Debatt ● Hein Berdinesen

Langsiktige konsekvensar av kortsiktige kutt i lærar­utdanninga ved UiS

Sjølv om UiS har økonomiske utfordringar, bør grunnskulelærarutdanninga så langt det let seg gjere skjermast frå kutt. Å redusere tilbodet vil vere ei kortsiktig løysing som skaper langvarige problem.

— Dei nødvendige ressursane for å utdanne kompetente lærarar er spesielt viktige i ei tid der krava til læraryrket aukar, skriv forfattaren.
Hein Berdinesen
Førsteamanuensis i pedagogikk Hein Berdinesen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetet i Stavanger (UiS) har store økonomiske utfordringar som følgje av redusert statleg finansiering og aukande kostnader. Dette har ført til at UiS vurderer kutt og omprioriteringar på fleire område. Grunnskulelærarutdanninga er spesielt utsett, både når det gjeld fagtilbod og stillingar. Dette vil få alvorlege konsekvensar for grunnskulelærarutdanninga.

Å redusere lærarsatsinga ved UiS er ei kortsiktig løysing på eit langsiktig problem, og det vil forsterke utfordringar både i utdanningssystemet og på arbeidsmarknaden. Grunnskulelærarutdanninga er allereie under press frå lågare studentopptak og redusert statleg støtte. Dette gjer det vanskeleg å oppretthalde kvaliteten på undervisninga og praksisopplæringa. Lærarutdanninga krev dessutan betydelege ressursar, blant anna på grunn av behovet for praksisplassar og tett oppfølging av studentar.

Dei nødvendige ressursane for å utdanne kompetente lærarar er spesielt viktige i ei tid der krava til læraryrket aukar. Kutt i fagtilbod, spesialiseringar og talet på stillingar vil svekke utdanninga og undergrave hovudoppgåva hennar: å utdanne kvalifiserte lærarar som kan møte utfordringane i skulen. Dette vil påverke både dei nyutdanna lærarane og elevane dei skal undervise.

Eit kjerneproblem er den nemnde nedgangen i søkjartalet til læraryrket, som mange oppfattar som krevjande, dårleg betalt og prega av utfordrande arbeidsforhold. For å tiltrekkje fleire studentar til lærarutdanninga, må UiS satse på utdanningskvalitet og gjere yrket meir attraktivt. Kutt vil ha motsett effekt. Færre spesialiseringsmoglegheiter og reduserte fagtilbod vil gjere utdanninga mindre attraktiv og bidra til ytterlegare nedgang i søkjartalet. Vi får ein negativ spiral der lågare studenttal fører til mindre finansiering og endå fleire kutt.

Konsekvensane av kutt strekkjer seg òg ut over universitetet. På nasjonalt nivå har skulesystemet ein aukande mangel på kvalifiserte lærarar i fleire fag. Eit svekt lærarutdanningstilbod ved UiS vil berre forverre denne mangelen. Grunnskulane i regionen, som er avhengige av ein stabil tilgang på godt utdanna lærarar, vil òg bli negativt påverka. Dersom kvaliteten på lærarutdanninga vert svekt, risikerer vi at nyutdanna lærarar ikkje har den nødvendige kompetansen til å møte krava i dagens skule.

Valfag og spesialiseringar i lærarutdanninga gjev lærarane nødvendige verktøy for å tilpasse undervisninga til elevar sine ulike behov. Kutt i desse tilboda vil gjere framtidige lærarar mindre rusta til å handtere mangfaldet av behov i norske klasserom, noko som vil ramme elevane. Dette vil forverre dei allereie eksisterande utfordringane i norsk grunnskule.

Kutt kan òg skade omdømmet til UiS som utdanningsinstitusjon. Universitetet risikerer å bli oppfatta som ein tilbydar av eit mindreverdig lærarutdannings­program, noko som kan gjere det vanskelegare å tiltrekkje seg både studentar og kvalifiserte tilsette. Eit svekt omdømme vil òg redusere UiS si evne til å konkurrere om forskingsmidlar og samarbeidsprosjekt.

Kutt i stillingar vil dessutan medføre tap av fagleg kompetanse, erfaring og spesialkunnskap blant undervisarar og forskarar. Dette tapet vil vere vanskeleg å erstatte og vil svekke fagmiljøet over tid.

Sjølv om UiS har økonomiske utfordringar, bør grunnskulelærarutdanninga så langt det let seg gjere skjermast frå kutt. Å redusere tilbodet vil vere ei kortsiktig løysing som skaper langvarige problem.

universitetet i stavanger lærerutdanning hein berdinesen den økonomiske nedturen debatt økonomi meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

  • Hoel mister statssekretær

    Elise Lystad

    I statsråd i dag fikk statssekretær Ivar Bühring Prestbakmo avskjed i nåde som statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Dermed står Hoel nå uten statssekretær.

    Prestbakmo utnevnes som statssekretær for kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

  • 90 millioner til brikkesatsing

    Elise Lystad

    Sintef, fire norske universiteter og Electronics Coast blir et av 27 europeiske kompetansesenter for mikrobrikker, støttet av EU og Forskningsrådet.

    NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet skal sammen med Sintef og Electronic Coast i fire år samarbeide om kompetansesenteret CC-Norchip.

    — Under pandemien så vi en global leveransekrise av mikrobrikker. Dette, i tillegg til den geopolitiske situasjonen, har satt fokus på sårbarhetene for tilgangen til avansert teknologi. Vi er derfor veldig glade for at Norge nå vil ta del i denne satsingen, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital, i en pressemelding.

    Etablering av kompetansesenteret starter i januar 2025, og partene vil drive samarbeidet i fire år.

  • Unn Kristin Olsen gjenvalgt som Parat-leder

    Elise Lystad

    Sittende leder i Parat Unn Kristin Olsen gikk til valg mot nestleder Anneli Nyberg på landsmøtet, og vant.

    – Jeg vil takke landsmøtet for støtten og ser frem til tre nye år som Parat-leder. Landsmøtet har gitt oss en retning og jeg vil jobbe for at hovedstyret gjennomfører alle vedtak. Vi skal se fremover og sette oss nye mål, sier Olsen i en pressemelding.

    Olsen får tre nye år som Parat-leder. Rune Berge, som var innstilt av valgkomiteen, ble valgt til nestleder. I dag er Berge konserntillitsvalgt i Schibsted.

    Olsen sier arbeidslivs- og samfunnspolitisk program vil være førende for hennes arbeid i perioden 2025 til 2027.

    Til venstre en smilende blond kvinne med blomster i hendene og til høyre en smilende blond mann med blomster. Hun har svart skjorte og han har blåstripet skjorte og blazer. I bakgrunnen en stor skjerm.
    Til venstre Unn Kristin Olsen, gjenvalgt som Parat-leder, og nyvalgt nestleder Rune Berge.

  • Tre nye professorer i Volda

    Elise Lystad

    På samme dag fikk Høgskulen i Volda hele tre nye professorer.

    Torsdag fikk Mathias Nygaard og Jonas Gamborg Lillebø ved Institutt for religion og Livsyn, og Marit Ulvund ved Seanse — Senter for kunstproduksjon opprykk til professor, skriver Høgskulen i Volda på sin nettside.

    — Det var som å stå på siste eksamen, og det var deilig! Jeg regner det som et av de store privilegiene jeg har fått i livet, at jeg har fått en såpass omfattende utdanning, og at jeg får fortsette å lære, sier professor Marit Ulvund.

    — Jeg har jobbet for dette en del år, så det betyr jo selvsagt en god del å «få det til». Det er mye hardt arbeid som ligger bak. Som filosof kan jeg ikke dy meg for å gi et filosofisk svar også, selvsagt. Det filosofiske svaret er da at en lever framlengs, men forstår bakover. Hva noe betyr, vet en først senere, sier professor Jonas Gamborg Lillebø.

    — Ofte blir veien til mens man går, og det er ikke alltid lett å sjå hvor ferden går. Iblant gjør man feil og må begynne på nytt. Men plutselig har man passert en slik milepæl. Det betyr vel at noe av det jeg har gjort, ble riktig, sier professor Mathias Nygaard.

    Et bilde av to mann og en kvinne. Alle smiler og det er trær, fjell og et rødt hus i bakgrunnen. Kvinnen, Marit Ulvund, står i midten og har på seg hvit frakk og et gult skjerf. Til venstre står Mathias Nygaard, med brun genser over skjorte. Til høyre, med hånden på haka i en tenkende positur, står Jonas Gambord Lillebø, med lys brun tweedjakke og en rutete lyseblå skjorte under.
    Fraa venstre, Mathias Nygaard, Marit Ulvund og Jonas Gamborg Lillebø, som alle fikk opprykk til professor samme dag.

  • Årets tillitsvalgt i Parat jobber ved UiA

    Elise Lystad

    Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Agder, Lillian Egelandsaa, er årets tillitsvalgt i Parat 2024, skriver fagforeningen i en pressemelding.

    Egelandsaa har vært tillitsvalgt siden 2013. I hennes tid som tillitsvalgt har antall Parat-medlemmer på Universitetet i Agder nesten tredoblet seg.

    – Hun er tøff og bestemt og høyt respektert i møte med ledelsen, og får til endringer på arbeidsplassen, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.

    Prisen kommer med en kunstglassbolle og en reisegavesjekk på 15.000 kroner.

    Tre kvinner står på en scene. I forgrunnen står Lillian Egelandsaa med et uttrykk av forundring, glede og overraskelse, mens hun holder en gavesjekk på 15.000 kroner. Egelandsaa har brunt hår og en sort bekledning med gammelrosa blomster på overkroppen. I bakgrunnen står to blonde kvinner som smiler, henholdsvis paratleder Unn Kristin Olsen og Monica Rabinin.
    Til venstre Parats leder, Unn Kristin Olsen, i midten årets tillitsvalgt i Parat Lillian Egelandsaa og til høyre, Monica Rabinin, fra samarbeidspartneren Gjensidige.

  • Universitetsfest til 1,4 millioner

    Hege Larsen

    Universitetet i Innlandet feirer sin nye status med en universitetsfest til 1,4 millioner kroner torsdag 28. november.

    Det hele starter med to puljer faglige foredragsrunder på campus i Hamar gjennom ettermiddagen, etterfulgt av prisutdelinger og om kvelden en stor fest i Hamarhallen.

    Til festen er det hele 750 påmeldte, kunne rektor Peer Jacob Svenkerud fortelle på styremøtet ved universitetet onsdag. Det er mange flere enn beregnet og budsjettet er derfor økt fra 1 million kroner til 1,4 millioner.

    Blant gjestene er statsrådene Oddmund Hoel og Trygve Slagsvold Vedum, mens Else Kåss Furuseth skal lose festdeltakerne gjennom kvelden. Ansatte, samarbeidspartnere og støttespillere er på gjestelisten.

    — Det blir nøkternt, men fint, sa Svenkerud på styremøtet.

    Universitetsrektor Peer Jacob Svenkerud inviterer til fest for å feire universitetsstatusen.

  • Farmasiutdanning blir digital

    Elise Lystad

    Farmasiutdanningen i Namsos blir nett- og samlingsbasert og øker antall studenter, skriver Farmatid.

    Nord universitet har farmasiutdanning i Namsos som nå vil gjennomgå omlegging. Også vernepleierutdanningen i Namsos skal bli nett- og samlingsbasert.

    — En ting er at Farmasi-Norge trenger flere farmasøyter, men det er heller ikke økonomisk forsvarlig at jeg skal drive en farmasiutdanning med alle de vitenskapelige ansatte vi har, og så får vi bare 15 studenter per kull vi skal utdanne. Det går ikke i lengden, sier Hege Sletvold, faggruppeleder for Legemidler og legemiddelhåndtering ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, til Farmatid.

    Med et digitalt og samlingsbasert opplegg kan potensielt 40 reseptfarmasøyter bli utdannet hvert år, opplyser Sletvold. Det vil ikke bli noen endring i antall ansatte.

Powered by Labrador CMS