Vil bruke kvalitetsmillionene på sentre for fremragende utdanning

I en pressemelding fredag 2. november gjør Iselin Nybø det klart at de 25 millionene hun har satt av til økt satsing på kvalitet i utdanningen i 2019 skal brukes på sentre for fremragende utdanning (SFU).

— Jeg vil at flere norske studenter skal få bedre og mer variert undervisning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding fra departementet.

Videre heter det fra Nybø:

— Vi trenger miljøer som går foran i arbeidet med å utvikle variert undervisning av høy kvalitet, for alle studenter fortjener å få god undervisning. Samfunnet og arbeidslivet trenger også gode kandidater fra universiteter og høyskoler. Derfor har jeg bestemt at de 25 millionene som er satt av til å styrke Dikus kvalitetsprogrammer skal brukes til å opprette flere SFUer.

Kvalitetskritikk

Etter at forslag til statsbudsjett og revidert utgave av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble presentert i begynnelsen av oktober har Nybø fått mange kritiske merknader fra universitets- og høgskolesektoren.

Mange har uttrykt bekymring for satsingen på fremragende forskning, noen for kvalitetsutvikling i utdanningen, de fleste er misfornøyd med enda et effektiviseringskutt. Forskningsrådets direktør mener budsjettet er for lite offensivt, det samme heter det fra flere av landets rektorer.

Forskerforbundet på sin side skriver at de setter sin lit til forhandlingene regjeringen nå skal gjennom i Stortinget og med Kristelig Folkeparti spesielt.

Direktør for NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har også uttrykt bekymring.

— Dessverre er ambisjonsnivået langt lavere enn det jeg hadde regnet med, skrev Mørland i sin blogg rett i etterkant av at statsbudsjettet var framlagt.

Les også: Kvalitetssjefer på kollisjonskurs om kvaliteten i statsbudsjettet

Betenkt over satsingen

Nå har Iselin Nybø bestemt at de 25 millionene som tross er satt av til å heve kvaliteten i utdanningen i 2019 skal gå til flere SFU-er.

Mørland peker i sitt innlegg på at dermed kan omtrent hele potten på 250 millioner som er satt av i langtidsplanen over fire år til å satse på økt kvalitet allerede være brukt opp.

Mørland skriver blant annet:

«25 millioner holder knapt nok til å lyse ut en ny runde av Sentre for fremragende utdanning (SFU). Over en fireårsperiode vil fem nye sentre koste mellom 100 og 160 millioner kroner (hvis vi anslår 5–8 millioner kr per senter per år)».

Bekymret for satsingen rundt fremragende forskning

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) presenterte den reviderte utgaven av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning poengterte hun at selv om næringslivet og den fremragende forskningen er flyttet ut av de tematiske områdene og over i overordnede mål, innebærer ikke dette noen nedtrapping av satsingen på verdensledende miljøer.

I følge Nybø er endringen i tråd med en anbefaling fra OECD.

Prorektorene på Universitetet i Bergen og i Oslo Margareth Hagen eller Gro Bjørnerud Mo, er ikke overbevist om dette. Til Forskerforum sier Hagen blant annet:

— Jeg må få si at jeg synes ikke den er god nok på nysgjerrighetsdrevet forskning. Jeg synes at den nysgjerrighetsdrevne og den fremragende forskningen er ganske usynlig, ut i fra det jeg har sett.

Bjørnerud Moe uttaler:

— Den fremragende forskningen er ofte den mest innovative. Og den er ikke alltid drevet av et politisk ønske om svar på samfunnsutfordringer. Den kommer fra et annet sted.

— Burde vært høyere totalvekst

Direktør i forskningsrådet, John-Arne Røttingen, trekker fram at den foreslåtte realveksten til forskning i 2019 er på 1,2 prosent, og at den dermed bare er på nivå med totalveksten i hele budsjettet.

— I en tid med behov for store omstillinger i norsk økonomi burde regjeringen øke satsingen på forskning og innovasjon mer enn veksten i totalbudsjettet, sier Røttingen, til Khrono.

Realveksten til forskning i 2019 er på en halv milliard kroner.

— Vi skulle gjerne sett at offentlige investeringer i forskning utgjorde en større andel av brutto nasjonalproduktet, og at regjeringen hadde større ambisjoner for vekst i langtidsplanperioden, fortsetter han.

Les også: Aldri brukt mer på forskning totalt

Mange departementer

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har så langt bare involvert Kunnskapsdepartementet og dette departementets budsjett.

Nytt i den reviderte langtidsplanen er det også mange andre departementer også involvert både i prosjektene men også i form av at bevilgninger over de ulike departementenes budsjett går inn i langtidsplanen.

— Andelen fra kjernedepartementet for forskning og høyere utdanning blir dermed mindre. Er ikke det en utfordring?

— Nei, vi tror dette er en bra ting. Det Iselin Nybø får til er at hun gjør langtidsplanen for forskning til et dokument som er hele regjeringens plan og ansvar. Det er bra at hele regjeringen blir involvert i hvordan vi best utviklinger forskning og høyere utdanning i Norge, mener Røttingen.

UiO er bekymret for sentrene for fremragende forskning

I tillegg til prorektorene Mo og Hagen er også rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, uttrykt i etterkant av offentliggjørig av revidert langtidsplan ytret at han er bekymret for framtiden til sentrene for fremragende forskning.

— Når jeg så kan konstatere at fremragende forskning ikke lengre er en pilar i Langtidsplanen for forskning og utdanning - ja, da blir det en litt søvnløs natt i Kyoto, og jeg er dessverre svært skuffet, skrev Stølen i sin blogg rett etter at budsjettet ble lagt fram.

— Ingen grunn til bekymring

Røttingen mener som Nybø at rektor og prorektorene skal ta det helt med ro.

— Slik jeg leser planen og budsjettene vil ikke satsing på verdensledende miljøer og fremragende forskning bli redusert, snarere tvert om. Investeringene for den tidligere prioriteringen av Verdensledende fagmiljøer er nå direkte plassert under målet om å «utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet». Det er ingenting som tilsier at ikke arbeidet med blant annet SFF-ene skal fortsette som før, mener Røttingen, som legger til at det er flott at det nå gjennom statsbudsjettet gjennom en vekst på 40 mill legges til rette for en ny utvidet runde med Senter for fremragende forskning (SFF).

Han er derimot ikke så fornøyd med manglende opptrappingen rundt EUs Horisont 2020-program.

— Det er uheldig at stimuleringsordningen for økt deltagelse i Horisont2020 for instituttene ikke bringes opp på et nivå som gjør at instituttene får dekket sine kostnader ved deltagelsen i EUs forskningsprogram. Det svekker Norges muligheter til å utnytte rammeprogrammet fullt ut, sier Røttingen.

Les også: Alle saker i Khrono om statsbudsjettet 2019

Håper på drahjelp i budsjettforhandlingene

Heller ikke Forskerforbundet er spesielt imponert over forslag til statsbudsjett for 2019.

— Regjeringens budsjett matcher ikke regjeringens forskningsambisjoner. Finansministeren burde gitt forskningsministeren bedre drahjelp. Håpet må være at budsjettbehandlingen i Stortinget kan rette dette opp, skriver leder Petter Aaslestad i et innlegg på Khrono.

I Forskerforbundets innspill til Utdannings- og forskningskomiteen på stortinget skriver de blant annet:

«Den samlede realveksten i budsjettet er på 1,3 %. Veksten i FoU-bevilgninger ligger under dette. Mens bevilgningene til FoU over statsbudsjettet hadde en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,4 % i årene 2009–2013, og 3,2 % i årene 2013–2018, er den nå nede på 1,2 %. Forskerforbundet mener dette samsvarer dårlig med regjeringens forskningsambisjoner og behov for en kraftfull forskningsinnsats for å møte samfunnsutfordringer og omstillingsbehov.»

De legger også til:

«Flere undersøkelser tyder på at færre vil bli forskere. Økte studenttall og høy aldersavgang i UH-sektoren, kombinert med høye forskningsambisjoner, forutsetter en systematisk satsing på rekruttering og bedre karriereveier for unge forskere og undervisere. Her er mulighet for fast stilling og lønn viktige virkemidler. I 2004 tjente forskere i det private i snitt 11 % mer enn statsansatte forskere. I 2014 hadde lønnsforskjellene økt til hele 20 %. Forskerforbundet etterlyser en mer målrettet innsats for kompetansebygging og mener rekruttering til forskning må inngå som et eksplisitt satsningsområde i langtidsplan for forskning og høyere utdanning. »

Les også: Alle innspillene fra Forskerforbundet til Utdannings- og forskningskomiteen