Læringsanalyse, hvor ble det av deg i all studiekvaliteten?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Hvordan og hvorfor måle kvalitet?» lød tittelen på parallellsesjon 1A under høstens HK-dir-konferanse. Under den påfølgende debatten kom panelet inn på læringsanalyse, eller i kvalitetssammenheng «alt som skjer mellom opptak og vitnemål, unntatt eksamenskarakterer». 

Det var en nærmest rørende enighet om viktigheten av å forstå studentenes faktiske atferd for å kunne følge dem bedre opp underveis i studiene. Så hvorfor var det ingen som delte sine erfaringer? 

NOU

Ekspertutvalg: Anbefaler nye retningslinjer for digital læringsanalyse

Det systematiske arbeidet med å bygge opp kompetanse på læringsanalyse på BI har pågått et par år nå. To år er ikke lenge, men likevel nok til å reflektere litt over noen mulige årsaker til at UH-sektoren tilsynelatende holder igjen.

Er det store, skumle GDPR? Seinest i sommer, samtidig med ny UH-lov, fikk BI innført en institusjonell personvernpolicy for læringsanalyse. Vi fikk ekstern advokathjelp for å være helt sikre på at policyen skulle være i henhold til GDPR og henta innspill fra studentene flere ganger for å sikre at policyen var i tråd med deres interesser. 

Samtidig kjenner jeg på et slags ubehag ved å skrive dette. Tenk om policyen nå blir avslørt som «ikke god nok». Bedragersyndromet står veldig sterkt, og jeg kan levende se for meg at liknende følelser hjemsøker også andre.

Debatt ● Rune Johan Krumsvik

Adaptive læringsverktøy og kunstig intelligens i skolen – noen tendenser

Men GDPR er ikke skummelt! Personvern er et hensyn man veier mot andre goder og onder. For er ikke frafallsforebyggende arbeid, basert på studenters egen læringsaktivitet, i tråd med studentenes forventning om et godt læringsmiljø? Er ikke et oversiktspanel som antyder hvor godt forberedt studentene er til dagens forelesning, eller hvilke læringsressurser som aldri blir brukt, et gode både for både underviser og studenter? Hvor mye tyngre veier ikke institusjonens egne data enn pedagogiske prinsipper eller forskning «gjennomført i en annen kontekst enn vår» når man skal fortelle underviserne om «hva slags undervisning som funker»?

Apropos egne data: «Vi trenger mer forskning». Utsagnet falt under panelsamtalen jeg nevnte innledningsvis. Men utsagnet er problematisk, for det ytres like gjerne som et skinnargument for å unngå, eller skyve foran seg, et problem. Vi ønsker oss mer forskningsbasert kunnskap basert på det som i praksis er læringsanalyse før vi kan sette i gang med læringsanalyse. 

Hver institusjon har sin kontekst å ta hensyn til: sin faglige profil, sine teknologiske løsninger og sin organisasjonskultur. Derfor løper man alltid risikoen for at aktuell forskning avvises som irrelevant fordi den ikke tar tilstrekkelig hensyn til «vår kontekst». Bevisbyrden bør egentlig snus: hva venter vi egentlig på at «mer forskning» skal si når vi sier at vi trenger mer forskning?

Er det økonomien det står på? Kutt og nedskjæringer merkes, og læringsanalyse er noe nytt og kanskje skummelt. Billig er det heller ikke, for det kan være ressurskrevende — ny kompetanse og kanskje også nye medarbeidere kommer ikke gratis. 

Samtidig: Avhengig av hvordan man beregner frafall, faller mellom 10 og 25 prosent av førsteårsstudentene fra studiene hvert år. Tenk om vi kunne bruke læringsanalyse til å redusere den andelen med bare noen få prosentpoeng? Da blir det tilsvarende færre studenter som må drøye et år med å komme ordentlig i gang med arbeidslivet. 

kvalitet i utdanning

Kvalitetspris i million­klassen til Høyskolen Kristiania

Fra 2025 blir det dessuten gitt resultatbasert uttelling for følgeindikatorer som studiepoeng og gradsgjennomføring. Man kan sikkert mene mangt om denne endringa, men den gir ekstra incentiv til å sette i gang med tiltak som retter seg mot atferdsbaserte årsaker til frafall.

Nå stiller jeg meg lagelig til for hogg, men er det kanskje satsingsvilje, heller enn økonomi, det står på?

Jeg trur det handler om litt av alt. Men viktigst av alt trur jeg det handler om å samle kompetansen, i dobbelt forstand. 

Som ekspertutvalget for læringsanalyse så fint viste, skjer læringsanalyse i skjæringspunktet mellom pedagogikk, etikk, IT og juss. Det er ikke trivielt å få liv i et dyr som skal klare å stå på disse fire beina. 

Men det må til, for ellers vil alle som ikke kan noe om juss (les: GDPR) synes alt er fryktelig skummelt, uten pedagoger vil analysene mangle retning og pedagogisk forankring, uten it vil man ikke ha tilstrekkelig tilgang på data eller digital infrastruktur og uten etiske betraktninger kan veien være kort til noen reale omdømmeblemmer — en vei ingen tør begi seg ut på. 

Dette hørtes ut som et ekko av den mer omfangsrike debatten om hvordan man skal jobbe for å innføre kunstig intelligens i utdanningene, gjorde det ikke?

gjennomføring av studier

Færre studenter fullfører på normert studietid

Men greit, la oss si at det går an å få liv i dette dyret, da. Er så organisasjonen klar til å ta imot datadrevet innsikt? Er underviserne og studentene i stand til å lese, tolke og konstruktivt bruke produkter og tjenester basert på læringsanalyse? Kanskje noen, men definitivt ikke alle. 

Den største oppgava blir å bygge en kultur for datadrevet undervisning og læring. Et godt sted å begynne er å innse at læringsanalyse ikke er så skummelt. Dernest bør analytisk kompetanse komme inn som del av undervisernes pedagogiske basiskompetanse.

Hva skjer så? Jeg vil si, som Bart Rienties, professor i læringsanalyse ved Open University UK: Start med det problemet du har. Hva trenger du? Hva trenger studentene? Underviserne?

organisering

Flyttar studiebarometeret vekk frå Nokut