Brukte 84 millioner for å rekruttere til lærer­utdanningene. Det har ikke hatt noen synlig effekt.

«Er du diplomatisk? Da burde du bli barnehagelærer», står det på kampanjesiden burdebli.no.

En reklamefilm viser to ranere på flukt som krangler om hvem som skal sitte foran i ransbilen. «Gutta! Krangling, det er ikke noe hyggelig. Hva om Kenneth sitter foran nå, og så kan Max sitter foran, og så kan vi bytte bil i Drammen?», foreslår den tredje raneren.

Gjør slike kampanjer at flere søker seg til barnehagelærerutdanningen?

Norge har et stort behov for flere grunnskolelærere og barnehagelærere.

Det er tusenvis av ufaglærte i skolene og barnehagene. Nesten 20 prosent av lærerårsverkene i skolen blir utført av ufaglærte, ifølge SSB. Tre av ti barnehager mangler pedagoger. Og yrkene er svært kvinnedominerte.

Les også: – Læreryrket må gjøres mer attraktivt

Slik pengene blitt brukt

Derfor har Kunnskapsdepartementet de siste årene brukt store summer på ulike rekrutteringstiltak.

Mellom 2017 og 2021 ble det brukt til sammen 84 millioner, viser en sammenstilling departmentet har laget for Khrono.

Dette inkluderer blant annet reklamekampanjer for å få flere søkere. Studenter – såkalte «rollemodeller» – har blitt sendt til skoler for å dele «personlige og inspirerende historier» om utdanningen, særlig for å rekruttere flere menn og folk med innvandrerbakgrunn.

Universiteter og høgskoler har fått penger til lokale rekrutteringstiltak.

En stor andel av pengene har også gått til forkurs i matematikk for søkere som ikke oppfyller karakterkravet i matematikk på grunnskolelærerutdanningene.

Men har dette hjulpet?

Små endringer i studenttallene

Khrono har sett på hvor mange studenter som har møtt opp til studiestart hvert år mellom 2017 og 2021. Tallene svinger noe fra år til år, men hovedinntrykket er at de er relativt stabile:

• Alt i alt var det marginalt færre studenter som startet på grunnskolelærerutdanningene i fjor enn i 2017.
• Andelen menn har gått litt ned blant både grunnskolelærer- og barnehagestudentene.
• Det var marginalt flere som startet på barnehagelærerutdanningene i fjor enn 2017.
• I årets opptak var det en nedgang i antall søkere som fikk tilbud om studieplass på de tre utdanningene, sammenlignet med året før. Grunnskolelærerutdanningene gikk i underkant av fem prosent tilbake, mens barnehagelærerutdanning gikk ned nesten 27 prosent.

Det blir stadig flere studenter i Norge, i 2021 var det rundt 11 prosent flere enn i 2017. Lærerutdanningene har altså ikke har holdt følge med veksten.

— Personlig tror jeg ikke rekrutteringskampanjene gjør at folk, som i utgangspunktet ikke hadde tenkt til å bli lærer, velger å bli lærere, sier professor Elaine Munthe, som er leder for Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger.

Hun la frem en rapport om lærerrekruttering under Arendalsuka sist uke.

– Men de kan sikkert ha en effekt på andre ting. Det kan være god informasjon til de som vil søke, men det er ikke sikkert en trenger å gjøre det på denne måten. Og jeg ville tenkt at vi kan bruke pengene klokere, sier Munthe.

Rapporten fastslår med at det ikke er mulig å konkludere om nasjonale rekrutteringskampanjer har effekt eller ikke. Man vet ikke hvordan det ville gått uten kampanjene.

– Men i og med at man gjennom mange år har hatt veldig mange kampanjer, men likevel sliter med rekrutteringen, er det grunn til å spørre om de har noen effekt, sier hun.

– Veldig vanskelig å måle effekt

Høgskulen på Vestlandet har fått 16 millioner av departementet til å koordinere et nasjonalt rekrutteringsprosjekt. Det er særlig rettet grunnskolelærerutdanning 1–7 og barnehagelærerutdanningen. Pengene har blant annet gått til markedsføringskampanjer og til å sende mannlige rollemodeller til videregående skoler.

– Har dette hatt noen effekt?

– Det er veldig vanskelig å måle effekt, sier prosjektleder Bente Cathrine Bakke. Men hun forteller at de jobber med en undersøkelse for å se om studenter har blitt motivert eller inspirert av en rollemodell til å velge lærerutdanning.

– Men antallet studenter er stabilt. Der er det ikke noen tydelig effekt?

– Ja, men det er veldig mange faktorer som virker inn på rekrutteringen. Det er derfor vanskelig å si om dette ene tiltaket har effekt. Og så har vi ikke fått kjørt det helt ut. Vi startet under pandemien, så vi har ikke nådd ut til så mange som vi hadde håpet på, sier hun.

Les mer: Slik jobber de for å få flere til å velge lærerutdanning

Millioner til kurs i matematikk

Fra 2016 innførte Solberg-regjeringen krav til karakteren fire i matematikk for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene. Men du kunne likevel komme inn med en treer hvis du bestod et forkurs i matematikk, som institusjonene arrangerte om sommeren.

Kunnskapsdepartementet regner også dette som rekrutteringstiltak. Prislappen for tre år med slike sommerkurs er på 37, 5 millioner kroner.

Strykprosenten på disse kursene har vært høy, i 2017 var det for eksempel 66 prosent som ikke bestod, og dermed ikke kvalifiserte seg til å bli lærerstudent. I 2020 forsvant ordningen med forkurs.

Høyre: – Ikke feilslåtte tiltak

Det var Solberg-regjeringen som ga penger til rekrutteringstiltakene. Utdanningspolitisk talsperson Jan Tore Sanner i Høyre vil ikke være med på at de har vært feilslåtte.

– Helt klart nei. En vil ikke se resultatene fra en slik satsing fra det ene året til det andre. Det må foregå over tid, kanskje over en tiårsperiode. Og disse pengene fra Kunnskapsdepartementet er bare en brøkdel av det som må til for å øke rekrutteringen, sier han.

– Noe av det fineste jeg har sett, er lærerstudenter som er ute og snakker med elever i videregående skole. Man må starte tidlig for å få en økt rekruttering, og vi må ha tiltak over tid, slik at de kan ha god effekt, sier den tidligere kunnskapsministeren.

Sanner slår også i bordet med tall som viser en kraftig økning i antall søkere til utdanningene i deres regjeringsperiode.

– Men det viktigste er vel hvor mange som starter på studiet?

– Jo, og du kan si enda viktigere er det at lærerstudentene faktisk gjennomfører. Og det var jo bakgrunnen for at vi innførte firerkravet i matematikk. Og det har også evalueringen vist at var et viktig tiltak for å øke den faktiske gjennomføringen.

Som kjent har dagens regjering fjernet firerkravet som ble innført på grunnskolelærerutdanningene i 2016. Nå kan du komme inn uten karakteren 4 hvis du har over 40 skolepoeng.

Les også: Mangelen på kvali­fiserte lærere er en kjempe­utfordring

– Ikke stor tro på rekrutteringskampanjer

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet leder for tiden over 1300 lærere som streiker for høyere lønn.

Han sier det mange steder er svært vanskelig for barnehagene og skolene å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

– Og det blir vanskeligere, ser det ut som. Og arbeidsgiveren vår bidrar jo ikke til å gjøre yrket attraktivt når de gjør lærere i skolen til lønnstapere for sjette år på rad. Det er vanskelig å få folk til lærerstillinger, og arbeidsgiverne ansetter folk uten lærerutdanning for å dekke over den lærermangelen som finnes, sier han.

Men hva som skal til for å skaffe nok lærere, er et komplisert spørsmål. Handal viser til at politikerne har satset på ulike ting, som rekrutteringskampanjer, videreutdanning, minstenormer for lærertetthet og innføring av masterutdanning.

– Det vi ikke har forsøkt er på skikkelig vis å gjøre lønns- og arbeidsvilkårene bedre for de som er i yrket, sier Handal

I Utdanningsforbundet har de nå ikke så stor tro på rekrutteringskampanjer for å få flere til å velger læreryrket.

– Når vi snakker om dette i forbundet, er det en del som advarer kraftig mot disse rekrutteringskampanjene, og som mener at vi bør bruke pengene annerledes. Det er nok ikke et tiltak som vi har veldig stor tro på, sier Handal.

– Hvorfor ikke?

– På grunn av erfaring. Vi har vært med å bruke tid og krefter på dette, uten at vi har sett de store resultatene. Og da synker motivasjonen for å gjøre dette igjen.

Sletter læreres studielån

I en skriftlig kommenter sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet at jobben med å rekruttere, utdanne og beholde kvalifiserte lærere er et arbeid som tar tid.

Effekten viser seg ikke nødvendigvis år for år.

— Det må være en bredde av tiltak, sier han. Og nevner at regjeringen også satser på ordninger for å kvalifisere de med påbegynt, men ikke fullført lærerutdanning, og på ordninger for sletting av studielån for lærere. I en stortingsmelding om profesjonsutdanningene som kommer i 2024, vil kapasitet og kvalitet i lærerutdanningene være sentralt, forteller han.

— Vi endret opptakskravet til lærerutdanningen før årets opptak og fjernet firerkravet i matematikk som den forrige regjeringen innførte. Det gir ikke mening å stenge motivere søkere ute på grunn av karakteren i ett fag, og nå viser opptakstallene at endringen har hatt effekt.

Han sier at det nye opptakskravet har ført til at 1038 studenter, som ikke ville fått tilbud med fjorårets krav, i år får tilbud om studieplass på grunnskolelærer- og lektorutdanning.

Les også: Svært få vil bli lærer for de minste barna på Nesna