eksamen

Student ble tatt for KI-språkvask — advokat advarer andre

Studentens advokat Christian Wedler mener studenter bør være varsomme med å bruke ChatGPT til å forbedre språket i innleveringer.

Advokat Christian Wedler forteller at studenten har vært langt nede som følge av fuskemistanken.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

— Studenter må advares om at språkvasking vil kunne føre til mistanke om fusk, og at oppgaven vil slå ut i ulike programmer for dette, sier advokat Christian Wedler. 

Han representerte nylig en student ved Universitetet i Stavanger (UiS) som ble mistenkt for å ha brukt kunstig intelligens (KI) i en semesteroppgave. 

Sensoren reagerte på flere sider ved teksten, ifølge et vedtak som Khrono har fått tilgang til. Språket holdt et svært høyt akademisk nivå og var atskillig mer avansert enn det som kan forventes av en student på dette nivået. Samtidig var det vagt og uoriginalt, mente sensor.

Etter innlevering ble besvarelsen kjørt gjennom «GPTZero», et program som skal gjenkjenne om teksten er generert av kunstig intelligens. Resultatet var nedslående for studenten: Oppgaven var med 91 prosent sannsynlighet generert av kunstig intelligens. 

Studenten hevdet på sin side at han hadde skrevet oppgaven selv, men han hadde brukt ChatGPT til å språkvaske oppgaven.

Bildet viser nettsiden til GPTZero.
GPTZero er en nettside som kan brukes til å gjenkjenne om en tekst er skrevet av et menneske eller kunstig intelligens. Professor i kunstig intelligens, Morten Goodwin, mener at tjenesten fungerer ganske dårlig.

Khrono kjenner til studentens identitet, men studenten har ikke ønsket å medvirke i saken.

Testet ut metoden

Saken ble sendt til Nemnda for studentsaker ved UiS. 

Der argumenterte Wedler for at studenten ikke var pliktig til å opplyse om bruken av ChatGPT når bruken gjaldt forbedring av egen tekst. Han la også fram bevis som viste at måten studenten hadde brukt ChatGPT på, ville gi de utslagene som sensoren fant.

Det gjorde han ved å ta en annen av studentens godkjente innleveringer og lime den inn i ChatGPT på samme måte som studenten hadde gjort med oppgaven som var mistenkt for fusk. Deretter kjørte han oppgaven gjennom samme program som sensoren hadde brukt til å avdekke bruk av kunstig intelligens. Programmet fastslo at teksten med 97 prosent sannsynlighet var generert av kunstig intelligens. 

Nemnda la studentens forklaring til grunn og betvilte ikke at bruken av ChatGPT hadde foregått slik det ble beskrevet av studenten.

I sin redegjørelse skriver nemnda at studentene som tok emnet fikk opplyst at de måtte henvise hvis teksten var generert av kunstig intelligens. 

«Etter nemndas syn fremstår det som noe uklart hvordan studentene kunne bruke ChatGPT i arbeidet med semesteroppgaven. Det er ikke tydeliggjort om studentene var forpliktet til å henvise ved bruk av ChatGPT til forbedring av egenprodusert tekst». 

Ble frikjent

I sitt vedtak etterlyste nemnda konkret informasjon om hvordan studenter skal henvise til ChatGPT på universitetets nettsider. De mente også at det var tilstrekkelig tvil om studenten var forpliktet til å henvise til ChatGPT når verktøyet kun ble brukt til å forbedre egenskrevet tekst. 

Studenten ble derfor frikjent for mistanken om fusk. 

Wedler forteller at saken har vært en stor påkjenning for studenten. Han etterlyser nå et tydeligere regelverk som gjør at studenter vet om kunstig intelligens-verktøy kan brukes til språkvask eller ikke. 

FAKTA

Bruk av kunstig intelligens

Universitetet i Stavanger har noen føringer for bruk av skriveroboter ved eksamen og andre prøvingsformer:

  • Alle oppgavene du skriver ved UiS skal være ditt eget, selvstendige arbeid og et resultat av din læring og arbeidsinnsats. Det er derfor viktig å bruke etterprøvbare kilder som viser hva du bygger kunnskapen din på. Faglige argumenter og påstander skal kunne etterprøves.
  • Tekst skrevet av skriveroboter er ikke en informasjonskilde på lik linje med pensumlitteratur, forskningsartikler, etc., da teksten som produseres ikke kan anses som en etterprøvbar kilde. Det vil ikke være mulig for sensor å kontrollere teksten i ettertid for å sammenligne med den innleverte besvarelsen. Dette fordi teksten ikke vil være søkbar/gjenfinnbar for sensor.
  • Studentene må derfor være kildekritiske ved bruk av tekst fra skriveroboter. Hovedproblemet med tekst som produseres av en skriverobot er at man ikke vet hvilket kildemateriale som er benyttet og hvor teksten stammer fra. Det er ingen som per i dag kvalitetssikrer tekstene som produseres, som innebærer at skriveboten kan gi feil informasjon og oppgi kilder som verken er troverdige eller riktige.

 Kilde: UiS.no

— Hvis universitetene sier at dette ikke er lov, kan sensorene som bruker verktøyene for å avdekke kunstig intelligens, begynne å ta resultatene på alvor. Universitetene står ribbet tilbake hvis disse programmene ikke kan brukes. For studentene som bruker dem til juks, bør tas. Men universitetene bør være veldig varsomme med å dra studenter som bruker dem til språkvask gjennom en slik prosess.

Wedler jobber selv som sensor ved Universitetet i Stavanger for øyeblikket, og mener at en annen svakhet i systemet ligger i eksamenssystemet Inspera.

— I Inspera, som UiS bruker, ligger plagiatkontroll automatisk inne. Programmet har ikke et verktøy for å gjenkjenne KI-generert innhold. Det må ivaretas av andre programmer, som GPTZero, sier Wedler. 

Advarer studenter

Wedler vil advare andre studenter mot å bruke ChatGPT til å språkvaske innleveringene sine fram til regelverket er tydelig avklart. Han kommer også med en annen oppfordring:

— Studenten i denne saken strøk på sin innlevering, og det er fordi hvert avsnitt ble mer og mer generisk. Til slutt svarte det ikke på oppgaven. Som foreleser i juss ser jeg hvordan oppgavene som er språkvasket av KI, blir veldig generelle og svake. Jeg er veldig usikker på om det hjelper studentene i det hele tatt, fordi det faglige nivået går ned i en språkvask, sier Wedler.

Utdanningsdirektør ved UiS, Bjarte Hoem, forteller at bruk av skriveroboter som ChatGPT til språkvask anses ikke som fusk på en eksamen hvor alle hjelpemidler er tillatt.

— Hvis man derimot leverer inn tekst, utregninger eller lignende som helt eller delvis er kopiert fra en skriverobot, blir dette ansett som å presentere andres arbeid som sitt eget, og dermed fusk. I tråd med utviklingen arbeider vi kontinuerlig med å oppdatere og tydeliggjøre vår informasjon til studentene om bruk av skriverobot under prøving.

Hoem påpeker at UiS kontrollerer alle innlevering for fusk, og at det i denne aktuelle saken ble fattet mistanke om fusk på grunnlag av flere forhold i besvarelsen. 

— Universitetet har forståelse for at det oppleves belastende for studenten å få en mistanke om fusk rettet mot seg. Som utdanningsinstitusjon er UiS forpliktet etter universitets- og høyskoleloven til å reagere i tilfeller hvor det fattes mistanke om fusk, sier Hoem.

Oppfordrer til språkvask

Ved Universitetet i Agder (UiA) har de åpnet for at kunstig intelligens kan være et hjelpemiddel til språkkorrektur.

I tillegg til regler for plagiat og fusk på eksamen, har også UiA publisert en veiledning for studentene om bruk av KI-verktøy. Der opplyses det å kopiere tekst fra kunstig intelligens i en oppgave uten å si at du har gjort det, vil anses som plagiat.

Det står det også at å bruke KI til korrekturlesing er lov, men at studentene selv må vurdere om det er til hjelp for dem i ulike fag. studentene må være bevisst på at KI «ikke kan erstatte en grundig manuell korrekturlesing eller faglig veiledning».

Professor i kunstig intelligens ved samme universitet, Morten Goodwin, oppfordrer sine studenter til å bruke ChatGPT til å språkvaske sine oppgaver. 

— Det er mye å lære av å bruke kunstig intelligens på denne måten, men man må også skjønne hvordan det kan brukes. Hvis du ber den skrive om hele oppgaven vil den bli mer generell og bruke mer engelsk fagterminologi. Hvis du derimot bruker tidligere tekster du har skrevet og ber verktøyet om å skrive om teksten du ønsker å språkvaske til et tilsvarende nivå, kan du få gode resultater. 

Forskjellige studenter

Goodwin mener også at det er forskjell på studenter i starten av studieløpet og erfarne studenter på master- og doktorgradsnivå. 

Mann med hvit skjorte og jakke stående foran store datamaskiner med masse ledninger og blått lys.
Morten Goodwin, oppfordrer sine erfarne studenter til å bruke kunstig intelligens til å språkvaske tekstene sine.

— Jeg ville ikke oppfordret mine førsteklassestudenter til å bruke ChatGPT til språkvask. Mer erfarne studenter derimot som har lært seg å skrive akademiske tekster, oppfordrer jeg til å bruke kunstig intelligens. 

Etter å ha blitt gjenfortalt hovedpunktene i saken ved UiS, er Goodwin tydelig på at han ikke ville ansett studentens handlinger som fusk. 

Han mener at de fleste universiteter og høgskoler er tidlig i prosessen når det kommer til regelverk og overordnede tanker om bruk av kunstig intelligens. 

— Også ved UiA er vi i startgropen. Jeg tror at de fleste er i tenkeboksen og jeg opplever at det er forskjellige tankesett rundt dette. Noen ønsker ikke å bruke det, mens vi oppfordrer til en fornuftig bruk. 

 Endringslogg 11.03.24, kl. 09.01: Oppdatert med kommentar fra Universitetet i Stavanger.

akademisk fusk universitetet i stavanger kunstig intelligens universitet morten goodwin chatgpt nyheter språkvasking universitetet i agder
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 32 millionar til studentar som har praksis

    Sveinung Engeland

    Meir enn 2500 studentar på helse- og sosialutdanningar vil få støtte i årets tildeling av bu- og reisestøtte i samband med praksis. I alt 31,9 millionar kroner blir delt ut.

    Det er dei studentane som har fått praksis lengst unna campus som blir prioriterte, opplyser Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding.

    Bakgrunnen for ordninga er at mange studentar må reise langt til praksisplassen sin i helse- og sosialutdanningar. Mangelen på praksisplassar er stor. Når studentane får dekka slike utgifter, betyr det at utdanningsinstitusjonane lettare kan legge opp til praksisplassar lengre vekk frå campus.

    – No får fleire tusen studentar støtte til ein praksisplass, og kommunane kan tiltrekke seg studentar. Det er vinn-vinn for alle, og eit målretta grep for å for å styrke tilgangen på helsepersonell i distriktskommunane. Vi veit at studentar som har vore i praksis i ein kommune, ofte tar jobb der etterpå også, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel.

  • Henjesand blir styreleder i Nokut

    Hege Larsen

    Tidligere BI-rektor, førsteamanuensis Inge Jan Henjesand, blir leder i det nye styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

    Det nye styret oppnevnes for perioden 1. januar 2025 til 30. juni 2028, skriver Regjeringen i en pressemelding.

    Henjesand etterfølger Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Universitetet i Innlandet, som styreleder i Nokut.

    Også Nina Cecilie Norberg er ny i styret som Kunnskapsdepartementet utnevnte torsdag, ifølge pressemeldingen.

    Saira Basit og Mads Danbolt er gjenvalgt. De øvrige medlemmene var ikke på valg.

    Inge Jan Henjesand blir ny styreleder i Nokut.

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

Powered by Labrador CMS