kronikk ● roalkvam og aguilar-støen

Legg Senter for bære­kraft til Senter for utvikling og miljø

Det mest effektive UiO kan gjøre i sin bærekraftssatsing er å styrke et allerede eksisterende Senter for utvikling og miljø. Gjerne – om det blir nødvendig - med et nytt navn.

— Sum har 30 års erfaring med internasjonalt samarbeid og med forskning på globale forhold så vel som på koblinger mellom lokale problemstillinger og globale utfordringer, skriver Mariel Aguilar-Støen (bildet) og Sidsel Roalkvam.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Innlegget ble først publisert i Uniforum

UiOs utkast til helhetlig miljø-og klimastrategi er både velkommen og nødvendig. Dens betydning understrekes ikke minst av debatten om universitetets rolle og samfunnsoppdrag, for eksempel i DNs leder 26. september 2021.

Strategiutkastet inneholder et forslag om å etablere Oslo bærekraftsenter/Oslo Sustainability Centre, etter inspirasjon fra Stockholm Resilience Centre. Formålet med senteret fremstår imidlertid noe uklart. Det kan virke som oppgavene som er påtenkt et slikt senter er en kombinasjon av markedsføring, synliggjøring og å fylle store arealer på Nedre Blindern når det 12 milliarder kroners Livsvitenskapsbygget ferdigstilles. I vedlegget spesifiseres det imidlertid, at OSC skal være det tverrfaglige samlingspunktet for bærekraftsrelaterte aktiviteter ved UiO.

Professor i økologi og evolusjon ved UiO, Nils Christian Stenseth ledet en komité som utredet hvordan anbefalinger fra Brundtlandkommisjonen skulle følges opp ved UiO. Kommisjonen ønsket at sentre for bærekraft skulle etableres ved alle norske universiteter. I 1990 fikk UiO sitt, med Stenseth som senterleder. Sum er det eneste av sentrene, som fremdeles eksisterer.

To viktige endringer skjedde i 2021. Den første er endringer i den nylig vedtatte Universitets- og høgskoleloven (UH-loven) som pålegger universitetene et nytt formål, nemlig å bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling. Den andre er at det nåværende rektoratet har etablert et viserektorat for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO.

Kan det tenkes at disse to endringene signaliserer et veiskille som gir rom og retning for fornyelse? Sum tolker forslaget om OBS/OSC som et klart og tydelig signal om at vi er tiltenkt lederrollen i arbeidet med tverrfaglig forskning, formidling og undervisning på bærekraft. Skal dette bli vellykket er det viktig å huske historien og dra nytte av de 30 år med erfaring som er høstet siden 1990.

I anledning Sums 25-årsjubileum lagde Apollon en sak om SUM. Stenseth reflekterte her over hindringene som senteret erfarte i starten. En av dem var utfordringer knyttet til å samle forskjellige (akademiske) kulturer, visjoner og ambisjoner rundt en felles forståelse av hva Sum skulle være. Det er lite som tyder på at disse utfordringene har forsvunnet.

Vår erfaring tilsier at modellen med løse tilknytninger, for eksempel Cas-modellen, ikke tjener formålet med langsiktig, tverrfaglig forskning, undervisning og formidling på bærekraft. Som tidligere senterledere Stenseth og Stølen påpekte, starten av Sum var preget av uro og turbulens, da radikal tverrfaglighet er krevende.

Sums lange erfaring og kunnskap om hva det vil si å drive en tverrfaglig enhet på UiO setter oss i en unik posisjon til å samarbeide med viserektoratet for klima, miljø og tverrfaglighet (...)

Aguilar-Støen og Roalkvam

Takket være Stenseths langsiktige visjon og senere direktør Desmond McNeills besluttsomhet, ble det raskt forutsatt at alle forskerne på Sum skulle inn i et doktorgradsløp. Ansatte på Sum skulle ikke ha annet karriereløp enn andre på UiO.

I dag er staben på Sum professorer, førsteamanuenser, forskere, postdoktorer og Ph.d-stipendiater, som alle driver med tverrfaglig bærekraftsrelatert forskning. Stenseths ambisjon var å skape et Centre of Excellence. Sums ansatte publiserer på høyt nivå, vi underviser tverrfaglig emner, våre ansatte engasjerer seg i offentlig debatter og vi henter eksterne finansieringsmidler kontinuerlig.

For å oppnå et enda høyere faglig nivå, forutsettes en annen finansieringsmodell og en mer fleksibel administrativ struktur ved UiO sentralt. For å søke midler til SFF eller til tverrfaglige satsninger i NFR må enhetene ha økonomiske muskler. Sums egenandel er svært begrenset, da brorparten av våre faste stillinger finansieres gjennom høyst kompetitive eksterne midler.

Radikal tverrfaglighet, det å bygge bro mellom fagtradisjoner er ikke lett. Sum har etablert en integrering av samfunnsfag og humaniora. Vi har også klart å posisjonere oss i områder som tradisjonelt har vært dominert av teknologifagene. I 2019, med finansiering fra NFR ble Include Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling, et av Norges forskningssentre for miljøvennlig energi, etablert ved Sum. Include er ett av to samfunnsvitenskapelig FME-er, de andre åtte sentre er teknologiske FME-er.

Sum har ikke lykkes i like stor grad med å få til bedre integrering mellom samfunnsfagene, humaniora og naturfagene. Vi gjør det i store deler av vår prosjektportefølje, men har ikke lykkes i særlig grad med dette på tvers av UiOs ulike disiplinære enheter.

Grunnen til dette er sammensatt; tverrfaglighet krever utvikling av felles begreper og metoder. Som prodekan for forskning på Mat.nat-fakultetet, Bjørn Jamtveit, sa nylig på debattmøte om UiOs klima- og miljøstrategi, felles ideer, begreper og metoder utvikles ikke over natta eller på virtuelle møter. Det krever vedvarende kontakt mellom fagmiljøene.

Vår erfaring viser at felles forståelser og gode prosjekter skapes gjerne over lunsjbordet, eller gjennom deltakelse på møter og seminarer. Samlokalisering er nøkkel for å finne hverandre og forstå hverandres ulike ståsteder. Å tro at man skal få det til med en administrativ koordinator og en kommunikasjonsrådgiver er naivt.

Tverrfaglighet kan ikke løses gjennom løse strukturer og minimalt av økonomiske ressurser. Det nye Senter for bærekraft trenger friske midler. Skal et nytt robust og fleksibelt miljø kunne lykkes med radikal tverrfaglig forskning, undervisning og formidling må man tenke langsiktig. Skal UiO lykkes med satsningen må det bevilges flere faste vitenskapelig stillinger og rekrutteringsstillinger dedikert til tverrfaglig forskning.

Målsettingen er ikke at alle verken skal eller vil forske tverrfaglig på bærekraft. Snarere bør universitetet legge til rette for at de talentene som UiO har og som vil satse på en karriere innenfor tverrfaglighet og bærekraft skal bli gitt muligheten til det.

Utkastet til UiOs helhetlig miljø- og klimastrategi peker på at et nytt senter skal bygge på allerede eksisterende strukturer, og det er vi takknemlig for. Sums lange erfaring og kunnskap om hva det vil si å drive en tverrfaglig enhet på UiO setter oss i en unik posisjon til å samarbeide med viserektoratet for klima, miljø og tverrfaglighet og støtte dette i strategiske valg, planlegging og gjennomføring. Det er svært viktig at et senter med et slikt mandat kan være representert der beslutninger om forskning og undervisning treffes.

I løpet av de 30 årene vi har eksistert har vi lykkes i å samle forskjellige tverrfaglige miljøer, både nasjonal og internasjonalt. Utfordringer som utkastet til strategien identifiserer er globale, utfordringer som ikke løses lokalt. Sum har 30 års erfaring med internasjonalt samarbeid og med forskning på globale forhold så vel som på koblinger mellom lokale problemstillinger og globale utfordringer. Sum har åtte forskergrupper som allerede jobber tverrfaglig og globalt.

Vi har et internasjonalt MA-program som tiltrekker mange gode søkere fra hele verden og siden 1991 har Sum gått i bresjen for organisering av kurs på tvers av disipliner og på alle nivå. Siden 2007 har vi organisert årlige internasjonale og tverrfaglige PhD-kurs. Arbeidslivet erkjenner verdien av Sums tverrfaglige MA-program, studentene våre får gode og relevante jobber i Norge og i utlandet. Alle våre PhD-stipendiater og tidligere postdoktorer har fått jobb enten i akademia eller i andre sektorer.

Forskning er virksomhet med en langsiktig horisont. Dette gjelder også tverrfaglig forskning på bærekraft. Hadde arbeidsgruppen foreslått å etablere ett nytt institutt for kjemi eller sosialantropologi hadde man reagert da institutt for kjemi og sosialantropologi allerede eksisterer.

Alt trenger ikke være som før. Forskning er også dynamisk, men må likefullt bygge på det som foreligger, for forskning skal ha kontinuitet. Det mest effektive UiO kan gjøre i sin bærekrafts-satsning er å styrke et allerede eksisterende Senter for utvikling og miljø. Gjerne – blir det nødvendig - med et nytt navn.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS