NOU

Ekspertutvalg: Anbefaler nye retningslinjer for digital læringsanalyse

Studenter legger igjen mange dataspor, men usikkerhet rundt personvernet gjør at dataene blir lite brukt. I dag overleverte utvalgsleder Marte Blikstad-Balas en utredning om digital læringsanalyse.

— Hvordan disse dataene blir samlet inn og at studentene skal være klar over hva som samles inn. Det må ikke føles som overvåking, og det må være en hensikt bak det, sier fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO, Jørgen Valseth.
Publisert Oppdatert

— Når elever og studenter jobber på digitale enheter, legger de igjen masse dataspor som forteller om læringsprosessen deres. Det vi har gjort, er å forsøke å gi svar på hvordan data om elever og studenter kan utnyttes på en trygg, etisk og pedagogisk forsvarlig måte for å forbedre læringen, sier professor Marte Blikstad-Balas i en pressemelding.

Hun har ledet ekspertgruppen for digital læringsanalyse, som tirsdag la fram en NOU (Norsk offentlig utredning). Til daglig er hun professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Fakta

Hva er digital læringsanalyse?

Digital læringsanalyse er analyse av data som er samlet inn fra elevenes og studentenes læringsaktiviteter, for å forbedre læringsprosessen. Med årene er det for eksempel blitt vanlig for leverandører av digitale læremidler å hente ut brukerdata om elevenes aktiviteter, der målet er å forbedre læremidlene og opplæringen.

Kilde: Regjeringen.no

Utvalgsleder Blikstad-Balas forteller at det samles inn utrolig mengder data ved norske universiteter og høgskoler som ofte ikke blir brukt til noe.

— Ved høyere utdanningsinstitusjoner har det vært uklart om det er lov å bruke studentenes personlige informasjon til å utbedre læringsanalysen. Derfor har det blitt gjort lite av det sammenlignet med grunnopplæringen, sier Blikstad-Balas.

Fire anbefalinger

Ekspertgruppen legger fram fire hovedanbefalinger som strekker seg over hele utdanningsløpet, fra grunnskole til høyere yrkesfaglig utdanning og universiteter og høgskoler.

Ekspertgruppen anbefaler:

  • Et tydeligere rettslig grunnlag for læringsanalyse i hele utdanningsløpet. Dette vil i større grad oppklare når det er lov å samle inn elevenes data til læringsanalyse. Dette skal bidra til å skape bedre forutsigbarhet og gi veiledning til lærerne.
  • Å utarbeide tydeligere regler for personvern i grunnopplæringen. Dette skal styrke elevenes personvern og øke bevisstheten og kompetansen om personvern for alle som jobber i utdanningssektoren.
  • Å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse.
  • Å legge til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og som øker kvaliteten på utdanningen i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.

I kapittelet spesifikt om høyere utdanning anbefaler ekspertgruppa at en statlig aktør utvikler og forvalter de overordnede retningslinjene for «god og forsvarlig læringsanalyse».

Dette bør gjøres i tett samarbeid med sektoraktører som Universitets- og høgskolerådet og Nasjonalt fagskoleråd, mener ekspertgruppa.

Ekspertgruppa mener også at retningslinjene bør revideres minimum hvert femte år.

— Dere anbefaler en rekke ting til høyere utdanningsinstitusjoner. Hva vil du si er det viktigste rådet ekspertgruppa har?

— Vi mener det er utrolig viktig å få klarlagt det rettslige grunnlaget. I dag er det forskjeller fra institusjon til institusjon og man kjenner ikke nødvendigvis til hva som gjøres andre steder. Vi mener også at lærerutdanningen har et spesielt ansvar for å gi nyutdannede lærere den nødvendige kompetansen i læringsanalyse, sier Blikstad-Balas.

— Må være en hensikt

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fikk tirsdag overlevert sluttrapporten fra ekspertgruppa.

— Vi samler stadig inn mer informasjon om elevene våre uten at det er et klart formål med innsamlingen. Denne rapporten gir oss ny innsikt og gode anbefalinger som jeg nå skal sette meg inn i, sier Brenna ifølge pressemeldingen.

Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Jørgen Valseth, sier til Khrono at de er positive til forslaget om å opprette nasjonale retningslinjer for digital læringsanalyse og at det foreslås en kompetanseheving for de ansatte.

Men NSO er opptatt av at digital læringsanalyse ikke skal erstatte studentmedvirkning og dialog mellom studentene og undervisere, sier Valseth.

— Et annet punkt vi er opptatt av er hvordan disse dataene blir samlet inn og at studentene skal være klar over hva som samles inn. Det må ikke føles som overvåking, og det må være en hensikt bak det.

Blikstad-Balas tror mer læringsanalyse i høyere utdanning kan forhindre frafall.

— Formålet med læringsanalyse er å gjøre studentenes læring bedre og følge opp hver student mer. Det kan være med på å forhindre frafall og tydeliggjøre hvem som trenger ekstra oppfølging, sier utvalgslederen.

Powered by Labrador CMS