John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, ser med glede på utviklingen i norsk FoU-arbeid, men er usikker på om utviklingen er i rute for målet for 2030. Foto: Ketil Blom Haugstulen
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, ser med glede på utviklingen i norsk FoU-arbeid, men er usikker på om utviklingen er i rute for målet for 2030. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Aldri brukt mer på forskning totalt

Forskning og innovasjon. Foreløpige tall fra 2017 viser at utgiftene til forskning i Norge totalt sett aldri har vært høyere. Det går fram av indikatorrapporten som legges fram i dag.

Publisert

Utgiftene til forskning, både offentlig og privat, utgjorde ifølge foreløpige tall 2,11 prosent av BNP (bruttonasjonalpodukt) i 2017. Målet for regjeringen er at andelen skal opp til 3 prosent i 2030. Selv om det er et stykke igjen, har andelen til forskning og utviklingsarbeid (FoU) ifølge Indikatorrapporten aldri vært høyere.

Fakta

Indikatorrapporten

Gjennom 20 år har tallgrunnlaget for det norske FoU- og innovasjonssystemet blitt presentert gjennom de årlige utgivelsene av Indikatorrapporten.

Fra og med 2018 blir dette tallgrunnlaget hovedsakelig presentert på nett

Rapporten produseres i samarbeid mellom NIFU, SSB og Forskningsrådet. NIFU har det redaksjonelle ansvaret. Også Innovasjon Norge, SIVA og Universitetet i Oslo er representert i redaksjonskomiteen.

Kilde: Indikatorrrapporten og Forskningsrådet

— Det er en veldig positiv trend, og en vesentlig vekst fra forrige statistikk. Jeg merker meg særlig veksten i privat sektors utføring av FoU-arbeid, det er jo særlig der vi er opptatt av å få til vekst for å sikre et mer kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, til Khrono.

I 2017 antas de samlede FoU-utgiftene å utgjøre nærmere 70 milliarder kroner. Det gir en samlet realvekst på 8,5 prosent siden 2016. Ifølge rapporten har det det siste året har vært sterk FoU-vekst både i norsk næringsliv og ved landets universiteter og høgskoler, mens instituttsektoren har en mer moderat utvikling.

Langsiktige trender

1. november slipper Forskningsrådet den såkalte Indikatorrapporten 2018 utarbeidet i samarbeid med NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Indikatorrapporten omtaler trender innen forskning, innovasjon og utdanning. deler av tallmaterialet er fra 2016 og 17, men i rapporten ser man også lengre tilbake for å framheve trender over et lengre tidsrom.

Se også: Oppsummeringen fra Indikatorrapporten

Årlig realvekst på over 3 prosent siste 20 år

Forskningsrådet presenterer mange av tallene på nett, men har i tillegg laget en papirbasert rapport de kaller synteserapporten.

Det foregår mye spennende FoU-arbeid i norske bedrifter for øyeblikket, og det tyder også på at offentlige satsinger og insentiver på dette feltet virker.
John-Arne Røttingen
Adm. dir., Forskningsrådet

I et oppsummerende kapittel her trekkes det fram at i mer enn tjue år (1995–2017) har Norges samlede FoU-utgifter hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på over 3 prosent.

De trekker fram at veksten har vært sterkest i universitets- og høgskolesektoren med en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,6 prosent, men man forklarer dette delvis med at man har justerte tall for den tiden de faglige ansatte faktisk bruker på forskning, samt at det har blitt flere ansatte i sektoren.

Instituttsektoren har økt med 1,8 prosent årlig, mens næringslivets samlede vekstrate ligger nærme 3 prosent.

Usikker på 2030-målet

Det trekkes fram at mens næringslivets FoU gikk ned og stagnerte i årene etter finanskrisen, ser man en sterk vekst etter 2013.

— Det er interessant at SSB-tall viser at særlig små og mellomstore bedrifter har hatt en vesentlig vekst i forskningsinnsatsen. Det foregår mye spennende FoU-arbeid i norske bedrifter for øyeblikket, og det tyder også på at offentlige satsinger og insentiver på dette feltet virker, sier Røttingen.

Men han vil ikke slå fast at Norge er i rute til å klare treprosentsmålet innen 2030.

— Det er et krevende mål, og jeg er usikker på om vi er i rute. Jeg tror ikke vi nødvendigvis har virkemidlene og politikken som skal til helt på plass, den må nok tenkes enda mer gjennom i samarbeid med næringslivet i tiden framover, sier han, og legger til:

— I så måte er kunnskapen som etableres fra virkemiddelgjennomgangen næringsministeren har satt i gang, en viktig mulighet til utvikling av ambisiøs politikk og satsinger.

I rapporten går det fram at anslagene for 2017 viser at næringslivets FoU nå utgjør nærmere 1 prosent av BNP, og at samlet realvekst fra 2016 til 2017 har vært på nærmere 9 prosent. Veksten skal ha vært særlig sterk innenfor tjenesteytende næringer.

Her økte FoU-innsatsen med hele 13,6 prosent, mot 6 prosent i industrien og 8,8 prosent i andre næringer. Sistnevnte består primært av FoU innenfor olje- og gassnæringen.

Endring i hvem doktorgradsstudenten er

Etter tusenårsskiftet har langt flere kvinner tatt doktorgrad. I 2017 var det litt flere kvinner enn menn som avla doktorgrad. Dersom man ser de seks siste årene under ett, har kjønnsbalansen i perioden vært helt jevn. Dette står i sterk kontrast til situasjonen tilbake på begynnelsen av 1980-tallet, da kvinner kun stod for rundt 10 prosent av doktorgradene, heter det i rapporten.

Man trekker også fram at stadig flere av doktorgradsstudentene i Norge er utlendinger.

På starten av 1990-tallet stod personer med ikke-norsk statsborgerskap for under 10 prosent av doktorgradene, mens andelen utlendinger nå er i ferd med å nærme seg 40 prosent.

Halvparten av de utenlandske doktorandene har bakgrunn fra Europa, nær en tredjedel fra Asia, mens 12 prosent er fra afrikanske land. Tilsvarende tall for Sverige og Finland viser henholdsvis 39 og 23 prosent utlendinger blant uteksaminerte doktorander, heter det i rapportens oppsummering.

Drøy dobling av mastergrader siste 20 år

I følge Indikatorrapporten hadde i 2017 43 prosent av befolkningen i Norge høyere utdanning.

Antall uteksaminerte kandidater med mastergrad aller annen høyere utdanning har økt fra om lag 6700 i 1997 til om lag 15.300 i 2017.

Norge er likevel ikke fremst i OECD-området, verken når det gjelder andel med høyere utdanning eller andel med mastergrad/høyere grad, heter det i rapporten.