hjemmekontor
Ledere med empati vinner hos ansatte på hjemmekontor
Det er ikke bare møbler og teknisk utstyr som kreves for et skikkelig hjemmekontor. Viktigere er trolig en sjef og kollegaer som bryr seg, sier professor Christina Nerstad.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Koronapandemien holder fortsatt mange i akademia frivillig eller ufrivillig på hjemmekontoret. Flere får rigget teknisk utstyr og får tilrettelagt møbler slik at hjemmetilværelsen skal bli best mulig. Men det er andre ting som trolig betyr mer for at hjemmetilværelsen blir en god jobbopplevelse.
Avhenger av leder
— For mange i akademia er det klart at hjemmekontor kan være en god løsning og mange velger det gjerne selv i perioder. Men da trengs en god leder, som forstår situasjonen og skjønner hvordan medarbeiderne har det, sier professor Christina Nerstad ved OsloMet.
Hun forsker på arbeidsliv ved Handelshøyskolen på OsloMet, og har nylig besøkt en konferanse i Storbritannia, der mange av verdens fremste eksperter på stress og helse var samlet, sammen med flere store internasjonale selskaper.
— Hjemmekontor var selvfølgelig et viktig tema, og der ble lederrollen trukket frem som svært avgjørende for medarbeidernes trivsel. Det er typisk ledere med mye empati og evne til å forstå medarbeiderne som er best rustet når de ansatte havner på hjemmekontor, viser forskningsresultatene og de praktiske erfaringene som ble presentert, sier Christina Nerstad.
Må velge selv
Hun viser til at det er mange i akademia og forøvrig som under koronapandemien kan ha fått et nytt forhold til hjemmekontor som løsning i arbeidshverdagen. Men for de fleste handler det på sikt om et frivillig valg.
— Det er stor forskjell når de ansatte ikke har valgt hjemmekontor selv. Da kan attraktiviteten og motivasjonen falle, sier Christina Nerstad.
Vise tillit
Professoren peker på at det ikke er nok at lederen bare følger opp det løpende arbeidet.
— Det handler om å vise tillit, stole på at folk gjør jobben selv om de er hjemme og heller spørre hvordan medarbeiderne har det. En til èn-samtaler blir helt vesentlige, og det handler om å vise at man bryr seg om den enkelte, sier professoren.
Hun fremholder også at det er viktig at de som er på hjemmekontor får muligheten til å fortelle om hvordan de har det.
— Mental helse er trukket frem som et viktig område når pandemien har ført til at alle som kan må ha hjemmekontor. Jeg tror åpenhet rundt dette er vesentlig. Og at det å vise sårbarhet er en styrke. Eller det å innrømme at man kan ta feil. Det blir en viktig egenskap fremover sier Christina Nerstad.
Nyeste artikler
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024