidsmarkedstilpasning. Deler av forskjellen mellom realistene og øvrige fagfelt kan derfor forklares av studentsammesetning, sier Skjelbred.

Hvis man ser bort fra ulik sammensetning av studentgruppene er det ikke signifikant forskjell i ledighet mellom realistene på den ene siden og humanistiske og estetiske fag og juridiske fag på den andre siden, viser undersøkelsen.

Lavere ledighet blant ikt-kandidatene

I forrige kandidatundersøkelse (2017) var det ledigheten blant ikt-utdannede med master som ble framhevet. Ledigheten blant disse et halvt år etter endte studier var på 14,4 prosent og langt over snittet for andre masterutdannede, viste undersøkelsen.

• Les også: Høy og økende ledighet blant ikt-kandidater med master

I kandidatundersøkelsen som presenteres fredag er det ikke egne tall for ikt-utdannede, men en undersøkelse som Nifu publiserte i september i år, viste at ledigheten var redusert til 7,7 prosent for kandidater som gikk ut våren 2019.

• Les også: Stort behov for ikt-folk, men det tar tid å få jobb

Kjenner seg ikke helt igjen i tall

Lise Lyngsnes Randeberg er president i Tekna. Tekna organiserer medlemmer som har en mastergrad innen teknologi, realfag eller naturvitenskap og har 85.000 medlemmer. Tekna er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne.

— Hvorfor tror dere det er så stor arbeidsløshet blant realister og naturvitere med master?

— Vi i Tekna kjenner oss ikke helt igjen i tallene til Nifu, sier Randeberg.

Hun trekker fram at Teknas egne tall viser at ledigheten blant deres egne nyutdannete i 2019 var rundt 7 prosent fem måneder etter studieslutt.

— Hele 72 prosent av kandidatene hadde jobb før studieslutt. En forklaring kan være at Tekna har en overvekt av medlemmer med høy teknologiutdanning, som i lang tid har vært etterspurt arbeidskraft. Vi ser blant annet at ledigheten for kandidater fra NTNU med sine teknologitunge utdanninger bare er på fire prosent, forklarer Tekna-presidenten.

Samler inn data

Hun trekker også fram det relativt gode arbeidsmarkedet for Teknas nyutdannete medlemmer kommer på tross av at man i perioden 2014-2017 har vært gjennom en kraftig krise i olje- og leverandørindustrien.

Randeberg mener arbeidsmarkedet har vært godt for de fleste av Teknas grupper, også i vanskeligere tider.

— Samtidig vet vi at olje- og leverandørindustrien i 2020 har vært gjennom et tøft år med korona og svake internasjonale konjunkturer, og vi samler nå inn data for hvordan dette har påvirket arbeidsmarkedet for 2020-kullet, forteller Randeberg.

Forsknings- og høyere utdanniningsminister Henrik Asheim er bekymra.

— Dette er en utvikling som jeg er urolig for. Vi er helt avhengige av at flere kloke hoder med kompetanse innenfor realfag når vi skal finne løsninger for fremtiden, blant annet innenfor klimautfrodingene, sier Asheim i en pressemelding.

Om hva som kan gjøres legger han til:

— Hadde det vært et enkelt svar på hvorfor ledigheten blant realistene stiger, så ville det vært enklere å gjøre noe med det. Men vi vet rett og slett ikke hva det beskyldes, så det må vi se nærmere på, sier Asheim.