878 studieplasser for lærerstudenter står tomme. Få vil jobbe i ungdomsskolen
30 prosent av studieplassene for de som vil bli lærere i grunnskolen, er ledige. Frislepp av karakterkrav har hjulpet. Flest ledige plasser er det for de som vil bli lærere på ungdomstrinnet.
Et godt fylt klasserom da den desentraliserte lærerutdanningen startet opp ved UiT i Narvik ved studiestart. Men ved mange lærerutdanninger står studieplasser tomme.Foto: Espen Viklem Eidum
Khrono har innhentet foreløpige tall for hvor mange studenter som har startet ved utdanningene for grunnskolelærere i hele landet, og kan presentere foreløpige tall for oppmøtet.
Da tallene fra årets hovedopptak i Samordna opptak ble offentlige i slutten av juli ble ord som krise «krise» og «skuffende» brukt om læreropptaket. Samtidig åpnet man opp for at mange institusjoner lokalt kunne ta opp studenter uten karakterkrav. Det er knyttet stor spenning til hvordan oppmøtet vil ende med tanke på om man klarer å dekke opp studieplassene.
FAKTA
Læreropptaket
35 lærerutdanninger ved 12 universiteter og høgskoler har fått dispensasjon fra karakterkravene, eller nivåkravene som det heter, ved opptaket i år.
I lokale opptak etter 20. juli har de kunnet fylle ledige plasser med søkere som ikke fyller nivåkravene.
Nivåkravene som gjelder i det ordinære opptaket gjennom Samordna opptak er: Enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.
Tallene fra alle de som tilbyr grunnskolelærerutdanning, unntatt Samisk høgskole som fortsatt har opptak, viser at det er 878 ledige studieplasser for grunnskolelærere, noe som utgjør 30 prosent av de planlagte studieplassene for grunnskolelærere. På samme tidspunkt i 2023 var det 1275 ledige studieplasser, eller 40 prosent av totalen.
Færre studieplasser i 2024
Samtidig ble det i 2024 utlyst 185 færre studieplasser enn året før. Dette er også medvirkende til at prosentandelen ledige plasser synker.
Tidligere år var det særlig utdanningene for de som vil bli lærere for de minste barna (GLU 1-7) som manglet studenter. Men den største utfordringen har nå forflyttet seg til opptaket til de som vil jobbe i ungdomsskole, eller trinnene fra 5—10. Her er tallene dårlige, også ved de utdanningsinstitusjonene som har søkt om unntak for karakterkravet.
Khronos kartlegging viser at det har møtt opp 933 studenter til 1460 planlagte studieplasser på utdanningene for ungdomstrinnet (GLU 5-10). Det betyr at 37 prosent av studieplassene er ledige. Det er åtte prosentpoeng mindre en på samme tidspunkt for ett år siden.
Utdanningsinstitusjonene forventer noen mindre endringer når fristene for semesterregistrering er passert i september.
Angrer ikke
Blant de som sliter med å fylle plassene, er OsloMet. På grunnskolelærerutdanning for trinn 5—10 sto 40 prosent av plassene tomme ved studiestart i år. Det møtte opp 101 studenter til de 168 studieplassene, viser tallene Khrono har fått fra universitetet.
Dermed er situasjonen langt verre her enn ved studiestart i fjor, da 24 av 168 plasser sto tomme ved studiestart.
Tilsvarende for trinn 1—7 er det 14 ledige studieplasser av i alt 192 ved årets studiestart. Det er omtrent samme andel tomme plasser som i fjor.
— Angrer dere på at dere ikke tok bort karakterkrav i et lokalt opptak, slik mange andre gjorde?
— Det korte svaret på det er nei, sier Vibeke Bjarnø, instituttleder på grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet.
Hun forteller at OsloMet også fikk mange søkere på restplasser, selv uten at man tok bort karakterkravene, og at en god del av disse var kvalifiserte og både takka ja og møtte opp til studiestart.
— Av erfaring er det en mindre andel som både søker og møter opp til lokale opptak sammenlignet med når det går gjennom Samordna opptak. Det som blir viktig for oss når alle tall blir offentlige, er å analysere hva institusjonenes ulike valg resulterte i. Antall søkere har lite å si, det viktige er hvor mange av dem som faktisk møter opp, sier Bjarnø, som kommer med en klar oppfordring til myndighetene:
FAKTA
Læreropptaket 2024
I år er det 6,8 prosent færre som har fått tilbud enn i 2023 på alle lærerutdanningene. Her er barnehagelærer, lektor, grunnskolelærer og yrkesfaglærer inkludert.
Oppgang og nedgang i utsendte tilbud i hovedopptaket sammenlignet med 2023 (antall utsendte tilbud og studieplasser i parentes)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7: -14,3% (1334/1555)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10: -20,5% (1018/1480)
Lektorutdanning for trinn 8-13: -6,4% (1413/1169)
Barnehagelærerutdanning: -0,2% (2823/2657)
Yrkesfaglærer: +28,6% (337/315)
Lærer i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 (LUPE 1-13): +1,8% (403/307)
Kilde: Samordna opptak
— Jeg synes ulike opptakskrav er uryddig, og håper en bruker årets erfaring til å bestemme et sett med nasjonale opptaksregler og at all søking gjøres gjennom Samordna opptak.
Bjarnø forklarer at de bruker de ledige studieplassene blant annet til å øke opptaket på deres to toårige mastere da mange lærere ønsker videreutdanning på masternivå slik at de også oppnår lektorkompetanse.
— Så arbeider vi for at rekrutteringen igjen skal ta seg opp på våre tre femårige integrerte masterløp, sier instituttleder Vibeke Bjarnø.
USN: Ga god effekt
I alt12 universiteter og høgskoler søkte om dispensasjonfra karakterkravene til i alt 35 lærerutdanninger. Dispensasjonen gjaldt studieplasser som var ledige etter at Samordna opptak var avsluttet 20. juli. Et av universitetene som søkte og fikk dispensasjon, var Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
USN har fylt opp 176 av 180 plasser på grunnskolelærer 1-7, og det ser nesten like bra ut på trinn 5—10. Her har det møtt 118 studenter til 135 studieplasser.
Dekan Per Ludvik Kjendlie er godt fornøyd med at de søkte dispensasjon fra alle nivåkravene, både karakterkrav og krav til antall studiepoeng.
— Det har gjort at vi har fått en betydelig økning i antall studenter, sett i forhold til det vi fikk gjennom Samordna opptak. Beslutningen vi tok om å søke dispensasjon var riktig, klok og ansvarsfull og gjør at vi kan få utdannet flere lærere, sier han.
Kjendlie sier at inntrykket er at de nye studentene som har kommet inn uten karakterkrav, er veldig motiverte.
— De har ventet på dette og vil virkelig bli lærere. En del av dem kommer inn med en annen kompetanse, noe som bidrar til å gjøre studiemiljøet mer mangfoldig. Så vi ser veldig positivt på dette, sier han.
NTNU gjorde som OsloMet og søkte ikke dispensasjon for opptakskravene til sine grunnskolelærerutdanninger.
NTNU sliter med å fylle opp grunnskolelærer 1—7. Der står 63 av 240 plasser ledige. Det vil si at omtrent 1 av 4 plasser er tomme. På grunnskolelærer 5—10 er situasjonen noe bedre ved NTNU, der møtte det 132 studenter til 160 plasser.
— Når man nå ser opptaket, angrer dere på at dere ikke åpnet opp for de som ikke tilfredsstiller karakterkravene?
— Nei, det var en gjennomtenkt beslutning fra NTNUs side fordi vi mener at karakterkravene er riktige for å for å sikre studenter som har gode nok kvalifikasjoner for å gjennomføre studiet. Så må vi ta en ny diskusjon om hva vi ønsker å gjøre i neste års opptak, sier prorektor for utdanning, Marit Reitan.
— Hvilke andre tiltak vil NTNU gjøre årene framover, med tanke på antall studenter som vil bli lærere?
— Vi arbeider med utviklingen av studieprogrammene for å følge opp noen av regjeringens tiltak fra profesjonsmeldingen. Vi arbeider også med rekrutteringstiltak. Vi er svært bekymret for svekket rekruttering til lærerutdanningene, og vi mener at dette er en utfordring som først og fremst må løses på samfunnsnivå gjennom tiltak som gjør det mer attraktivt å gå inn i læreryrket, sier Reitan.
FAKTA
Nøkkeltall hovedopptak 2024
Ved hovedopptaket er det registrert 140.957 søkere. Det er en økning på 4,6 prosent sammenlignet med fjoråret.
126.250 av søkerne var kvalifisert til minst eit av studieønskene sine.
109.498 søkere har fått tilbud om studieplass til universitet og høgskoler i 2024. Dette er en oppgang på 4,7 prosent fra 2023.
Blant de som har fått tilbud om studieplass i år, har 66.923 kommet inn på førstevalget sitt.
16.752 kvalifiserte søkere sto uten tilbud om studieplass etter hovedopptaket.
39 prosent (42.711) av søkerne med tilbud i opptaket i år er menn, og 61 prosent (66.787) er kvinner.
Økonomisk-administrative fag er utdanningsområdet med klart flest søkere med mottatt tilbud i 2024 (21.672), tett fulgt av helsefag (20.187).
Sammenlignet med i fjor er det størst prosentvis økning i studieplasser innen informasjonsteknologi, mens det er reiselivsstudiene som har størst nedgang.
Av de 20 enkeltstudiene med høyest poenggrense i ordinær kvote, er det bare fotojournalistikk ved OsloMet som har høyere poenggrense i år sammenlignet med i fjor.
Medisinstudiene ved UiO og NTNU har de høyeste poenggrensene i ordinær kvote.
Kilde: Kunnskapsdepartementet / Samordna opptak
Bedring i nord
Både Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet søkte om dispensasjon fra karakterkrav på sine grunnskolelærerutdanninger.
Dette har gitt en god effekt, særlig med tanke på de som skal bli lærere for de minste barna. Totalt har det møtt opp 247 antall studenter på disse utdanningene ved de to universitetene lengst nord. Det er 71 flere enn for ett år siden.
For Nord universitet viser årets oppmøtetall at de har 67 møtte til 90 plasser på trinn 1-7, mens det på trinn 5—10 har møtt 61 studenter til 80 studieplasser.
Ved UiT er det 84 oppmøtte studenter til 95 plasser på GLU 1-7, mens tallet for GLU 5—10 er dramatisk verre. Bare 35 studenter har møtt opp til 105 plasser, og dermed er 80 ledige plasser.
Stort frammøte i Narvik
Men noen steder er oppmøtet bedre enn andre bildet totaltallene tegner. Ved den desentraliserte grunnskolelærerutdanningen for trinn 1—7 i Narvik møtte 40 studenter fram til de 30 planlagte studieplassene ved studiestart, melder UiT på sine nettsider.
Det er første gang UiT tilbyr denne samlingsbaserte utdanningen i Narvik.
— Vi er både stolte og glade for å se en så stor gruppe kommende lærere på plass ved UiT i Narvik. Vi vet at behovet for lærere bare vil øke de kommende årene. Derfor er det en glede å kunne ønske så mange nye studenter velkommen til campus og velkommen til Narvik, sa campusdirektør Åsunn Lyngedal til de ferske studentene, ifølge uit.no.
Opplegget er tre samlinger hver på tre dager i Narvik, digital undervisning to halve dager i uka, samarbeid i arbeidsgrupper og individuelt arbeid mellom samlingene for studentene. Allerede i høst skal studentene også ut i sin første praksisperiode.
Færre vil jobbe i ungdomsskolen i Agder
Ved Universitetet i Agder (UiA) møtte 60 studenter opp til 110 studieplasser på grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, så her er 50 plasser tomme. Også her er det en tydelig forverring fra i fjor, da det møtte 80 til 110 plasser.
Tilsvarende tall for grunnskolelærer trinn 1—7 er at 75 studenter møtte opp til 105 plasser.
UiA søkte og fikk dispensasjon for karakterkravet i matematikk for de utdanningene som ikke har matematikk som en obligatorisk del av utdanningene. Det har ført til at cirka 25 prosent av studentkullet på grunnskolelærer 5—10 er søkere som har kommet inn på dispensasjon, opplyser viserektor Hilde Inntjore.
Viserektor Hilde Inntjore opplyser at UiA nå har 1800 studenter på sine lærerutdanninger.Foto: UiA
— Vi åpnet dermed for nye søkere i grunnskolelærerutdanningen for 5-10, og lektorutdanningen. Vi ser at dispensasjonen har hatt en viss effekt, og har fått økt antallet studenter i de retningene. Samtidig hadde vi gjerne sett at tilfanget hadde økt i enda større grad, sier hun.
Inntjore påpeker at lærerutdanningene fremdeles er blant de største på UiA, med nærmere 1800 studenter.
— De siste årene har vi ligget på rundt 2000 studenter, og vi jobber for å oppnå den størrelsen igjen. Situasjonen med nedgang i søkertallene har vi også merket nå, og derfor har vi også en bredt sammensatt regional arbeidsgruppe som ser på konkrete tiltak for å rekruttere studenter og beholde kandidater i yrket, sier hun.
Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er det stor variasjon i oppmøte ved høgskolens ulike stduiesteder. Totalt har HVL 230 oppmøte studenter til 233 studieplasser for trinn 1-7. For trinn 5-10 møtte det 217 studenter til 275 studieplasser.
Dekan Asle Holthe forteller at for trinn 1-7 kom 96 studenter fra lokalt opptak. For trinn 5-10 kom 88 fra lokalt opptak.
Ved HVLs studiested i Sogndal er det derimot mange ledige plasser både på grunnskolelærer for trinn 1—7 og 5—10. Til utdanningen for de som skal bli lærere for de yngste barna (trinn 1-7) har det møtt 15 studenter til 25 plasser og til utdanningen for trinn 5—10 har det møtt 17 til 50 plasser. Det opplyser studieleder Tom Rune Kongelf til Sogn Avis (for abonnenter).
Lærerutdanningene ved HVL er blant de som har fått dispensasjon fra karakterkravene ved opptak og studielederen kan fortsatt i noen få dager ønske søkere med generell studiekompetanse velkommen.
— Vi har ikke satt en endelig
grense der, men når vi kommer over i september bør vi nesten
ha alle studentene på plass, sier han.
Fortsatt krise for NLA Høgskolen
NLA Høgskolen er blant de som fortsatt sliter med opptaket, uavhengig av fritak for karakterkrav. Situasjonen denne høsten er ganske lik situasjonen for et år siden.
På trinn 1—7 står 68 av 110 studieplasser tomme, mens på trinn 5—10 har det kun møtt opp 35 studenter til 105 plasser.
Ved Høgskolen i Innlandet var de skeptiske til å slippe opp på karakterkravene i forkant. Lærerdekan Morten Ørbeck sa i juli at årsaken til dette er at høgskolen ikke ser at den har kapasitet til å løfte studenter med svært lavt karaktersnitt med den bemanningen de har i dag.
Lærerdekanen har hele veien, fra søkertallene kom i april, vært bekymret for søkningen til Innlandets lærerutdanninger. Bekymringen viser seg å ha rot i virkeligheten, men her går høgskolen mot trenden. For de som vil bli lærere på trinn 5—10 har det møtt opp 52 til 60 plasser, mens blant de som vil bli lærere for de minste barna, har det møtt opp 53 studenter til 100 planlagte studieplasser.
Høgskolen i Østfold skiller seg ut med relativt få ledige plasser på lærerutdanningene etter studiestart. Per 27. august hadde nye studenter registrert seg til 47 av 50 plasser på grunnskolelærer 1—7. Tilsvarende på trinn 5—10 var 68 studenter til 80 plasser.
Får millioner
En forutsetning for å få dispensasjon fra karakterkravene, var at utdanningene setter i verk tiltak for å få de nye studentene opp på riktig nivå i matte og norsk.
I supplerende tildelingsbrev fikk 10 av universitetene og høgskolene en pott på 6,5 millioner på deling for å gjennomføre såkalte forsterkede tiltak.
Høgskulen på Vestlandet fikk mest, 1 million kroner, mens de andre fikk mellom 400.000 og 800.000 kroner hver.
Universitetet i Sørøst-Norge fikk 800.000 kroner, og dekan Per-Ludvik Kjendlie sier at de vil bruke midlene til opplæring i akademisk skriving og noe matematikk etter hvert.
— Vi er opptatt av å ikke lage to grupper studenter, så vi går bredt ut med tilbud til alle studentene på kullet. Så blir det opp til studentene selv å vurdere hva de trenger, enten de har oppfylt karakterkravene eller ikke, sier han.
Pengene tas fra potten på 8,5 millioner kroner som Stortinget bevilget i revidert budsjett til oppfølging av profesjonsmeldingen.
Kilde: Institusjonene selv, men presiserer at dette er foreløpige tall. *Khrono har ikke mottatt tall fra HVL, men har tall fra Sogn avis for Sogndal.
Endringslogg:
29.08.2024, kl. 13.45: Korrigert tall for antall studieplasser for USN, tinn 5-10: Her har det møtt 118 studenter til 135 studieplasser.
02.09.2024, kl 14.25: Lagt inn tall også fra Høgskulen på Vestlandet, slik at oversikten er komplett. det totale antallet ledige studieplasser har dermed sunket, og det har da også prosentandel ledige plasser.
Fagene det gjelder er mat og helse, kunst og håndverk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).
Ifølge førsteamanuensis Solveig Åsgard Bendiksen, som underviser i kunst og håndverk, vil kuttene få store konsekvenser.
— Hvis studentene får tilbud om utdanning innen bare sju av de ti fagene som finnes i grunnskolen, får det konsekvenser for bredden på utdanninga de får, sier Bendiksen til Innherred.
— Beslutningen om å kutte de tre fagene er et resultat først og fremst av lave studenttall, sier prodekan Vegar Sellæg.
Den toårige samlingsbaserte tverrfaglige videreutdanningen på masternivå har i dag 23 studenter, som er fordelt på fem grupper med ulike helsearbeidere. Halvparten av dem er sykepleiere.
Det har vært 105 primærsøkere til de 30 plassene på hvert kull siden 2019.
Sykepleien har spurt helsedekan ved NTNU, Siri Forsmo, hvorfor de har valgt å kutte akkurat videreutdanningen i aldring og eldres helse.
— Det tverrfaglige masterprogrammet er et av studietilbudene som vi ikke er pålagt å ha. I vurderingen av hva vi skal gjøre mindre av, har vi måttet velge mellom hva vi må gjøre og hva vi bør og kan gjøre. I tillegg må noe av det vi må gjøre, gjøres på nye måter, med færre ansatte, svarer dekanen.
Professor og sensor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), Hadle Oftedal Andersen, mener at det må vurderes å slutte med hjemmeeksamener.
— Vi kan ikke friste folk til å jukse, sier Andersen i et intervju med Sunnmørsposten.
En av årsakene til at professoren mener at avvikling av hjemmeeksamen bør vurderes er studentenes tilgang til kunstig intelligens (KI) i programmer som ChatGPT, som kan produsere sammenhengende tekster.
KI er forbudt under hjemmeeksamener i nordisk litteratur, men sensorene frykter at enkelte studenter likevel benytter teknologien, skriver Sunnmørsposten.
— Vi blir usikre når vi retter. Samtidig kan vi ikke felle en student bare fordi vi er usikre, sier professor Andersen, og fortsetter:
— Vi kan ikke bare sitte her og gjøre ingenting. Problemet er at hjemmeeksamener ofte er den beste vurderingsformen. En hjemmeeksamen over en uke eller to er det nærmeste man kommer arbeidslivet.
Stefan Sobolowski er valgt som en av 87 hovedforfattere på en ny FN-rapport om klima.
— Jeg er takknemlig for muligheten til å representere mitt fagfelt i denne rapporten og for støtten fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt. Og selvfølgelig, støtten fra Miljødirektoratet. Jeg er også litt nervøs, da rollen som hovedforfatter innebærer et stort ansvar, og jeg ønsker å gjøre mitt beste. Jeg forventer at opplevelsen vil være like utfordrende som den blir givende, sier Sobolowski i en pressemelding.
Sobolowski er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Spesialrapporten til FN skal handle om klimaendringer i byer, og Sobolowski skal bidra til et kapittel om trender, utfordringer og muligheter for byer i et endret klima.
— Å bli valgt som hovedforfatter er et veldig trangt nåløye. Dette er en enorm anerkjennelse av Stefan sin kompetanse. Men også for Bjerknessenteret og klimaforskningsmiljøet i Bergen og i Norge er dette en utvelgelse som er vel verdt å feire, sier Ole-Kristian Kvissel, Norges knutepunkt for FNs klimapanel.
Stefan Sobolowski skal bidra til ny FN-rapport.Gudrun Sylte / Bjerknessenteret for klimaforskning
Svenske universiteter og høgskoler blir i stadig større grad underlagt byråkrati, står det i ny rapport.
Sveriges universitets- og høgskoleforbund (SUHF) står bak en rapport som viser at det er en økende og akselererende byråkratisering innenfor UH-sektoren de siste 10-15 årene. Det melder Universitetsläraren.
Rapporten beskriver en sektor med en byråkratisk dynamikk: statlig styring gjør at institusjonene må forholde seg til og rapportere mer til eksterne organer. Dermed må egne ansatte bruke tid på handlingsplaner og retningslinjer, noe som ifølge rapporten ikke bidrar til verdiskapning for kjernearbeidet til institusjonen.
– Det er viktig å si at ikke alt er regjeringens feil, for det handler også om hvordan lærestedene håndterer rapporteringskrav og systematiske arbeidsprosesser. Hvis man underkaster seg disse kravene får man en organisatorisk effekt ved mange institusjoner, sier professor Shirin Ahlbäck Öberg, som har vært med å skrive rapporten, til Universitetsläraren.
Öberg sier videre at mengden tilsyn og organer som institusjonene må forholde seg til, etterhvert er helt umulig å følge opp.
— Å ha en så politisk detaljstyring stemmer ikke med mitt bilde av hva et universitet eller en høgskole er, sier Öberg.
Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeidet med Ytringsfrihetsbyen Stavanger om et mikroemne i religion og ytringsfrihet.
— Vi er stolte av å samarbeide med UiS om det nye studiet. Ytringsfrihetsbyen Stavanger, en by som verdsetter åpen dialog og fri meningsutveksling, er et naturlig hjem for et studium i religion og ytringsfrihet, sier prosjektleder i Ytringsfrihetsbyen Stavanger, Marianne Wulfsberg Hovdan i en pressemelding.
Emnet er på fem studiepoeng og skal utforske samspillet mellom religion og ytringsfrihet, noe emneansvarlig ved UiS Ingrid Løland sier har skapt debatt og konflikt gjennom historien.
— Vi spør om hva som gjør visse ytringer, symboler og handlinger kontroversielle, og hvordan dette varierer både nasjonalt og globalt. Gjennom eksempler fra ulike religiøse tradisjoner, politiske kontekster og historiske perioder vil vi prøve å forstå betydningen av ytringsfriheten i en verden hvor menneskerettighetene er under stadig press. Vi tenker derfor at emnet vil gi studentene en unik innsikt i problemstillinger som er svært aktuelle i vår tid, sier Løland.
En mann i 30-årene er dømt til fengsel etter boligsvindel som rammet flere studenter.
Mannen har utgitt seg for å være utleier av flere boliger i Bergen sentrum. 18 personer, deriblant flere studenter, skrev under på leiekontrakt, og betalte depositum, første månedsleie, eller begge, før overtakelse. Mannen fikk pengene og ingen fikk utleiebolig.
Den 33 år gamle mannen har erkjent forholdene og sier han trengte pengene til å betale narkogjeld, melder Bergensavisen (BA). Han er dømt til ti måneder i fengsel og erstatning til 15 av de fornærmede. Han er også dømt for NAV-svindel.
En 25 åring som vitnet i retten betalte nesten 20.000 kroner til mannen, og en måned senere troppet han opp utenfor sin nye bolig.
— Jeg sto der med flyttebil med alle tingene mine og skulle møte ham. Da jeg ringte, hadde han blokkert nummeret mitt. Da gikk det opp for meg at dette ikke var ekte, forteller 25-åringen til BA.
