Debatt ● Monica Rolfsen
Likestilling i arbeidslivet er en viktig begrunnelse for kjønnspoeng
Dersom partiene på Stortinget ønsker en annen politikk rundt kjønnspoeng, må dette skje gjennom endring av forskriften, skriver dekan ved NTNU.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det har vært mye oppmerksomhet om opptaket til studieprogrammet Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) den siste uken. Indøk har i mange år vært et av studiene med aller høyest poenggrense både ved NTNU og nasjonalt. I år hadde vi igjen rekordmange søkere; 1247 søkere med Indøk som førstevalg, konkurrerte om 160 studieplasser.
Debatten har dreid seg om bruken av kjønnspoeng. NTNU har kjønnspoeng ved over 30 studieprogrammer, og har hatt det i alle fall siden 1980-tallet. Ved Indøk var det kjønnspoeng fra oppstart i 1989 og frem til 2015. Erfaringsmessig er det et effektivt tiltak, ikke minst for å rekruttere flere kvinner til teknologistudiene. Teknologien har stadig større innflytelse på våre liv som enkeltpersoner og på hele samfunnet. Derfor har det betydning at også kvinner er med og bestemmer hvordan fremtidens teknologi skal utvikles og brukes.
Indøk er et tverrfaglig studium som utdanner sivilingeniører med tilleggskompetanse i økonomi og ledelse. Mange av studentene ender opp som ledere, særlig innenfor teknologibasert næringsliv. Dessverre er det fortsatt en stor kjønnsubalanse i nettopp denne typen jobber. Det er en ubalanse som har negativ effekt på samfunnsutviklingen generelt, i et likestillings- og mangfoldsperspektiv. Samme ordning kunne for øvrig etter mitt syn med fordel blitt brukt oftere også i motsatt situasjon; i studieprogram med stor overvekt av kvinner, som vi etter hvert har mange av nasjonalt.
Årets opptak ved Indøk har skapt debatt fordi gjeninnføringen av kjønnspoengene førte til at 67 prosent av tilbudene om studieplass gikk til kvinner. Antall som har takket ja, tyder på at vi ender opp med en noe lavere kvinneandel, og erfaringsmessig vet vi at heller ikke alle møter opp på immatrikulering. Vi vil derfor evaluere ordningen og beslutte om vi fortsetter med kjønnspoeng etter at vi har all informasjon tilgjengelig mot slutten av august.
Flere har stilt spørsmål ved lovligheten ved ordningen; hvorvidt den oppfyller Stortingets intensjoner slik Høyres Kari-Anne Jønnes spør om i Khrono, og hvorvidt kjønnsfordelingen i arbeidslivet overhodet kan brukes som begrunnelse for kjønnspoeng, slik Marianne Aasen «stusser over» i samme artikkel.
På NTNU forholder vi oss til Forskrift for høyere utdanning, der paragraf 7—9 slår fast at det kan fastsettes tilleggspoeng for «det underrepresenterte kjønn» dersom dette kjønnet er «klart underrepresentert blant studentar på eller yrkesutøvarar frå vedkommande utdanning». NTNU-styret operasjonaliserte dette i et prinsippvedtak om kjønnspoeng i 2015:
- Styret forutsetter at rektor til enhver tid arbeider for
jevn kjønnsbalanse i studiene ved NTNU.
- Styret anbefaler at kjønnspoeng vurderes når andelen av underrepresentert kjønn i arbeidslivet er under 30 prosent.
- Gitt at punkt 2 i vedtaket gjelder, anbefaler styret at kjønnspoeng ikke benyttes når andelen av underrepresentert kjønn blant frammøtte studenter har vært 40 prosent eller mer de siste tre årene.
Det er disse prinsippene både vi på Indøk og NTNUs øvrige 30 studieprogrammer med kjønnspoeng, har benyttet som grunnlag. Dersom partiene på Stortinget ønsker en annen politikk, må dette skje gjennom endring av forskriften. Et utvalg ledet av nettopp Marianne Aasen, har nylig foreslått en radikal endring av hele opptakssystemet. Det vil NTNU selvsagt forholde seg til når det er blitt vedtatt politikk, nedfelt i ny forskrift.
Over 750 studenter hadde Indøk som sitt førstevalg uten å komme inn. Jeg har full forståelse for at det skaper frustrasjon og skuffelse å ikke komme gjennom dette nåløyet. Samtidig er vi opptatt av vårt samfunnsoppdrag; å utdanne fremtidens teknologer og ledere som representerer et mangfold av befolkningen. For oss ved NTNU handler det om oppfyllelse av vår visjon: Kunnskap for en bedre verden.
