Debatt ● Tor Einar Møller

Læringsanalyse, hvor ble det av deg i all studiekvaliteten?

Personvern står ikke i veien for effektiv læringsanalyse. Det største hinderet er derimot å få folk som kan etikk, jus, IT og pedagogikk til å prate sammen og dra i samme retning.

Læringsanalyse: Det er viktig å forstå studentenes faktiske atferd for å bedre kunne følge dem bedre opp underveis i studiene, skriver kronikkforfatteren. — Men hvorfor holder UH-sektoren tilsynelatende igjen?
Tor Einar Møller
Rådgiver læringsanalyse Tor Einar Møller
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Hvordan og hvorfor måle kvalitet?» lød tittelen på parallellsesjon 1A under høstens HK-dir-konferanse. Under den påfølgende debatten kom panelet inn på læringsanalyse, eller i kvalitetssammenheng «alt som skjer mellom opptak og vitnemål, unntatt eksamenskarakterer». 

Det var en nærmest rørende enighet om viktigheten av å forstå studentenes faktiske atferd for å kunne følge dem bedre opp underveis i studiene. Så hvorfor var det ingen som delte sine erfaringer? 

Det systematiske arbeidet med å bygge opp kompetanse på læringsanalyse på BI har pågått et par år nå. To år er ikke lenge, men likevel nok til å reflektere litt over noen mulige årsaker til at UH-sektoren tilsynelatende holder igjen.

Er det store, skumle GDPR? Seinest i sommer, samtidig med ny UH-lov, fikk BI innført en institusjonell personvernpolicy for læringsanalyse. Vi fikk ekstern advokathjelp for å være helt sikre på at policyen skulle være i henhold til GDPR og henta innspill fra studentene flere ganger for å sikre at policyen var i tråd med deres interesser. 

Samtidig kjenner jeg på et slags ubehag ved å skrive dette. Tenk om policyen nå blir avslørt som «ikke god nok». Bedragersyndromet står veldig sterkt, og jeg kan levende se for meg at liknende følelser hjemsøker også andre.

Men GDPR er ikke skummelt! Personvern er et hensyn man veier mot andre goder og onder. For er ikke frafallsforebyggende arbeid, basert på studenters egen læringsaktivitet, i tråd med studentenes forventning om et godt læringsmiljø? Er ikke et oversiktspanel som antyder hvor godt forberedt studentene er til dagens forelesning, eller hvilke læringsressurser som aldri blir brukt, et gode både for både underviser og studenter? Hvor mye tyngre veier ikke institusjonens egne data enn pedagogiske prinsipper eller forskning «gjennomført i en annen kontekst enn vår» når man skal fortelle underviserne om «hva slags undervisning som funker»?

Apropos egne data: «Vi trenger mer forskning». Utsagnet falt under panelsamtalen jeg nevnte innledningsvis. Men utsagnet er problematisk, for det ytres like gjerne som et skinnargument for å unngå, eller skyve foran seg, et problem. Vi ønsker oss mer forskningsbasert kunnskap basert på det som i praksis er læringsanalyse før vi kan sette i gang med læringsanalyse. 

Avhengig av hvordan man beregner frafall, faller mellom 10 og 25 prosent av førsteårsstudentene fra studiene hvert år. Tenk om vi kunne bruke lærings­analyse til å redusere den andelen med bare noen få prosentpoeng?

Tor Einar Møller

Hver institusjon har sin kontekst å ta hensyn til: sin faglige profil, sine teknologiske løsninger og sin organisasjonskultur. Derfor løper man alltid risikoen for at aktuell forskning avvises som irrelevant fordi den ikke tar tilstrekkelig hensyn til «vår kontekst». Bevisbyrden bør egentlig snus: hva venter vi egentlig på at «mer forskning» skal si når vi sier at vi trenger mer forskning?

Er det økonomien det står på? Kutt og nedskjæringer merkes, og læringsanalyse er noe nytt og kanskje skummelt. Billig er det heller ikke, for det kan være ressurskrevende — ny kompetanse og kanskje også nye medarbeidere kommer ikke gratis. 

Samtidig: Avhengig av hvordan man beregner frafall, faller mellom 10 og 25 prosent av førsteårsstudentene fra studiene hvert år. Tenk om vi kunne bruke læringsanalyse til å redusere den andelen med bare noen få prosentpoeng? Da blir det tilsvarende færre studenter som må drøye et år med å komme ordentlig i gang med arbeidslivet. 

Fra 2025 blir det dessuten gitt resultatbasert uttelling for følgeindikatorer som studiepoeng og gradsgjennomføring. Man kan sikkert mene mangt om denne endringa, men den gir ekstra incentiv til å sette i gang med tiltak som retter seg mot atferdsbaserte årsaker til frafall.

Nå stiller jeg meg lagelig til for hogg, men er det kanskje satsingsvilje, heller enn økonomi, det står på?

Jeg trur det handler om litt av alt. Men viktigst av alt trur jeg det handler om å samle kompetansen, i dobbelt forstand. 

Som ekspertutvalget for læringsanalyse så fint viste, skjer læringsanalyse i skjæringspunktet mellom pedagogikk, etikk, IT og juss. Det er ikke trivielt å få liv i et dyr som skal klare å stå på disse fire beina. 

Den største oppgava blir å bygge en kultur for datadrevet undervisning og læring. Et godt sted å begynne er å innse at læringsanalyse ikke er så skummelt.

Tor Einar Møller

Men det må til, for ellers vil alle som ikke kan noe om juss (les: GDPR) synes alt er fryktelig skummelt, uten pedagoger vil analysene mangle retning og pedagogisk forankring, uten it vil man ikke ha tilstrekkelig tilgang på data eller digital infrastruktur og uten etiske betraktninger kan veien være kort til noen reale omdømmeblemmer — en vei ingen tør begi seg ut på. 

Dette hørtes ut som et ekko av den mer omfangsrike debatten om hvordan man skal jobbe for å innføre kunstig intelligens i utdanningene, gjorde det ikke?

Men greit, la oss si at det går an å få liv i dette dyret, da. Er så organisasjonen klar til å ta imot datadrevet innsikt? Er underviserne og studentene i stand til å lese, tolke og konstruktivt bruke produkter og tjenester basert på læringsanalyse? Kanskje noen, men definitivt ikke alle. 

Den største oppgava blir å bygge en kultur for datadrevet undervisning og læring. Et godt sted å begynne er å innse at læringsanalyse ikke er så skummelt. Dernest bør analytisk kompetanse komme inn som del av undervisernes pedagogiske basiskompetanse.

Hva skjer så? Jeg vil si, som Bart Rienties, professor i læringsanalyse ved Open University UK: Start med det problemet du har. Hva trenger du? Hva trenger studentene? Underviserne?

student studiekvalitet gdpr samarbeid debatt bi tor einar møller meninger læringsanalyse handelshøyskolen bi
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS