likestilling

Kvinner styrer universitetene

Kvinner er nå i flertall ved universitetenes faglige ledelse. Høgskolene er langt mer mannsdominert i toppen.

Ingrid Schjølberg er dekan på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU. Bildet er tatt ombord på forskningsfartøyet FF Gunnerus i forbindelse med åpningen av Trondheimsfjorden som testområde for førerløse fartøy.
Ingrid Schjølberg er dekan på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU. Bildet er tatt ombord på forskningsfartøyet FF Gunnerus i forbindelse med åpningen av Trondheimsfjorden som testområde for førerløse fartøy.
Publisert Oppdatert

— Hos oss har vi fortsatt masse å jobbe med for å oppnå balanse, men den jobben er vi virkelige klare for å fortsette med, sier Ingrid Schjølberg. Hun er den første kvinnelige dekanen på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU.

Fakta

Kjønnsbalansen i ledelsen ved statlige universiteter og høgskoler

Universitetene

  • Rektor: 5 kvinner og 5 menn
  • Prorektor/viserektor: 14 kvinner og 14 menn
  • Dekaner: 34 kvinner 27 menn

Vitenskapelige høgskoler

  • Rektor: 6 av 6 er menn
  • Prorektorer: 6 kvinner, 3 menn
  • Dekan, instituttleder, avdelingsleder: 16 menn, 14 kvinner

Statlige høgskoler

  • Rektor: 3 menn, 2 kvinner
  • Prorektor/viserektor: 6 kvinner, 4 menn
  • Dekan, instituttleder, fagsjef avdeling : 12 menn, 10 kvinner

— Jeg ønsker meg balanse mellom kjønnene, og det på alle nivåer ved universitetet. Tallene vil selvsagt svinge litt over tid, men man blir glad for at pendelen noen ganger svinger i kvinners favør, og ikke alltid i retning av menn, sier Siri Fjellheim. Hun er prorektor for forskning på NMBU som er best i klassen på kjønnsfordelingen i toppen av universitetet.

Khrono har sett på kjønnsbalansen i vitenskapelige topplederstillinger ved landets universiteter og høgskoler.

Høgskolene henger etter

På rektor og prorektornivå ved universitetene er det i øyeblikket fullstendig kjønnsbalanse, etter at Margareth Hagen har tatt over for Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen. 5 rektorer er kvinner, 5 er menn.

Blant de 10 universitetenes prorektorer og viserektorer er det 14 kvinner og 14 menn.

På fakultetsnivå er kvinnene i flertall. 34 dekaner ved norske universiteter er kvinner. 27 er menn.

Ved de vitenskapelige og statlige høgskolene har kjønnsbalansen ikke kommet like langt. 6 av 6 rektorer ved de vitenskaplige høgskolene er menn. Ved de statlige høgskolene er det i øyeblikket 3 menn og 2 kvinner som øverste ledere.

Flest ved Nord og NMBU

Flest kvinnelige fakultetsledere ved universitetene er det ved Nord universitet, med fire kvinner og en mann, og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), med seks kvinner og en mann.

Også Universitetet i Oslo (UiO), har fått flere kvinnelige fakultetsledere. Etter at det var flere dekanskifter ved nyttår er tallet 6 - 2 i kvinnenes favør.

Da Aud Tønnessen, som er dekan ved Det teologiske fakultetet ble dekan i 2017, var hun eneste kvinne. Det sier hun til Uniforum, som skrev om endringen ved UiO.

— Dette viser at universitetet er i ferd med å endre seg. Den nye dekangruppen er et bevis på at kvinner både vil og tar på seg lederoppgaver, sier Tønnessen til avisen.

Færrest i Bergen og Sørøst

Aud Tønnessen er en av seks kvinnelige dekaner ved Universitetet i Oslo.
Aud Tønnessen er en av seks kvinnelige dekaner ved Universitetet i Oslo.

De som har færrest kvinnelige dekaner blant universitetene, er Universitetet i Bergen, med seks menn og en kvinne. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har tre menn og en kvinne.

USN har fått mye kritikk for sin kjønnsubalanse, men etter forrige ansettelsesrunde, ansatte universitetet både kvinnelige prorektorer, direktører og en dekan.

Også ved UiT Norges arktiske universitet og NTNU er kvinnene i flertall på dekannivå. Ved OsloMet og Universitetet i Agder er det like mange kvinner som menn, mens det ved Universitetet i Stavanger er fire mannlige og to kvinnelige dekaner.

Menn i flertall ved høgskolene

Hos høgskolene er tallene annerledes. Alle de seks statlige vitenskapelige høgskolene har mannlig rektor. PÅ de statlige høgskolene er det 3 menn og 2 kvinner blant rektorene.

Den ene er Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet. Hun er på vei ut fra mai i år - og der står det seks menn på søkerlisten klare til å overta.

På de vitenskaplige høgskolene er det 16 menn og 14 kvinner som er på nivået dekan, eller instituttleder der de ikke har dekan. Blant prorektorene her er det 6 kvinner og 3 menn.

Mest mannsdominert er Norges musikkhøgskole. Her er både rektor og prorektor mann, og på nivået under prorektor er det 5 menn og 2 kvinner. Totalt er det altså 7 menn iog 2 kvinner i den faglige toppledelsen på NMH. Men to kvinner stiller til valg mot hverandre som ny rektor i år.

Mest maskulin blant de statlige høgskolene er Høgskolen i Østfold. De har en mann som rektor, en kvinne som prorektor, mens det er 5 menn og 1 kvinne blant dekanene.

Kvinner i ledelsen av universitetene

Gledelig med god balanse

Curt Rice er rektor ved OsloMet, men også leder for Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

— Det er gledelig å se at det er en god balanse nasjonalt blant toppledere og i toppledergruppene ved universiteter og høgskoler. Det stemmer jo også godt overens med det bildet vi har av oss selv som nasjon i Norge, vi er et relativt likestilt land. Når det er sagt: Det vi ser på her er veldig små tall, og det er tilfeldigheter som kan få pendelen til å svinge en helt annen vei, uten at kulturen verken har forverret eller forbedret seg, så det må man være litt oppmerksom på, sier Rice.

Fakta

Kjønnsfordelingen i ledelsen ved universitetene

  • UiT Norges arktiske universitet. Kvinnelig rektor, 1 kvinnelig og 3 mannlige pro/viserektorer, 4 kvinnelige dekaner, 2 mannlige
  • Nord universitet. Kvinnelig rektor, 2 mannlige prorektorer, 4 kvinnelige dekaner, 1 mannlig
  • NTNU. Kvinnelig rektor, 2 kvinnelige og 1 mannlig prorektor, 5 kvinnelige dekaner, 3 mannlige
  • Universitetet i Bergen. Kvinnelig rektor, 2 kvinnelige og 1 mannlig viserektor, 6 mannlige og 1 kvinnelig dekan
  • Universitetet i Stavanger. Mannlig rektor, 2 kvinnelige og 1 mannlig prorektor, 4 mannlige og 2 kvinnelige dekaner
  • Universitetet i Agder. Kvinnelig rektor, 2 mannlige og 1 kvinnelig viserektor, 3 mannlige og 3 kvinnelige dekaner
  • Universitetet i Sørøst-Norge. Mannlig rektor, 1 mannlig og 2 kvinnelige prorektorer, 3 mannlige og 1 kvinnelig dekan
  • OsloMet. Mannlig rektor, 1 mannlig viserektor og 1 kvinnelig prorektor, 2 mannlige og 2 kvinnelige dekaner
  • Universitetet i Oslo. Mannlig rektor, 2 kvinnelige og 1 mannlig viserektor/prorektor. 6 kvinnelige og 2 mannlige dekaner
  • NMBU. Mannlig rektor, 1 mannlig og 1 kvinnelig prorektor, 6 kvinnelige og 1 mannlig dekan

Til uttalelsen fra Mathilde Tybring Gjedde i Khrono i forrige uke, der hun uttalte bekymring for at pendelen var i ferd med å gå for langt mot kvinnesiden, sier Rice at han oppfattet at dette var mer rettet inn mot studenter og dermed ansatte og rekruttering til akademia generelt.

— Det er viktige problemstillinger hun reiser, som absolutt fortjener vår oppmerksomhet, sier Rice. Han legger likevel til:

— Man bør være oppmerksom på at selv om de kvinnelige studentene er i flertall på mange fag, er det mange utfordringer på vei mot en karriere i akademia som menn ser ut til å takle noe bedre enn kvinner , sier Rice.

— Det er fort gjort at de første 15-20 årene i din forskerkarriere må påregnes å være som midlertidig ansatt. Forskning antyder at menn tåler det bedre enn kvinner. Når det er sagt, så mister vi mange menn fra akademia på grunn av midlertidighet også.

Bra med kjønnspoeng

Rice trekker fram momenter som at undervisning fortsatt er vektlagt langt mindre enn forskning, og jaget rundt publisering og innhenting av prosjektmidler.

— Alt sammen faktorer som menn takler litt bedre skal vi tro internasjonal forskning, sier Rice.

Samtidig trekker Rice fram at han er veldig glad for at det nå er slått fast at man kan benytte kjønnspoeng.

— På ingeniørfag er det fortsatt stor overvekt av menn, på sykepleiefag stor overvekt av kvinner, det er like ille å ha et fag med 90 prosent kvinner som det motsatte. Målet er jo balanse, ikke at kvinnene skal overta.

Leder også teknologi og realfag

De kvinnelige dekanene leder ikke bare de «myke» fagene. Ved NTNU er dekanen ved Fakultet for informasjons- og elektroteknikk kvinne, og ved NBMU er det en kvinne som leder Fakultet for realfag og teknologi.

Ingrid Schjølberg er den første kvinnelige dekanen på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU. Det har hun vært i 1,5 år, og nå har hun søkt om fire nye.

Torsdag 21. januar skal NTNU ansette en rekke nye ledere deriblant i stillingen Schjølberg har søkt. Hun tok sin doktorgrad på kybernetikk og er professor i marin robotikk. Hun er dermed også blant de få kvinner som er professor innen et av fakultets fagområder.

Hun leder også et fakultet som har mange fag der kvinneandelen er godt under 20 prosent.

Schjølberg har merket seg Khronos intervju med Mathilde Tybring-Gjedde der hun uttrykker bekymring for om kjønnsbalansen har svingt for langt i kvinners favør innen høyere utdanning.

Fakta

Kjønnsfordelingen i ledelsen ved vitenskapelige høgskoler

  • Norges idrettshøgskole. Mannlig rektor. Mannlig prorektor. 3 menn 1 kvinne som instituttledere.
  • Norges Handelshøyskole. Mannlig rektor. 2 menn og 2 kvinner som prorektor. 4 menn, 2 kvinner som instituttledere.
  • Arkitektur og designhøgskolen i Oslo. Mannlig rektor. Kvinnelig prorektor. 1 mann, 3 kvinner som instituttledere.
  • Kunsthøgskolen i Oslo. Mannlig rektor.
  • Kvinnelig prorektor. 2 menn, 4 kvinner som dekaner.
  • Norges musikkhøgskole. Mannlige rektor. mannlig prorektor. 5 menn og 2 kvinner som seksjonsledere.
  • Høgskolen i Molde. Mannlig rektor. Kvinnelig prorektor. 1 mann og 2 kvinners om dekaner.

Hun twitret også en kommentar knyttet til at pendelen ihvertfall ikke på hennes fagområde har svingt for langt, og at man ennå har en lang vei å gå for å oppnå kjønnsbalanse i en rekke teknologifag.

— Vi ønsker jo å fange opp de beste kandidatene uansett kjønn, men når vi i stor grad bare klarer å tiltrekke oss studenter fra ett kjønn, da går vi glipp av mange kandidater, sier Schjølberg.

— Men at det nå er blitt jevnt på ledelsen ved universitetene synes jeg er veldig positivt. Selv håper jeg jo også det er slik at det at det sitter en kvinne på toppen av dette fakultet kan være positivt for rekrutteringen av studenter, og at jeg sånn kan være et forbilde for framtidige studenter og forskere, sier Schjølberg.

NMBU: — Balanse som er viktig

Siri Fjellheim er prorektor for forskning ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) i Ås. Hun har vært prorektor siden august 2020, da den forrige prorektoren gikk av med pensjon midt i perioden, og skal sitte fram til sommeren i første omgang.

— Jeg vurderer for tiden om jeg skal søke meg til mer tid i ledelsen og vil ta en avgjørelse på dette når den tid kommer. Styret ved NMBU skal denne måneden avgjøre styringsmodell for NMBU og dette vil avgjøre når avgjørelsen må tas, forteller Fjellheim.

Om kvinneandelen ved norske universiteter sier hun:

— Jeg er jo veldig glad for at flere kvinner får plass i ledelsen ved landets universiteter, og også aktivt tar mer plass.

Fakta

Kjønnsfordelingen i ledelsen ved statlige høgskoler

  • Høgskolen i Østfold. Mannlig rektor. 1 mann 1 kvinne som prorektor. 4 menn 1 kvinne som dekaner.
  • Høgskolen på Vestlandet. Mannlig rektor. 3 kvinner prorektor. 3 menn 2 kvinner som dekaner.
  • Høgskulen i Volda. Mannlig rektor. mannlig prorektor. 3 kvinne, 1 mann som dekan.
  • Høgskolen i Innlandet. Kvinnelig rektor. 2 kvinner 2 menn som Prorektor/ viserektor. 3 kvinner 2 menn som dekaner. 1 mannlig senterleder.
  • Samisk høgskole. Kvinnelig rektor. 1 kvinne, 1 mann som instituttledere.

NMBU er det universitetet med sterkest kvinneandel i toppledelsen. De har nå en mann som rektor, men Fjellheim som kvinnelig prorektor og 6 av 7 dekaner er kvinner.

— Men jeg vil gjerne understreke at det ikke er noe selvstendig poeng for meg at det skal være flertall av kvinner.

— Viktig med gode forbilder

Hun understreker at for henne er det viktig med diversitet i ledelsen og at den gjenspeiler organisasjonen.

— Kjønnsbalanse vil gi mer forståelse for de utfordringer ansatte og studenter står i, og gi et brede perspektiv i ledelsesarbeidet og dermed påvirke viktige faktorer som eksempelvis også produktivitet, sier Fjellheim.

Fjellheim trekker fram at det at det blir flere kvinnelige dekaner også betyr at både studentene og forskere har flere rollemodeller og forbilder som er viktige med tanke på at de på sikt kan søke seg til lignende posisjoner selv.

— Og når det er kvinner i ledelsen fra før blir det lettere for andre å følge etter.

— Dere hadde jo lenge en framtredende, og ung kvinne helt i toppen for NMBU, Mari Sundli Tveit. Har det betydd noe?

— Ja, helt klart, tenker jeg. En kvinnelige rektor som var ung , flink og ikke minst framoverlent har vært et godt forbilde i organisasjonen, og også gitt oss inspirasjon, legger Fjellheim til.

Likevel Fjellheim er som Mathilde Tybring Gjedde opptatt av at pendelen ikke må svinge for langt.

— Vi ser på våre veterinærstudier at overvekten av kvinner er meget stor, opp mot 80 prosent av studentene her er kvinner. Her ønsker vi helt klart bedre balanse, og vi har en viktig jobb å gjøre på dette området, legger Fjellheim til.

Powered by Labrador CMS