UiS: Et dialogisk universitet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Universitetet i Stavanger skal bli betre,» skrev Klaus Mohn i Stavanger Aftenblad. Men før det skal en kutte nærmere 200 millioner i årsbudsjettet og «oppseiingar er ikkje lenger til å unngå».

Hvert fakultet har fått høsten på seg til å levere budsjett med voldsomme innstramminger. Så kommer spørsmålet. Hvordan kan en spare penger uten å ødelegge kvaliteten på studiene og uten å si opp ansatte?

økonomi

UiS: Oppsigelser er ikke til å unngå

I en moderne organisasjon ville en kanskje tenkt at en slik jobb krever stor deltaking og involvering av ansatte. De ansattes forslag vil være mer verdt enn de som kommer fra ledelsen, men framfor alt vil en slik prosess bli best hvis den drives fram av sann dialog og meningsutveksling.

På UiS tror en ikke noe på dette. De nesten 2000 ansatte har i dag ingen i felles plattform hvor ideer og meninger kan utveksles. En offentlig samtale på UIS fins ikke.

Informasjonsavdelinga definerer sitt virke til å formidle bekjentgjørelser fra sentraladministrasjonen og levere glansa feelgood-historier fra innovasjonsland.

Debatt ● Rune Todnem By

Universitetet i Stavanger er et dysfunksjonelt universitet

Et felles rom å snakke i er et av premissene. Mange av de kommende forslagene vil strekke seg ut over fakultetene og disse ideene bør brynes mot ideer fra andre miljø. Det fins f.eks. muligheter til å lage ei diskusjonsside på nettsidene og holde reelle allmøter med innspill fra ulike parter.

Sentraladministrasjonens medisin ser også ut til å forholde seg kun til de føringene for finansiering som myndighetene har gitt.

Denne finansieringslogikken er enkel og bygger på banal stykkprisfinansiering. Studentene er varen. Et stykke student vil etter år på UiS gi de studiepoeng som staten betaler for. Dess flere studiepoeng UiS leverer dess større er betalinga.

Hvis språk er tenkning, gjennomsyrer nå denne ideologien all tenkning. Kommende studenter kalles marked allerede før de begynner og underveis får de ofte benevnelsen kunder. UiS har gått fra å være undervisningsinstitusjon til å bli en vareprodusent. Det legger også premissene for hvordan drifta organiseres. Vi fikk aldri spurt hva Henry Ford ville sagt om organiseringa av UIS, men jeg kan ikke tenke meg at han ville vært totalt avvisende.

Modellen kom gjennom Kvalitetsreformen i 2002/2003. Den var utforma av AP-strategene som det nyliberalistiske svaret på den regelstyrte budsjetteringa. Overgangen til ei mer «dynamisk finansiering» skulle også passe de privates inntog i sektoren bedre.

Det betød også innføring av mål og resultatstyring og såkalte kvalitetsforbedrende tiltak. I UIS sin versjon av New Public Management betød det ei voldsom utbygging av kontroll og kvalitetstiltak.

økonomi

150 årsverk kan bli kuttet ved Universitetet i Stavanger. — Overdramatisering

Kvalitetssystem kan gjøres veldig enkle eller absurd komplisert. UIS har ikke valgt de enkle løsningene. De har også plukket det verste fra mulighetene til å byråkratisere administrative kontrollsystemer.

Hvis jeg i vår skulle kjøpe en harddisk til kr 1364.- involverte det 5 personer gjennom til sammen 14 mail-utvekslinger over 4 dager. Alternativet hadde vært at sentraladministrasjonen utvikla system som baserte seg på tillit til de ansatte. Det ville ført til reelle innsparinger og letta unødvendig frustrasjon.

Da veksten på UiS ble for voldsom måtte en lage trafikklys for de studier som ikke var lønnsomme eller populære nok. En modell som tar utgangspunkt i det statlige finansieringssystemet blei utarbeida. Den er helt uten andre verdier enn kortsiktig inntjening.

Trua på monolittiske byråkratiske strukturer har ført til stor vekst i sentraladministrasjon de siste ti år. Det betyr også at den nåværende krisa skal behandles og finne si løsning i sentrallinja. Løsninga er som alltid å effektivisere produksjonen. Slå sammen fag. Lage større grupper. Produsere fler studiepoeng. På UiS svever Henry fortsatt under skyene.

For noen av oss er ikke undervisning først og fremst en vare. Vi vil mene at UiS bør sette helt andre kvalitative mål for sin virksomhet. Noen underviser nettopp i små grupper og driver med ineffektive undervisningsformer. Andre har ikke først og fremst innovasjon som strategisk mål. De er i stedet opptatt av å fremme demokrati og likhet. Ja, de ønsker rett og slett andre prosjekt enn å bygge flere karnapp på maktas tårn.

Også vi skjønner at budsjettet må i balanse. Men vi er opptatt av den tenkninga som skal ligge i bunn i den kommende prosessen.

Universitetet i Stavanger

Massiv kritikk mot ledelsens ønske om kutt i forskningstid

Og vi tror at vi har framtida på vår side. Det er vanskelig å se for seg at dagens finansieringssystem blir stående. Tellekantene innafor forskning rauk. Regjeringen ser ut til å være i bevegelse. Meld. St. 14 (2022—2023) sier rett ut om framtidig finansiering: «Derfor vil regjeringen justere dagens finansieringssystem i retning av mer tillit,» (med virkning fra 2025). Kanskje er der rom for andre ideer enn trafikklys i alle farger.

Stiftelsen etter Ford har «demokratisering av skolevesenet» som et av sine strategiske mål. Det kunne være et sted å starte.

økonomi

Hoel krever 2019-nivå. For de eldste universitetene vil det bety vekst