Færre menn i kvinnestudier. Kjønnspoeng hjelper lite

Det er 12 studietilbud som gi ekstrapoeng til menn, sju der man får to ekstrapoeng og fem der man får ett ekstra poeng for å være mannlig søker.

Ved følgende utdanninger får menn 2 ekstrapoeng: Barnevern ved OsloMet, sykepleie ved Universitetet i Agder og Lovisenberg, Veterinærutdanningen og dyrepleie ved NMBU. Tollutdanningen ved Universitetet i Stavanger og bioingeniør ved UiT Norges arktiske universitet.

Ved alle landets profesjonsutdanninger i psykologi, hvorav 2 ved Universitetet i Oslo, får menn ett ekstra opptakspoeng. 

Tallene fra årets opptak viser likevel at på tross av ekstrapoeng til menn så går andelen menn som har fått tilbud gjennom årets opptak ned på 10 av de 12 studietilbudene der menn får ekstrapoeng, sammenlignet med tall fra de to foregående år. 

Fungerer på toll og bioingeniør

Unntaket er utdanningen for tollere ved Universitetet i Stavanger, der andelen menn har steget fra 21 prosent i 2021 og 2022 til 38 prosent i 2023. Også bioingeniør ved UiT Norges arktiske universitet kan vise til god økning i andelen menn som har fått tilbud i hovedopptaket, fra 17,7 prosent i 2021 til 40 prosent i 2023.

— På flere profesjonsstudier er kjønnsforskjellene urovekkende store. Det gjør at vi kommer til å ha stadig færre mannlige jurister, leger, tannleger, psykologer og veterinærer, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

Kvinneandelen er høyest innenfor utdanningene veterinær og dyrepleie (92,7 prosent), barnevern (84,4 prosent), sykepleie (84,0 prosent) og sosionom (83,8 prosent), viser samletall fra Samordna opptak.

Skiftet kjønn for å få poeng

På NTNU har de god erfaring med bruk av kjønnspoeng for å øke kvinneandelen. Ved opptaket i år får kvinner ekstrapoeng ved 31 forskjellige studietilbud på NTNU.

Ved 31 ulike studieretninger ved NTNU får du 2 kjønnspoeng hvis du er kvinne, sju av utdanningene er 5-årige integrerte mastere i Trondheim: Datateknologi, Industriell økonomi og teknologiledelse, Maskin- og energiteknologi, Marin teknikk, Kybernetikk og robotikk, Ingeniørvitenskap og IKT og Elektronisk systemdesign og innovasjon.

Studieretningen Industriell økonomi og teknologiledelse har fått spesiell oppmerksomhet da det har kommet fram at en student har byttet juridisk kjønn fra mann til kvinne for å nyte godt av de 2 ekstrapoengene, og dermed kommet inn på hens drømmestudie.

Andelen menn er størst på utdanningstypene «tekno ingeniør» (treårig ingeniørutdanning) (75,9 prosent), «tekno maritim» (75,4 prosent), «informasjonsteknologi» (62,9 prosent) og «lærer annet» (trafikklærer) (61,2 prosent), viser samletall fra Samordna opptak.

Tall fra Samordna opptak i år viser at 61,3 prosent av de som har fått studieplass er kvinner og 38,7 prosent er menn. Det er en oppgang i andelen kvinner og tilsvarende nedgang i andelen menn på 0,6 prosentpoeng fra i fjor. Det er den laveste mannsandelen på 15 år.

Det er Kunnskapsdepartementet som gjennom forskrift om opptak til høyere utdanning fastsetter om og hvem som kan bruke kjønnspoeng.

— Må hindre at menn stenges ute

— Vi må hindre at menn blir utestengt fra viktige yrker. Det er altfor få menn som kommer inn på studier som juss, medisin, tannlege, psykolog og veterinær, og dagens tall fra Samordna opptak viser at andelen menn synker fra i fjor. Dette blir en viktig oppgave å ta tak i for den nye ministeren for høyere utdanning, sier  Randeberg i Akademikerne.

— Vi kan innføre kjønnskvoter, sørge for gode rollemodeller og tidlig innsats, sier Randeberg.

Tallene viser at mannsandelen synker på alle disse utdanningene bortsett fra medisin. 

— Mangel på rollemodeller forsterker kjønnsskjevheten. Det er viktig med noen man kan se opp til og identifisere seg med. Jentedagen ved NTNU og Womens finance day ved NHH er gode eksempler på hvordan det kan gjøres, sier Randeberg.

Vil ha kjønnskvoter

Som et tiltak for å motvirke ubalansen mellom kjønnene foreslo Opptaksutvalget å innføre kjønnskvoter, dette forslaget støtter Akademikerne.

— Kjønnspoeng har dessverre vist seg å ha liten til ingen effekt på disse studiene. Det må hardere skyts til for å sikre at dyktige gutter også kommer inn på studiene med skyhøyt snitt. Med kjønnskvoter kan vi sikre at de beste søkerne innenfor sin kvote kommer inn på studiet, sier Randeberg.

Jenter gjør det gjennomgående bedre enn guttene på videregående. Dette utjevner seg imidlertid når de kommer ut i høyere utdanning.

— Det er ille hvis det blir slik at gutter ikke tør eller gidder å søke seg til for eksempel medisin eller juss. Vi må begynne tidlig i skoleløpet og jobbe med å utjevne forskjellene allerede der, fortsetter Randeberg. 

Kunnskapsdepartementet er i gang med arbeidet med Profesjonsmeldingen og Akademikerne forventer at departementet går grundig inn i denne problematikken.

— Ikke prøvd juridisk

Igjen har det dukket opp debatt om at bruk av kjønnspoeng i opptak til høyere utdanning, og blant annet spørsmål om dette er lovlig. Marianne Aasen ledet opptaksutvalget og trekker fram at dette er noe som ikke har blitt vurdert av noen domstol. De gikk inn for at kjønnskvoter skal erstatte kjønnspoeng.

— Flertallet i utvalget jeg ledet mener virkemiddelet er lovlig, såfremt det tilfredsstiller de krav som kreves ved en slik form for forskjellsbehandling.

Hun peker på at følgende tre forhold må være på plass: Foreligger det et legitimt formål? Er forskjellsbehandlingen nødvendig? Er forskjellsbehandlingen forholdsmessig?

Da Helga Aune la fram sin rapport om ny universitets- og høgskolelov, hevdet de at virkemiddelet var i strid med likestillingsloven.

— Bruk av dagens kjønnspoeng er regulert i forskrift og det er ikke gitt noen konkrete grensen for når dette skal kunne brukes, det er en vurderingssak som Kunnskapsdepartementet gjør i samråd med den aktuelle institusjonen, sier Aasen.

Når hun ser på opptakstallene og kjønnsfordelingen i studiet stusser hun likevel litt over at NTNU har søkt om og fått ja til bruk av kjønnspoeng ved deres femårige integrert master, industriell ledelse og økonomi.

Usikkerhet

— Jeg ser at det i media brukes som argument et ønske om bedre kjønnsfordeling blant ledere i arbeidslivet, men jeg er usikker på om det tilfredsstiller de krav som må til for å ha en forskjellsbehandling. Dessuten vil det kunne stilles spørsmålstegn ved om virkemiddelet er nødvendig når overvekt av et kjønn ikke er større, sier Aasen.

Hun leverte sin rapport fra opptaksutvalget i desember 2022. Utvalget foreslår å kutte alle tilleggspoeng, men heller bruke kvoter i de fagene hvor kjønnsubalansen er så stor at det har uheldige samfunnsmessige konsekvenser.

— Ved bruk av kvoter ville ikke disse svingningene fra år til år vært til stede, hvilket forsterker argumentet for å bruke kvoter i stedet for poeng.

Hun mener samfunnsmessige hensyn tilsier at det bør være jevnere kjønnsfordeling på en del studier enn vi ser i dag.

— Her tenker jeg i særlig grad på yrker som psykolog og lege, sosionom, barnevern, jurist og i ulike læreryrker. Yrker der betydningen av å ha begge kjønn representert er svært viktig, også sett med samfunnets øyne, samt der hvor det er svært store kjønnsforskjeller. Ingeniørstudiet og andre tekniske utdanninger har tradisjonelt vært svært mannsdominert, sier Aasen. Aasen jobber i dag som spesialrådgiver ved OsloMet og leder Bioteknologirådet.

Vil fjerne alders- og kjønnspoeng

Abid Raja sitter i utdanningskomiteen for Venstre sier han ikke er overrasket over at flere jenter ser på Industriell økonomi og ledelse som et attraktivt studium, også fordi det gir gode muligheter for framtiden.

— Venstre vil senke maksimumsgrensen for tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning og fjerne tilleggspoeng for alder og kjønn. Det vil vi gjøre for å øke muligheten for tidlig studiestart for motiverte ungdommer, sier Raja til Khrono.

— Det viktigste for Venstre er at studiene har en høy faglig kvalitet, og på den måten være relevant uavhengig av kjønn. De store kjønnsforskjellene mellom ulike studieretninger bør reduseres, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere disse forskjellene er å styrke opplæringen i grunnskolen og videregående, og gi flere elever mulighet til å bli kjent med ulike yrkesretninger tidlig, sier Raja.

Utdanninger uten venteliste

I 2021 kunne menn og kvinner få tilleggspoeng for å tilhøre det underrepresenterte kjønnet på 123 ulike utdanninger. 10 av dem var rettet mot menn og 113 mot kvinner. I 2022 er dette blitt redusert til åtte studier som gir poeng til mannlige søkere og 39 studier som gir poeng til kvinner.

Ved opptaket i 2023 er det 31 studietilbud som gir ekstrapoeng til kvinner, 12 som gir poeng til menn.

— Det er to grunner til at det ble færre studier med kjønnspoeng: For det første var det flere av studiene som ikke hadde ventelister. For det andre var det flere av studiene som hadde fått bedre kjønnsbalanse, skriver opptaksutvalget i sin utredning.

Utvalget peker på at en ulempe med kjønnspoeng og andre kompenserende tiltak i opptaket er at det i liten grad gjør noe med den grunnleggende utfordringen, nemlig et søkemønster der gutter og jenter velger forskjellig. 

Det er andre faktorer enn karakterer som påvirker menn og kvinners valg av studium, som venner og foresatte eller kjønnsrollemønster. Slike faktorer påvirker søkerne langt tidligere enn i 18—19-årsalderen og kan ses tidlig i grunnskolen og i valg av utdanningsprogram i videregående opplæring, mener utvalget

De mener det kan stilles spørsmål ved om kjønnspoeng er et effektivt nok virkemiddel. Utvalget foreslår å kutte alle ekstrapoeng, men å innføre kjønnskvoter i utdanninger der det er størst ubalanse mellom kjønnene.