— NTNUs bruk av kjønns­poeng er brudd med Stortingets forventninger

Ved opptak til det prestisjetunge indøk-studiet (femårig integrert master i industriell økonomi og teknologiledelse) ved NTNU ble det i år innført to kjønnspoeng for kvinner. 

Fasit etter opptaket er at det er sendt ut 170 studietilbud til kvinner, 82 tilbud til menn. Det gir en kvinneandel i hovedopptaket på 67 prosent. I fjorårets opptak var kvinneandelen 41,9 prosent i hovedopptaket og året før 36 prosent. Kjønnsubalansen er snudd på hodet i årets hovedopptak.

Reaksjonene på den nå omvendte fordelingen i opptaket har ikke latt vente på seg. Det er blitt stilt spørsmål ved lovligheten, og minst en mannlig student skal ha skiftet juridisk kjønn for å komme inn på utdanningen. 

— Et brudd med Stortingets forventninger

Kari-Anne Jønnes, utdanningspolitisk talsperson for Høyre, sier at kjønnspoeng kan være et effektfullt virkemiddel som kan bedre balansen i inntaket til studier. 

— Kjønnspoeng videreførte Solberg-regjeringen muligheten til å benytte seg av, men forventningen fra Stortinget var en bruk hvis kjønnsbalansen er dårligere enn 80/20 over tid. Både bruk og konsekvenser slik vi ser fra faget industriell økonomi ved NTNU mener jeg er urimelig. Bruken her er et brudd med forventningene fra Stortinget og noe jeg forstår svært godt at har skapt reaksjoner, sier Jønnes til Khrono.

Hun trekker fram at NTNU allerede har vist at det er mulig å bedre balansen gjennom godt rekrutteringsarbeid. 

— De burde heller fokusert på det, sier hun.

Jønnes legger til at Høyre vil ha en kraftig forenkling av opptakssystemet, hvor målet er å sterkt redusere antallet tilleggspoeng. 

samordna opptak

Færre menn i kvinnestudier. Kjønnspoeng hjelper lite

— Da bør også kjønnspoeng vurderes å fjernes. Men vi trenger fremdeles flere kvinnelige ingeniører og mannlige psykologer, sykepleiere, leger, lærere og barnehagelærere. Det krever en større diskusjon som vil komme når regjeringen legger fram sitt forslag, men kvotering er ofte en svært dårlig løsning for å endre på skjevheter som bunner i andre samfunnsutfordringer, sier Jønnes.

31 studietilbud med kjønnspoeng for kvinner

NTNU har kjønnspoeng på en rekke studietilbud for kvinner, samt en utdanning for menn, profesjonsutdanning i psykologi, der menn får ett ekstra studiepoeng.

NTNU søkte om å bruke av kjønnspoeng på en rekke fag, også gjenoppta på dette faget i februar 2022, og NTNU har også søkt om å få fortsette bruken av kjønnspoeng på studiet i 2-3 år framover i tid.

På 12 utdanninger er det kjønnspoeng for menn. Ved sju utdanninger får menn to ekstrapoeng, ved 5 ulike studietilbud i psykologi, hvorav to ved Universitetet i Oslo, får menn ett ekstra poeng.

De sju utdanningene med to poeng er: Barnevern ved OsloMet, sykepleie ved Universitetet i Agder og Lovisenberg, Veterinærutdanningen og dyrepleie ved NMBU. Tollutdanningen ved Universitetet i Stavanger og bioingeniør ved UiT Norges arktiske universitet.

Tallene fra årets opptak viser likevel at på tross av ekstrapoeng til menn så går andelen menn som har fått tilbud gjennom årets opptak ned på 10 av de 12 studietilbudene der menn får ekstrapoeng, sammenlignet med tall fra de to foregående år. 

Har søkt om kjønnspoeng også for neste år

I sin begrunnelse for søknaden i år har NTNU blant annet argumentert med etter at kjønnspoengene ble tatt bort far studieåret 2016/17 mener de at man har sett en klar nedgang i kvinneandel på studiet. 

opptak

Student skal ha byttet kjønn for å komme inn på prestisje­studium

De trekker fram at andelen gikk betydelig ned det første året etter at kjønnspoengene forsvant, men at det deretter har gått noe opp igjen.

— Det ser ut som om kjønnspoengene har hatt en større betydning for dette studiet, og at det er vanskeligere å rekruttere kvinner til studiet. Det er også svært høye konkurransepoeng for å komme inn hvilket medfører at kjønnspoeng får enda større betydning, skriver NTNU, som også for opptaket 2024/25 har søkt om kjønnspoeng for dette studiet. 

Søknaden ble sendt inni februar, lenge før resultatene av årets opptak var klart. Tidligere i sommer har dekan ved fakultetet der utdanningen hører til sagt at de vil se på bruken av kjønnspoeng ved dette studietilbudet på nytt.

— Vi mener det er nødvendig å se virkningen i to-tre opptak før vi kan konkludere om kjønnspoeng har hatt den ønskede virkning. NTNU søker om å få beholde kjønnspoengene også etter opptaket til studieåret 23/24, skriver NTNU.

Dekan ved der dette studietilbudet hører til, Monica Rolfsen, har tidligere forklart til Khrono at de søkte om å bruke kjønnspoeng i mars 2022, var andelen rundt 30, mens andelen var økt til 38 prosent da søknaden ble innvilget.

— Men det er fortsatt et poeng at kvinneandelen i denne typen jobber i arbeidslivet er langt under 40 prosent, så det er uansett viktig at vi utdanner flere kvinner, sa Monica Rolfsen, til Khrono.

Regjeringen vil ta debatten

Marit Knutsdatter Strand sitter i utdanningskomiteen på Stortinget for Senterpartiet. 

— Vi må ta en helhetlig diskusjon rundt ekstrapoeng og oppfølging av opptaksutvalget. Senterpartiet har vært tilhengere av å rekruttere inn så begge kjønn er representert ved enkelte studier, men det må brukes med omhu. Nå er dette spørsmålet en del av en større diskusjon rundt hvordan opptak til høyere utdanning bør skje framover. Det vil Senterparti-Ap-regjeringa komme tilbake til i nær framtid, sier Strand til Khrono.

Lise Selnes fra Arbeiderpartiet, som også sitter i utdanningskomiteen poengterer at dette er en stor debatt.

— Vi ønsker å involvere også partiorganisasjonen før vi konkluderer. Vi jobber med det nå og det er mange avveininger som skal tas. Kjønnspoeng har vi ment er viktig og det er også en del av debatten som skal tas framover, sier Selnes.

Aasen: Stusser over bruken

Marianne Aasen som ledet opptaksutvalget sier at når hun ser på opptakstallene og kjønnsfordelingen i det aktuelle studiet ved NTNU stusser hun likevel litt over at NTNU har søkt om og fått ja til bruk av kjønnspoeng ved deres femårige integrert master, industriell ledelse og økonomi.

— Jeg ser at det i media brukes som argument et ønske om bedre kjønnsfordeling blant ledere i arbeidslivet, men jeg er usikker på om det tilfredsstiller de krav som må til for å ha en forskjellsbehandling. Dessuten vil det kunne stilles spørsmålstegn ved om virkemiddelet er nødvendig når overvekt av et kjønn ikke er større, sier Aasen.

opptak

Solid støtte til å droppe alders- og kjønnspoeng

Hun leverte sin rapport fra opptaksutvalget i desember 2022. Utvalget foreslår å kutte alle tilleggspoeng, men heller bruke kvoter i de fagene hvor kjønnsubalansen er så stor at det har uheldige samfunnsmessige konsekvenser.

— Ved bruk av kvoter ville ikke disse svingningene fra år til år vært til stede, hvilket forsterker argumentet for å bruke kvoter i stedet for poeng.

Kunnskapsdepartementet har foreløpig ikke besvart Khronos spørsmål om kjønnspoeng generelt og det konkrete eksempelet fra NTNU spesielt.