Kvalitetssjefer på kollisjonskurs om kvaliteten i statsbudsjettet

Direktør Terje Mørland i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) ser svært dystert på det han mener er svak satsing på kvalitet i utdanning i statsbudsjettet og langtidsplanen. Hans kollega i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), Harald Nybølet, ser tydelige ambisjoner for kvalitet i det samme budsjettet.

— Statsbudsjett og langtidsplan som nå er lagt fram er ikke i nærheten av å følge opp de løfter man er forespeilet fra Kvalitetsmeldingen, mener NOKUT-direktør Terje Mørland.

Fersk Diku-direktør, Harald Nybølet, har uttalt til På Høyden at regjeringen i budsjettet viser en tydelig ambisjon om å satse på kvalitet, og han framhever at deres budsjett har økt. Det samme trekker han fram overfor Khrono.

I sin blogg utdyper Mørland sine synspunkter på budsjettet, men han legger til overfor Khrono:

— En stor andel av midlene i langtidsplanen vil antakelig gå til utlysning av Sentre for fremragende utdanning (SFU) og andre flerårige satsinger. Gjennom utlysning av midlene som kommer på 2019-budsjettet, binder man således også opp penger på budsjettene flere år fram i tid. Kanskje bruker man i praksis opp hele den skisserte rammen for langtidsperioden i den første utlysningen. Det er fint med nye penger i 2019, men det er vanskelig å se noen opptrappingsplan i dette, mener Mørland.

— Vanner ut kvalitetsbegrepet

— Diku er resultat av en fusjon og utflytting av eksisterende tilskuddsordninger fra departementet, slik som grunnfinansiering til fagskoler, samskipnader, studentorganisasjoner mm. Kun en liten andel av direktoratets midler ligger på den nye nasjonale arenaen med incentiver for kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Å fremstille flyttingen av midler fra et departement til et direktorat som en vekst og satsing på kvalitet, er i beste fall unyansert og en utvanning av kvalitetsbegrepet, sier Mørland.

Mørland har tidligere uttalt at han har vært litt delt i synet på dette at NOKUT mistet SFU-ansvaret, men han ser også fordeler:

— Nå har vi blitt en ren vaktbikkje for kvalitet i utdanningen, og det er lettere for oss å være tydelige i våre kommentarer og fagpolitiske rådgivning. Ingen kan lenger beskylde oss for å mele vår egen kake, sier Mørland.

To etater som jobber med kvalitet

Norge har fått to etater som begge skal jobbe med kvalitet i høyere utdanning og har dette i navnet sitt.

Les også: Mørland: NOKUT skal fortsatt bidra både til å sikre og utvikle kvalitet

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning) ble opprettet i 2003 med bakgrunn i kvalitetsreformen for høyere utdanning. Direktør her er Terje Mørland.

1. september 2018 ble så Diku etablert. Diku står for Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Diku er resultat av at Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Norgesuniversitetet og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) ble slått sammen til en virksomhet fra 1. januar 2018. 1. september ble det nye navnet offisielt tatt i bruk. Direktør for Diku er Harald Nybølet, som var direktør for SIU før sammenslåingen.

• Les også: Nå kommer direktoratet Diku

Fra Nokut har Diku fått overført én oppgave, og det er ordningen med Senter for fremragende utdanning (SFU).

Diku har hovedkontor i Bergen, og har også fått ansvar for fagskoler, studentsamskipnader, tilstandsrapporter for høyere utdanning og annet.

• Les også: Flytter ut 60 arbeidsplasser

I Kvalitetsmeldingen ble det foreslått å opprette en konkurransearena for incentiver i høyere utdanning. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er det satt av 250 millioner til kvalitet i høyere utdanning over fire år. I 2019 skal man bruke 25 millioner på den omtalte arenaen.

Diku-direktør Harald Nybølet er fornøyd, Nokut-direktør Terje Mørland er ikke imponert.

— 25 millioner er en god start

Harald Nybølet uttaler til Khrono at han er sikker på at både Diku og Nokut er enige om at den nye arenaen for kvalitet er svært viktig, og at det er viktig at den er slagkraftig.

— 25 millioner til en konkurransearena for incentiver i høyere utdanning, er ikke et imponerende tall, og utifra fakta kan det vel se ut til at Mørlands skepsis er mer beskrivende enn din uttalelse «budsjettforslaget viser en tydelig ambisjon»?

— Det er klart at vi kunne ønsket oss mer i startkapital, men nå er vi startgropen og dette er en start, som jeg er positiv til. Så har jeg også kommunisert til statsråden at jeg har forventninger om en betydelig vekst i midlene til denne arenaen i årene framover, sier Nybølet, og legger til:

— Nå er det vår oppgave sammen med sektoren å fylle arenaen med relevante og gode prosjekter, og jeg har tiltro til at dette kan utløse nye midler i fremtiden.

Han trekker også fram at ikke alt handler om det rent økonomiske.

— Gjennom Diku har man fått en samordning av mange incentiver som alle er viktige elementer i kvalitetsutviklingen for sektoren, og vi er sikre på at dette vil gi spennende merverdi både for institusjonene, og aller viktigst studentene.

Han trekker i denne sammenheng fram eksempler som at Diku skal ha kontaktene med både samskipnadene og studentorganisasjonene samt stå ansvarlig for tilstandsrapportene for høyere utdanning.

— At regjeringen og vår statsråd ser studentvelferden som en så sentral og viktig del av kvalitetsarbeidet i høyere utdanning er spennende og godt nytt for studentene, er vi sikre på, sier Nybølet.

Forklarer utfordringene med prosjekter over år

I sin blogg skriver NOKUT-direktør, Terje Mørland, blant annet om statsbudsjettet:

«Av de 250 millionene som totalt skal bevilges i fireårsperioden til høyere utdanning, kommer 85 i 2019. Det betyr at det ikke er mer enn 165 millioner igjen å bruke de siste tre årene av perioden. Og når vi vet at prosjekter og satsinger gjerne går over flere år, har man med dette kanskje tatt ut mesteparten av effekten av hele opptrappingsplanen allerede etter første år.

• Les også: Forskerforbundet: Er universitetene en budsjettvinner?

Av opptrappingen på 85 millioner i 2019, foreslår regjeringen å styrke konkurransearenaen for incentiver i høyere utdanning, som forvaltes av Diku, med 25 millioner. Det er flott med friske midler, men dette monner ikke med tanke på at denne arenaen var et hovedtiltak i Kvalitetsmeldingen fra 2017. 25 millioner holder knapt nok til å lyse ut en ny runde av Sentre for fremragende utdanning (SFU). Over en fireårsperiode vil fem nye sentre koste mellom 100 og 160 millioner kroner (hvis vi anslår 5–8 millioner kr per senter per år). En slik satsing vil knapt være mulig innenfor det ambisjonsnivået regjeringen har lagt seg på i langtidsplanen.»

Tror på godt samarbeid og klargjorte roller

NOKUTs direktør Terje Mørland har også skrevet blogg om situasjonens om innebærer at vi i Norge har fått to etater som i navnet sitt har at de skal jobbe med kvalitet i utdanning.

På dette punktet ser Nybølet og Mørland ut til å være samstemte i sine ønsker om å klargjøre roller og jobbe for å skape minst mulig byråkrati for institusjonene og andre brukere.

Se også: Hele den reviderte langtidsplanen

Nybølet forteller at NOKUT og Diku skal ha felles styremøte om 14 dager, og at Diku selv skal delta på seminaret til Universitets- og høgskolerådet (UHR) i november, nettopp for å bidra til klargjøre sin rolle og oppgaver.

— Og skulle det være noen i sektoren som ønsker innspill fra oss på den rollen vi skal ha og de oppgaver vi skal løse så må de bare si fra. Slike oppdrag stiller vi mer enn gjerne opp på, avslutter Nybølet.

• Les også: Khronos samlesider om statsbudsjettet