Debatt ● karl øyvind jordell
Litt flere som skal bli lærer for de minste barna fullfører på normert tid
Jeg tror ikke kan regne med at fullføringsprosenten vil nå 70 prosent for femårig lærerutdanning, skriver professor emeritus Karl Øyvind Jordell.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Khrono publiserte i juli tall som indikerte at svært mange lærerstudenter gjennomførte det nye femårige masterstudiet. Referansepunktet var imidlertid eksamensoppmeldinger; for eksempel besto 98 prosent av studentene ved OsloMet eksamen.
Nå foreligger tall fra Database for statistikk om høyere utdanning der referansepunktet er antallet som møtte til femårig lærerutdanning i 2017. De viser at 64 og 57 prosent av studentene på henholdsvis GLU 1-7 og GLU 5-10 har fullført på normert tid. Henholdsvis 13 og 19 prosent studerer fortsatt på lærerutdanningsprogrammene. Henholdsvis 23 og 24 prosent er oppført som frafalt, men ca halvparten av disse studerer på andre programmer.
Det eneste kull som det er rimelig å sammenlikne med, er det kullet som hadde de samme opptakskrav som kullet fra 2017, nemlig kullet fra 2016; begge disse kullene ble tatt opp med krav om 4 i matematikk, snitt på 3,5 og 3 i norsk.
Av 2016- kullet gjennomførte henholdsvis 62 og 63 prosent på normert tid i 2020. Fullføringsgraden har altså steget med 2 prosentpoeng på GLU 1-7, og sunket med 6 prosentpoeng på GLU 5-10. En endring på to prosentpoeng er kanskje ikke så mye å legge vekt på. Men siden karaktersnittet ved opptak lå høyere for GLU 5-10 enn for GLU 1-7, er det overraskende at førstnevnte har en mer negativ utvikling, en nedgang på 6 prosentpoeng.
For 2016-kullet vet vi også hvordan utviklingen har vært etter 2020. På GLU 1-7 var det i 2020 ti prosent som da fortsatt studerte. Det sank til henholdsvis 2 og 1 prosent i de følgende årene; i 2022 hadde dermed 70 prosent fullført. GLU 5-10 nådde også en fullføringsprosent på 70 i 2022; andelen som studerte var henholdsvis 8, 2 og 1 prosent i årene 2020- 2022.
Jeg vil anta at man ikke kan forvente en like positiv utvikling på femårig utdanning. De studentene som her ikke har sluttført (som nevnt henholdsvis 13 og 19 prosent), mangler masteroppgaven, som ligger i siste semester. Det er bokstavelig talt en tyngre oppgave enn å mangle en eksamen eller to, eller andre mindre studiekrav.
Det er sannsynlig at en andel av disse har hatt en form for formalisert permisjon, slik at de ikke har tatt ut den veiledningsressursen som ytes til masteroppgaven. Men en betydelig andel vil enten måtte få ekstra veiledningsressurser, eller klare seg på egen hånd. Siden vi må legge til grunn at dette er relativt svake studenter, kan fullføringsprosenten bli nokså lav for denne gruppen, så meget mer som de fleste vel har hatt behov for å begynne å jobbe. Jeg har betydelig erfaring med veiledning på masteroppgaver, og mitt generelle råd til studenter i jobb var at de så vidt mulig tok permisjon en måned eller to i siste fase av oppgavearbeidet.
Jeg tror altså at vi ikke kan regne med at fullføringsprosenten vil nå 70 prosent for femårig lærerutdanning. En årsak til dette er at man ikke har hatt den siling av studentene som man alltid har hatt og fortsatt har for å gå videre fra lavere grad, i gamle dager 2,7; nå C. Og selv om tallene kan tyde på at man på GLU 1-7 kan komme svært nær 70 prosent, gjenstår det å se hvordan situasjonen vil arte seg for fremtidige kull. Nå setter nok mange institusjoner og lærere mye inn på at flest mulig skal få vitnemål etter fem til sju år. Om noen år risikerer vi imidlertid at mange lærere har gått lei av å veilede svake studenter på en form for overtid. Det vet jeg også en del om. Å veilede sterke studenter er ofte en berikelse, å veilede svake er en byrde.
Mot denne bakgrunnen vil jeg gjenta et spørsmål jeg har reist mange ganger og i flere sammenhenger, men aldri fått svar på: Hvilken kompetanse skal man gi de lærere som ikke makter å sluttføre masteroppgaven, men som likevel har mer lærerutdanning enn de som sluttførte fireårig lærerutdanning?