Ferske tall viser at færre studenter enn før fullfører bachelorutdanningen på normert tid. Bare 52,2 prosent kommer i mål etter tre år.
Førsteårsstudenter ved bachelor i produktdesign og teknologi ved NTNU i Gjøvik. De får nyttige ideer ved å bruke kunstig intelligens. Men de ser også farene ved slike hjelpemidler.Foto: NTNU
For første gang på ti år er det nå færre som gjennomfører treårige bachelorgrader på normert tid. For de statlige institusjonene er nedgangen fra 53,5 til 52,1 prosent, når man sammenligner kullet tatt opp i 2018, med kullet tatt opp i 2020.
FAKTA
Om kalkulasjon av gjennomføringsandeler
Slik forklarer HK-dir i Tilstandsrapporten hvordan de beregnet gjennomføring:
Bare studenter som har startet på heltidsprogrammer regnes med når man produserer statistikk om hvor stor andel av et kull som har gjennomført på normert tid. Det blir ikke tatt hensyn til hvorvidt studenten faktisk har en intensjon om å gjennomføre på normert tid eller om å gjennomføre overhodet.
Hvor mange som planlegger å gjennomføre en grad på normert tid, kan variere mellom ulike studier. Vi har i noen grad data som kan si noe om dette, i og med at vi kjenner den enkelte students planlagte studieprogresjon, målt i antall studiepoeng studenten er oppmeldt i for hvert enkelt semester.
I denne utgaven av Tilstandsrapporten har det imidlertid ikke vært mulig å sammenstille data på individnivå om fullføring på normert tid med data om planlagt studieprogresjon gjennom hele utdanningsløpet for hver enkelt student. Det har derimot vært mulig å si hvor stor andel av studentene på ulike studier som ett enkelt semester er oppmeldt til et antall studiepoeng som tilsvarer mindre enn full studieprogresjon.
Dette kan gi et grovt bilde av hvilke studier som peker seg ut med en høy andel studenter som ikke planlegger å følge full progresjon. På bachelornivå er det likevel ingen synlig sammenheng mellom hvilke studier som har mange studenter med lav planlagt studieprogresjon og hvilke studier som har lav grad av gjennomføring på normert tid. For masternivået vil vi kommentere dette der det er mest relevant.
Kilde: HK-dir, Tilstandsrapporten 2024
I Tilstandsrapporten for 2024forklares nedgangen med at 2020-kullet var det første kullet som startet på utdanningen sin under pandemien.
— Særlig mange søkte seg til høyere utdanning disse årene på grunn av manglende
alternativer, og det kan tenkes at studenter som ellers ikke ville søkte høyere
utdanning, hadde lavere motivasjon, heter det i rapporten.
Samtidig trekkes det fram at de to foregående kullene, som ble rammet
av pandemien underveis i studiene, hadde den høyeste registrerte
gjennomføringsraten.
Nedgangen det siste året er gjennomgående for alle de store fagområdene.
Før nedgangen det aller siste året, har de fleste store fagområdene stort sett hatt en
sammenhengende økning i gjennomføring i alle fall siden 2017.
Størst endring
Størst endring er det ved Høgskolen i Volda. Der viser tallene at man går ned med 12,2 prosentpoeng på hvor mange som gjennomfører på normert tid for kullet som startet i 2018 sammenlignet med kullet som startet i 2020.
Høgskulen i Volda har likevel et ganske høyt tall for gjennomføring, med 54,1 prosent.
Rektor Odd Helge Mjellem Tonheim ved Høgskulen i Volda bekrefter at HK-dir sine tall for gjennomføring på normert tid stemmer for Høgskulen i Volda.
— Store deler av nedgangen kommer av at vi satte i gang en nettbasert bachelorgrad i historie, sier han.
— Vi vet at nettbaserte studier har lavere gjennomføringsgrad enn studier med samlinger eller på studiestedet. Det er gjennomført evaluering for dette studiet, og det er planlagt å gjøre det om til et deltidsstudium. Det kan da passe flere studenter, og sørge for at gjennomføringsgraden blir bedre, sier Tonheim.
Han legger til at det samtidig er viktig å få fram at Høgskulen i Volda har en relativt høg andel som gjennomfører på normert tid sammenligner med landssnittet.
— Uansett evaluerer og bedrer vi alle utdanningstilbud for fremdeles å være tett på studentene våre, sier Tonheim.
Stille på Blindern
Det er stille på Universitetsbiblioteket på Blindern. I de fire etasjene sitter det kanskje 10—15 studenter på flere 100 plasser.
En av dem er Elias Hansen. Han skal skrive bacheloroppgave i historie til høsten, og sikrer seg en tjuvstart i juli. Han har allerede valgt tema, og fikk beskjed av professoren sin at det var mye research som måtte gjøres. Så da starter han lesingen nå.
— Får studenter god nok tid til å fullføre studier?
— Ja og nei. Nå tar jeg mange fag samtidig, så jeg vil ha god tid og derfor bruker jeg ferien til studier. Jeg kjenner også mange som jobber ved siden av, og da må man strukturere tiden sin godt, sier Han.
En annen student på lesesalen er Ida Brualøkken Søndrol. Hun skriver masteroppgave i sosiologi, og er ett semester forsinket.
— Det er mange grunner til at studenter er forsinket i studieprogresjonen, slik som sykdom, samlivsbrudd, eller å få barn. Livet bare skjer, sier Søndrol.
— Er det vanskeligere å være fulltidsstudent nå enn for ti år siden?
— Studielånet har ikke endret seg særlig, så man må sjonglere studier og jobb. De fleste jobber ved siden av, og det går jo utover studiene. Jeg merket selv at jobb gikk utover progresjonen, sier Søndrol.
— Utrolig synd
Kaja Ingdal Hovdenak, ny leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), er bekymret for tallene som kommer fram av Tilstandsrapporten.
— Det er utrolig synd, men lite overraskende, at vi nå ser en endring. Det er mange grunner til at såpass få fullfører studie. Vi har en lang vei å gå for å øke fullføringsgraden og redusere frafallet blant oss. Slik vår økonomiske situasjon er i dag, så er vi som studenter helt avhengige av å jobbe for å få endene til og møtes, sier hun til Khrono.
Nyvalgt leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Kaja Ingdal Hovdenak.Adrian Nielsen
Hun trekker fram at det gjør at studentene ufrivillig bruker for mye tid på deltidsjobben fremfor å dyrke det å være fulltidsstudent.
— Når dette er dagens situasjon, er det dessverre ingen overraskelse at færre fullfører på normert tid. Som alle andre i samfunnet har vi studenter behov for en økonomisk forutsigbar situasjon. Derfor må vi å øke studiestøtten vår, og knytte den til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, sier Hovdenak.
Også feil i tallene
Årets tilstandsrapport for høyere utdanning fastslår at en feil med tallene fra Handelshøyskolen BI har medført at både departementet og Riksrevisjonen feilaktig har rapportert om en markant økning i gjennomføringen for bachelor- og masterstudenter den siste tiårsperioden.
— En gjennomgang av data tyder på at noe av denne økningen ikke er reell, men at statistikken har blitt påvirket av lav datakvalitet i historiske tall fra BI. Dette gjelder særlig tall fra før 2017, heter det i rapporten.
Det presiseres samtidig at datakvaliteten for 2023-tallene vurderes som god nok til at BIs tall er tatt med.
Tall, uten BI, viser at andelen som gjennomførte en bachelorgrad på normert tid, økte fra 47 til 54 prosent fra 2014 til 2023, altså en økning til 7 prosentpoeng. Hadde man tatt med BI-tallene hadde veksten vist 13 prosent.
For toårige mastergrader er det bare en liten endring, fra 51 prosent til 54 prosent, i samme periode. På de femårige masterprogrammene har det derimot vært en nokså markant økning i gjennomføring på normert tid de siste årene, fra under 40 prosent i 2020 til over 50 prosent i 2023.
Departementet: — Uheldig
Kunnskapsdepartementet er ikke fornøyd med at datakvaliteten for disse tallene har vært dårlig.
— God datakvalitet er et viktig element i kunnskapsgrunnlaget vårt om høyere utdanning. Det er uheldig at lav datakvalitet har påvirket dette kunnskapsgrunnlaget, men positivt at HK-dir nå anser at datakvaliteten fra BI er god nok til å inkluderes i tallene for sektoren som helhet, opplyser departementet.
Variasjon mellom fagområder
Nedgangen for gjennomføring er spesielt stor på ingeniørutdanningene. I 2023 hadde ingeniørutdanningen en gjennomføring på 46 prosent, godt under nivået for bachelorutdanningene samlet.
I Tilstandsrapporten trekkes det fram at sykepleierstudiet hadde en særlig stor økning i
gjennomføring fra 2021 til 2022, og det fra et nivå som allerede var høyt.
Nettopp
2022 var uteksamineringsåret for det første kullet av sykepleiestudenter som
begynte å studere etter at det ble innført karakterkrav i matematikk og norsk til
dette studiet.
Samtidig viser tallene også for sykepleie en nedgang fra 2022 til 2023, men det er høyere enn for de som gikk ut i 2021. Og det er til forskjell fra alle de andre fagområdene.
Innføringen av karakterkravet førte til et kraftig fall i antallet kvalifiserte søkere. Regjeringen har i en forskrift opphevet karakterkravet for alle sykepleieutdanninger, og dette gjøres gjeldende allerede fra årets opptak som en overgangsordning.
For lærerutdanningene har universiteter og høgskoler kunnet søke om unntak for karakterkravene. Det er gitt unntak for 35 ulike lærerutdanninger. Fra 20. juli kan studenter som ikke oppfyller en del karakterkrav søke seg til ledige plasser på på en rekke, men ikke alle, læreutdanninger.
Stor variasjon også mellom læresteder
Tallene fra Tilstandsrapporten viser store variasjoner mellom institusjonene på hvor mange som fullfører utdanningen på normert tid. Det er også forskjell på utviklingen de siste årene.
Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) ligger på topp. De siste tallene viser at 80 prosent av studentene fullførte på normert tid, og det er en bedring på 6 prosentpoeng, fra kullet som startet i 2018 til kullet som startet i 2020.
Også ved Norges idrettshøgskole (NiH) ligger man på høy gjennomføring, men der viser utviklingen motsatt tendens — en nedgang på 5,4 prosent, til 59,8 prosent for kullet som startet i 2020 og skulle være ferdig våre 2023.
Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) har lavest gjennomføring på normert tid. UiO med 40,9 prosent, en nedgang på 2,5 prosent for disse to utpekte kullene, mens UiB har 0,6 prosentpoeng framgang til 44,2 prosent som gjennomfører på normert tid.
Departementet har merket seg nedgang
Kunnskapsdepartementet skriver til Khrono at det har merket seg en liten nedgang i gjennomføringen på normert tid for bachelorgrader i 2023. Departementet trekker fram at HK-dir peker på mulige forklaringer som at 2020 var et år med høy søkning under pandemien og at det kan ha vært enkelte med lavere motivasjon enn normalt som søkte seg til høyere utdanning, i tillegg til at akkurat disse studentene var de første som ble ilagt restriksjoner i studiehverdagen allerede fra første semester i studiene.
— Det blir viktig å følge tett om dette utgjør et unntak, eller om det er snakk om en mer varig trend. I alle tilfeller er det universiteter og høgskolers arbeid med studiekvalitet som vil være det viktigste tiltaket for å sørge for at trenden med økt gjennomføring kan videreføres, skriver departementet.
— Det er store variasjoner mellom universiteter og høgskoler, hva tenker man om det? Og burde tallene vært likere?
— Det har alltid vært variasjoner mellom universiteter og høgskoler. Dette er det mange grunner til. Ulike studieporteføljer og ulikt søkergrunnlag er sannsynligvis noen relevante momenter. Det viktige er uansett at den enkelte institusjon jobber kunnskapsbasert og langsiktig med studiekvaliteten. Målet er ikke nødvendigvis at tallene skal bli likere, men at de skal bli bedre, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Det legger også til:
— Departementet har hatt og vil fortsatt legge vekt på gjennomføring i styringsdialogen med universiteter og høgskoler. De nevnte endringene i finansieringssystemet er blant annet ment for å gjøre det lettere å sette inn relevante tiltak. Felles kunnskapsgrunnlag slik som Tilstandsrapporten, vil også kunne fungere som en inspirasjon til å lære fra andre institusjoner som man ser gjør det bra, for eksempel innenfor gjennomføring.
— Manglende trivsel
NSO-leder Hovdenak sier på sin side at NSO også ser en klar sammenheng hvor studentene som begynte å studere i 2020, i mindre grad fullfører på normert tid.
— Jeg er bekymret for at dette er en konsekvens av en manglende trivsel som ny student under pandemien. Jeg startet selv som student i 2020, og som fersk student under pandemien mistet vi helhetsopplevelsen av studentlivet. Det å være student er så mye mer enn å sitte på et trangt rom, alene, med en skjerm. Dette var velkomsten på studentlivet for mange tusen studenter i 2020, sier Hovdenak.
Hovdenak peker også på at tallene fra Studiebarometeret viser at det faglige miljøet blant studentene og studieprogrammet sank fra 2019 til 2020. Etter 2020 har ikke tallene kommet seg opp igjen på nivået det var før pandemien igjen.
— Det er viktig å presisere at tall for gjennomføring er en av flere og ikke det eneste som måler kvalitet i utdanningen vår. Det er viktig at alle studenter opplever utdanningen sin med høy grad av kvalitet, tilhørighet og trivsel. Flere av oss tar fornuftige valg som kan resultere i at vi bruker litt lengre tid på å fullføre studiet. Det kan for eksempel være å sette studiene på pause for å være studenttillitsvalgt, slik som meg selv. Dette gir oss verdifull erfaring som brukes videre i arbeidslivet, sier Hovdenak.
Gjennomføringsgrad i prosent, bachelorutdanninger, opptak 2018 vs opptak 2020
Rikke Gürgens Gjærum tar midlertidig over ansvaret som prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, i påvente av en permanent erstatter for Kathrine Tveiterås.
— Jeg er bedt av rektor om å ta over utdanningsfeltet fra 1. april midlertidig. Stillingen lyses ut med søknadsfrist 22. april, så det er for kort tid for å få noen helt nye inn i universitetsledelsen, sier Gürgens Gjærum til Harstad Tidende, som omtalte saken først.
Fra før er Gürgens Gjærum viserektor. Hun skal nå også være rektors stedfortreder når han er borte.
Gürgens Gjærum har ikke bestemt seg om hun skal søke på prorektorstillingen eller ikke, men sier hun er i tenkeboksen.
Rikke Gürgens Gjærum har midlertidig trådt inn i rollen som prorektor ved UiT.Tommy Hansen
For andre gang søker professor Marius Emberland embete som dommer i Høyesterett, melder Rett24.
Til vanlig jobber Emberland ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere vært advokat hos Regjeringsadvokaten. Han søkte sist å bli høyesterettsdommer i oktober 2024.
Det er fem søkere til stillingen.
Blant disse er Torunn Elise Kvisberg, som er lagdommer i Eidsivating, men tidligere har vært professor ved Høgskolen i Innlandet. Også på listen er Gjermund Mathisen, Anja Jonassen, og Therese Steen.
Marius Emberland, professor ved BI, søker jobb som høyesterettsdommer.Jakob Hov/Handelshøyskolen BI
Storbritannia har lansert et nytt sikkerhetsoperasjonssenter, som har som formål å hjelpe britiske høyere utdanningsinstitusjoner med å bekjempe cyberangrep.
I 2024 rapporterte institusjonene om flere hundre hendelser, inkludert elleve store angrep, som fikk en rekke negative følger for datasystemene til de aktuelle institusjonene.
Det nye sikkerhetsoperasjonssenteret består av flere team med eksperter innenfor IT og data, som skal oppdage og beskytte institusjonene mot trusler, samt å gripe inn hvis det skjer angrep.
— Det vi gjør nå handler mye om å forhindre store hendelser, så vi stopper dem før de blir et problem, uttaler David Batho, sikkerhetsdirektør i selskapet Jisc, som har hovedansvaret for det nye senteret.
Torsdag forrige uke var det duket for åpning av Oslo Nye Høyskoles (ONH) campus på Adamstuen i Oslo.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) ledet den offisielle åpningen.
— Her ligger det godt til rette for studentaktivitet, læring og trivsel, og jeg gleder meg til å følge med på utviklingen, uttaler statsråden i en pressemelding fr ONH.
Nesten 4000 studenter studerer ved ONH, og åpningen av den nye campusen på Adamstuen trekkes fram som en viktig milepæl i satsingen på moderne og fleksibel utfanning i et området som utvikles av Oslo kommune og Linstow.
— Dagens studenter har ulike behov. Mange ønsker mer frihet i hverdagen, og vi vil imøtekomme dette ved å tilby en blanding av nettstudier og fysisk undervisning. På den måten skaper vi et alternativ til det mer tradisjonelle studieløpet, sier administrerende direktør i ONH, Morten Danielsen.
Blikstad-Balas er til daglig professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Blikstad-Balas tar over som styreleder etter forfatter Aage Borchgrevink, som nå har rundt 20 år bak seg i organisasjonen.
Under helgens styremøte ble ellers Anders Vaa gjenvalgt som styreleder for Det faglitterære fond.
Fysikkprofessor Morten Hjorth-Jensen ved UiO er valgt til fellow (æresmedlem) i American Association for the Advancement of Science (AAAS), melder Titan.
Han er den tredje nordmannen som får en slik ærestittel noensinne. Organisasjonen står bak tidsskriftet Science.
– Jeg ble virkelig overrasket og ikke så rent lite stolt da jeg fikk beskjeden. Det er ekstremt tilfredsstillende å bli anerkjent av det bredere vitenskapelige samfunnet, sier Hjorth-Jensen til Titan.
Hjort-Jensen er fra før medlem i AAAS, og han sier det er blant annet fordi de er en tydelig stemme for vitenskap og vitenskapelig dialog.
I begrunnelsen for ærestittelen trekker AAAS fram professorens bidrag til sitt forskningsfelt, kvantemekanikk for mangepartikkel-systemer. I tillegg hans enestående innsats for utdanning av unge forskere. Hjort-Jensen har fra før mottatt flere undervisningspriser.
– Jeg ekstremt takknemlig overfor alle studentene jeg har hatt det privilegiet å følge gjennom årene. Det er en vedvarende inspirasjonskilde.
Morten Hjort-Jensen ble stolt da han fikk vite om sitt nye æresmedlemskap i AAAS.Hilde Lynnebakken
Sametingsrådet øker stipend for samiskspråklige barnehagelærer- og lærerstudenter, står det i en pressemelding fra Sametinget.
Satsene økes fra 25.000 kroner til 45.000 kroner per semester for studenter som tar denne utdanningen. Tar man en samiskspråklig lærer- eller barnehagelærerutdanning på fulltid, vil man motta 90 000 kroner i året.
– Stipendøkningen er ment til å motivere flere til å ta en samiskspråklig pedagogisk utdanning, fordi vi trenger flere samiskspråklig fagfolk i skole og barnehage, sier sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) i pressemeldingen.
Deltidsstudenter får 18.000 kroner for 15-29 studiepoeng, og 9000 kroner får 10-14 studiepoeng.
– Sametingets stipendordninger er en del av vår rekrutteringsinnsats. Målet er at flere tar studier som gir samisk språkkompetanse på høyere utdanningsnivå, sier Nystad Storslett.
— Vi ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn ved å være dagsaktuelle og ha undervisning og forskning på et høyt internasjonalt nivå. Denne rankingen tar jeg som en indikasjon på at vi beveger oss i riktig retning, sier dekan Anders Runesson til fakultets egne sider.