Debatt ● Gro Ladegård

Lederforakten i akademia

Det er lett å kritisere ledere som ikke får det til. Men manglende leder­kompetanse er en systemfeil i den akademiske kulturen, ikke en feilslått personkabal.

Mange akademikere forstår ikke hva som kreves for å lede en akademisk institusjon, i spennet mellom faglig tyngde og markedstilpasning, mellom politikeres ønskemål og premisser for faglig utvikling og forskning hos de vitenskapelig ansatte, mener forfatteren.
Gro Ladegård
Professor, NMBU Gro Ladegård
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kulturen for ledelse i UH-sektoren preges av sin historie. 

Helt frem til universitets- og høyskoleloven av 1990 hadde de faste vitenskapelig ansatte alene flertallet i styringsorganer på universiteter og høyskoler. Institusjonenes faglige ledere — rektorer, dekaner og instituttledere — ble rekruttert gjennom valgprosesser. Den faglige virksomheten ble altså styrt av de faglig ansatte, men innen rammer fastsatt av eierdepartementet. Dette kalles «den kollegiale kulturen» i litteraturen om ledelse i akademia. 

Med Kvalitetsreformen av 2003 og den nye universitetsloven av 2005 ble helt nye styrings- og finansieringsformer innført, med eksterne departementsutnevnte styrerepresentanter, (delvis) resultatbasert finansiering, og selvakkreditering. Hovedregelen ble nå at rektor ansettes av styret, ikke gjennom valg blant de faglige vitenskapelige ansatte. Denne styringsformen har fått navnet «New Public Management».

Ikke uventet er det fremdeles stor motstand blant faglig vitenskapelig ansatte mot denne styringsformen, der profesjonalisert ledelse skal erstatte den faglige «fremste blant likemenn». 

På den ene siden er det nok mange som mener at ledere først og fremst bør representere faglig ansatte og ha høye faglige kvalifikasjoner. Departementet på sin side ser ut til å ha en klokkertro på at gode ledere kan lede hva som helst, og setter inn styreledere og representanter med meritter fra næringsliv og andre deler av samfunnet.

Felles for disse to «leirene» er et fravær av forståelse for hva som kreves for å lede en akademisk institusjon, i spennet mellom faglig tyngde og markedstilpasning, mellom politikeres ønskemål og premisser for faglig utvikling og forskning hos de vitenskapelig ansatte. 

Det utkrystalliseres i en forakt for ledelse som fag, og det er et faktum at de fleste universitetet ikke utstyrer sine ledere med lederkompetanse når de går fra en faglig rolle til en lederrolle.

Det er jo ikke slik at en dyktig professor automatisk er en dyktig leder, men det er heller ikke slik at erfarne ledere fra næringsliv eller andre deler av offentlig sektor egner seg til å lede et universitet, ei heller være styreleder. Det er lett å skylde på lederne når ting ikke fungerer, men ledere må få de verktøyene de trenger for å få det til.

Det er enkelt å lede en virksomhet som går bra. Å lede en omstilling er ekstremt krevende. Det er lett å kritisere ledere som ikke får det til. Men manglende lederkompetanse er en systemfeil i kulturen, ikke en feilslått personkabal.

nmbu ledelse gro ladegård debatt styring meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Studentavis melder konkurs

    Elise Lystad

    Selskapet Studentmediene i Stavanger har meldt oppbud.

    Selskapet drev studentavisen kjent som Smis. Avisen har slitt økonomisk de siste årene, og gikk fra fysisk avis til å være ren nettavis. Konkursboet blir behandlet i Sør-Rogaland tingrett den 24. januar, melder NRK.

    Studenter ved Universitetet i Stavanger har startet et nytt selskap, Studentmedia Stavanger, og driver podcasten På blokka.

  • Bedret jobbsituasjon for nyutdannede politifolk

    Joar Hystad

    Ved årsskiftet hadde nær 94 prosent av kullet som gikk ut av Politihøgskolen sommeren 2024 fått seg jobb i etaten.

    Det skriver Politihøgskolen i en pressemelding.

    Av de 94 prosentene har 21 prosent fått seg fast jobb. Fra 2023-kullet er nå 92 prosent i jobb, mot 53 prosent ved årsskifte 2022-2023.

    I pressemeldingen vises det til at 46 prosent av de som er ansatt har fast stilling, mens andelen ved utgangen av 2023 «bare» var 2 prosent.

    Totalt er det nå 575 midlertidig ansatte politifolk fra de fire siste studentkullene; en nedgang fra 723 ved utgangen av august i fjor.

    — Vi ser nå at jobbsituasjonen for nyutdannet politi har blitt langt bedre gjennom 2024. Flere er raskere i jobb, og andelen i fast stilling øker også, uttaler PHS-rektor Nina Skarpenes i pressemeldingen.

  • Trump bremsar nasjonal helseforsking

    Njord Vegard Svendsen

    Brått avlyste møte, reiseforbod og stillingsstopp. Trumps restriksjonar har alt skapt uro og forvirring for fleire tusen helseforskarar. National Institutes of Health (NIH), dei statlege institutta for helse, med eit budsjett tilsvarande 500 milliardar norske kroner, har eit tid blitt utpeikt som ein av hoggestabbane:

    Berre to dagar etter at Donald Trump vart innsett som president i USA, tikka beskjedane inn om ei rekke restriksjonar for den føderale helseforskinga. Ei rekke møte, inkludert ein workshop for unge forskarar og eit panelmøte som skulle vurdere søknader om forskingstilskot, blei stansa på kort varsel, skriv Science. Det er også innført full stans i all reising og stans i alle tilsetjingar.

    — Verknaden av presidentordrane og det som blir pålagt er øydeleggande, seier ein tilsett ved NIH til Science.

  • ERC: To forskere får 1,75 millioner hver

    Joar Hystad

    Torsdag offentliggjorde ERC tildelingen av Proof of Concept-midlene, som har som formål å demonstrere at ideen finansiert av det opprinnelige ERC-tilskuddet har innovasjonspotensial og betydelige økonomiske eller samfunnsmessige fordeler.

    Av 377 vurderte søknader er 134 innstilt til finansiering, hvorav to jobber ved norske institusjoner; James Barrett ved NTNU og Kyrre Emblem ved Oslo universitetssykehus (Ous).

    Begge de to får 150.000 euro hver, noe som omregnet til norske kroner tislvarer ganske nøyaktig 1,75 millioner kroner etter dagens valutakurs.

    — Til sammen var det seks norske søknader i denne runden. De fire andre holdt høy nok kvalitet, men budsjettet strakk ikke til, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Kyrre Emblem får penger fra ERC.

  • Kronprinsesse Mette-Marit skal besøke OsloMet

    Joar Hystad

    Mandag 27. januar besøker kronprinsesse Mette-Marit Institutt for estetiske fag ved OsloMet.

    Under besøket skal kronprinsessen bli vist frem deler av Instituttets historiske samling, og instituttleder Liv Klakegg Dahlin skal ellers fortelle om forskningen sin på tekstilkunstner Sigrun Berg, står det i en pressemelding fra OsloMet.

    Oslo-ordfører Anne Lindboe (H) skal også være til stede på OsloMet denne dagen.

  • UiT med sentral rolle i snøskredsenter

    Joar Hystad

    Tromsø, Balsfjord og Lyngen kommune har sendt søknad til nærings- og fiskeridepartementet for finansiering av Nasjonalt Snøskredsenter i Lyngen.

    Det skriver Nordlys.

    Forskningsmiljøet CARE ved UIT Norges Arktiske Universitet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

    De nevnte kommunene søker om 1,6 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2025 og årlig 11,8 millioner fra 2026.

    — Målsettingen er å teste ut piloter mot forebyggende arbeid av snøskred som er overførbar til alle kommuner med snøskredproblematikk, skriver kommunene i en pressemelding.

  • Feirar reviderte ordbøker

    Hilde Kristin Strand
    Peder Gammeltoft (til høgre) leiar Språksamlingane ved UiB. Her feirar han og kollegaene at det kom ordbokmillionar over statsbudsjettet for nokre år sidan.

    Onsdag markerer Universitetet i Bergen ferdigstillinga av dei nye utgåvene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dei siste sju åra har ordbøkene vore gjennom ein stor revisjon og har fått nytt og oppdatert innhald og ei ny nettside.

    Ordbøkene har no 160.000 søk i døgnet, skriv UiB i ei pressemelding, og det er komne inn ord som er i bruk i moderne norsk, ord som til dømes «digg», «havvindpark», «natursnø» og «nettroll». Ord som «matboks», som har vore i bruk lenge, har faktisk ikkje kome inn i ordbøkene før no.

    Sjølv om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka no er avslutta, skal UiB framleis jobba med å halda ordbøkene oppdaterte og aktuelle også i framtida.

    Under feiringa onsdag er både forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund L. Hoel og Åse Wetås, direktør i Språkrådet, blant dei som skal ha innlegg.

  • Statsbygg skal 3D-printe studentbygg

    Elise Lystad

    Studenter ved NTNU kan delta i konkurranse for å bygge Norges første 3D-printede bygg.

    Bygningen skal være for studenter og vil bli 3D-printet i betong. Statsbygg ønsker å kutte kostnader, redusere klimaavtrykk og endre tankemåter rundt design og bygg.

    NTNU-studentene får to uker på seg til å designe forslagene sine. En jury velger vinner i februar, og etter dette blir det anbudsprosess for Statsbygg. Etter planen skal bygget stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i løpet av dette året.

    – Det ligger i Statsbyggs samfunnsoppdrag å utfordre en etablert byggenæring og bidra til læring, utvikling og forbedring. Studenter bidrar med nye tanker, og vi bruker våre egne byggeprosjekter til å tenke innovativt og høste erfaringer, som vil komme alle i næringen til gode. Sånn kan vi dra lasset sammen og i riktig retning, sier Cathrine Mørch, som er direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, i en pressemelding.

    Mørch og digitaliseringsminister Karianne Tung satte startskuddet for konkurransen mandag.

Powered by Labrador CMS