Debatt ● Steven Ray Wilson

Mange masteroppgaver er knallsterke

Vi har sett skandaløse masteroppgaver. Men titter man nærmere, finner man forskningsgull.

Viser studenter på Campus Kongsberg
På vårt institutt jobber vi med at masteroppgaver skal være av en slik kaliber at resultatene kan brukes i vitenskapelige publikasjoner, noe de ofte gjør, skriver kronikkforfatteren. — Vi ønsker at masteroppgaven skal kunne være noe som studenten og veileder er stolte av!
Steven Ray Wilson
Professor, Kjemisk institutt Steven Ray Wilson
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Denne uken satt jeg og skrev på en søknad om midler til vitenskapelig arbeid. Skrivingen gikk bra, men plutselig satt jeg fast på i et faglig spørsmål. Heldigvis kom jeg på at en masterstudent hadde jobbet med akkurat denne problemstillingen. Jeg søkte opp oppgaven på nettet, og der sto det i detalj om eksperimentene som hadde blitt gjort, hvilke resultater som var oppnådd, og hva konsekvensene av disse er. Oppgaven var knallsterk!

Men det har vært flere plagiatskandaler, og noen har til og med uttrykt at masteroppgaver er egentlig bare en lang hjemmeeksamen uten noe spesiell verdi.

Jeg ønsker derfor å minne om at mange masteroppgaver er av en ypperlig kvalitet, med forskning som ikke har blitt gjort før. De er verdt å lese, og bli videreformidlet. På vårt institutt jobber vi med at masteroppgaver skal være av en slik kaliber at resultatene kan brukes i vitenskapelige publikasjoner, noe de ofte gjør. Vi ønsker at masteroppgaven skal kunne være noe som studenten og veileder er stolte av!

Selv om vi har sett mange faglig sterke, og til og med grensesprengende oppgaver, kan ikke alle oppgaver være av en glitrende kaliber. Men oppgaver som på overflaten er nokså flate, kan ha et bakteppe som viser både store fall og heltemodige klatringer. Det er ofte at en masteroppgave blir skrevet under sterkt press. Kanskje stipendet fra Statens Lånekasse ikke strekker til lengre, kanskje samboeren har gjort det slutt, kanskje et familiemedlem er syk. Ved endt eksamen skal man uansett føle seg stolt av å ha utført sin oppgave, uansett karakter. For det er, og skal være, hardt arbeid.

Mange masteroppgaver er av en ypperlig kvalitet, med forskning som ikke har blitt gjort før. De er verdt å lese, og bli videreformidlet.

Steven Ray Wilson

Dessverre er det andre oppgaver som bærer preg over å ha tatt snarveier, med plagiat som kan være alvorlig nok til at studenten ikke får noen grad. Det har kommet fram eksempler på studenter som åpenbart burde vite bedre, men allikevel valgte å gå for alt for lette løsninger.

Men det finnes andre eksempler på ting man ikke skal gjøre i forskning, som ikke alltid er så lett å vite, med mindre man har fått god veiledning. Problemstillinger kan være: Kan jeg bruke resultater fra masteroppgaven i en publikasjon? Kan jeg bruke en annens figur i min oppgave, hvis jeg henviser til kilden? Må veilederen min inkluderes som medforfatter hvis jeg skal presentere resultater på en konferanse?

I mange slike tilfeller, kan det hende at kandidaten, eller veilederen, tråkker feil. Derfor er det viktig at man prøver å ivareta en viss menneskelighet når «dommen» skal nedsettes, og at vi lærer av våre feiltrinn.

Et grep som kan gjøres er å sikre at lærestedet har organiserte forum for å diskutere vitenskap. Hva er god forskning, og hva er uetisk? På mitt institutt har masterstudenter obligatorisk undervisning i generisk kompetanse, som inkluderer temaer som riktig bruk av referanser og kildekritikk. Her får man også tips til hvordan skrive oppgaven på vitenskapelig vis.

Mange av disse punktene kan muligens bli møtt av et stort gjesp, fordi det er så «opplagt». Men ikke alt er krystallklart, for eksempel: er det uetisk å la være å publisere vitenskapelig funn, bare fordi resultatene ikke var spennende nok? Dette er et eksempel på et tema som kan og bør diskuteres mere i Forsknings-Norge.

Mer åpenhet og trygghet rundt hva som er riktig og galt vil gjøre oss alle til bedre forskere. I kontrast, så er stemningen i 2024 slik at studenter kvier seg for å vise sine resultater i to konferanser, fordi man er redd for å bli tatt i selvplagiat.

Så mitt tips til studenten er: Gjør så godt du kan, følg kurs (hvis tilgjengelig) og sparr med veilederen din og andre ressurser, som ditt læresteds bibliotek. Mitt andre tips er til journalister: når du leter etter feil i masteroppgaven til folk du ikke har mistanker om, les gjerne hele før du kjører den gjennom fuskeprogrammet ditt; det er en god sjanse at du kommer til å lære noe spennende!

meninger fusk debatt plagiat universitetet i oslo masteroppgave steven ray wilson
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS