likestilling i akademia

Urolig for at pendelen kan svinge for langt den andre veien

Kvinneandelen blant forskere har økt det siste tiåret. Flere studieretninger har stor overvekt av kvinner. Mathilde Tybring-Gjedde (H) er bekymret for ubalansen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) sier hun er bekymret over de store kjønnsforskjellene i universitets- og høgskolesektoren, og særlig innenfor enkelte studieretninger.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) sier hun er bekymret over de store kjønnsforskjellene i universitets- og høgskolesektoren, og særlig innenfor enkelte studieretninger.
Publisert Oppdatert

Forskningsinstituttet Nifu har sett hvordan det har gått med kjønnsbalansen ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner mellom 2009 og 2019. Tallene viser en jevn økning av andelen kvinnelige ansatte, men fortsatt er det store forskjeller mellom fagene.

— Det har skjedd mye de siste ti årene. Fortsatt er det jo skjevt når man ser oppover i nivåene i akademia — særlig på det øverste professornivået. Det er også store fagforskjeller og forskjeller mellom institusjonene, sier seniorrådgiver i Nifu, Kaja Wendt til Khrono.

Fakta

Kjønnsbalanse i akademia i 2019

  • Innenfor humaniora var det over 60 prosent kvinner på stipendiatnivå og posdoktornivå. Menn var fortsatt i flertall på førsteamanuensisnivå, og på professornivå var det 37 prosent kvinner.
  • Innenfor samfunnsvitenskap var det også over 60 prosent kvinner på stipendiatnivå, omtrent jevn kjønnsbalanse på postdoktor- og førsteamanuensisnivå, mens kun 1/3 av professorene var kvinner.
  • Innenfor medisin og helsefag var kvinnene i flertall opp til professornivået: Over 70 prosent av stipendiatene var kvinner, 60 prosent av postdoktorene, over 50 prosent av førstamanuensisene, mens andelen kvinner blant professorer var litt under 50 prosent.
  • Landbruks-, fiskerifag og veterinaærmedisin ligner mønsteret for samfunnsvitenskap: en høy andel kvinner på stipendiatnivå, kjønnsbalanse på postdoktor- og førstemamanuensisnivå og om lag 1/3 kvinner på professornivå.
  • Innenfor matematikk og naturvitenskap var menn i flertall på alle nivåer: fra 57 prosent på stipendiatnivå til 77 prosent av professorene.
  • Kjønnsbalansen var enda skjevere innenfor teknologi: på dette fagområdet var det nærmere 70 prosent menn blant stipendiatene og over 80 prosent menn blant professorene.

Kilde: Nifu

Andelen kvinner blant «forskere og faglig personale i forskning og utviklingsarbeid» økte i denne tiårsperioden med 6 prosent — fra 43 prosent kvinner til 49 prosent kvinner.

— Pendelen kan svinge for langt

Mathilde Tybring-Gjedde (H), som også sitter i utdannings- og forskningskomiteen, mener det er positivt, og en ønsket utvikling at det er stadig flere kvinnelige stipendiater, førsteamanuenser og professorer.

Hun synes ikke denne utviklingen er særlig overraskende gitt at kjønnsbalansen har blitt større i den generelle studentmassen, i favør av kvinner.

— Men jeg er generelt bekymret for at de betydelige kjønnsforskjellene i universitets- og høgskolesektoren, særlig innenfor enkelte studieretninger, kan føre til at denne trenden forsterker seg betydelig framover, og at pendelen dermed svinger for langt den andre veien, sier hun.

Tybring-Gjedde viser til at man kan se karakterforskjeller mellom gutter og jenter allerede på ungdomsskolen, og at det er langt flere kvinner som tar høyere utdanning enn menn.

— Alle utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å sikre tilstrekkelig mangfold, men den langsiktige utfordringen er å få løftet flere av gutta gjennom grunnskole og videregående skole, sier hun.

...den langsiktige utfordringen er å få løftet flere av gutta gjennom grunnskole og videregående skole.

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité, Mona Fagerås (SV) mener det beste er om man får til mest mulig likestilling — både når det gjelder tekniske og matematisk-naturvitenskapelige fag og retninger innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og helsefag.

— Men jeg tenker at det til en viss grad er naturlig at ett kjønn dominerer blant de ansatte innenfor visse fag, når man ser på andelen studenter som studerer de ulike fagene. Det vil gjenspeile seg i hvem som går videre opp til neste nivå. Spørsmålet er hva man kan gjøre for å få til bedre likestilling, sier hun til Khrono.

Stadig flere kvinnelige professorer

Nifu-forskerne ser totalt små endringer i andelen kvinnelige stipendiater og postdokterer i universitets- og høgskolesektoren i denne tiårsperioden. Kvinnene var i flertall blant stipendiatene, både i 2009 og i 2019, og blant postdoktorene har kjønnsfordelingen vært relativt jevn i samme periode.

Det har blitt stadig flere kvinner blant førsteamanuensene og professorene. Andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt fra 37 prosent i 2009 til 49 prosent i 2019, og blant professorene har kvinneandelen økt fra 20 til 32 prosent i samme periode.

Aller mest har andelen kvinner økt for forsker 2-nivået (nivået under professor og dosent): Fra 33 prosent i 2009 til 42 prosent i 2019.

På det øverste akademiske nivået i instituttsektoren, som omfatter forskere med professorkompetanse, var andelen kvinner i 2019 på 29 prosent mot 22 prosent i 2009.

— Det har altså vært en jevn økning i kvinneandelen blant vitenskapelig ansatte i denne tiårsperioden. Hva kommer det av tror du?

— At det har vært et økt fokus på kjønnsbalanse. Lærestedene er veldig opptatt av dette, og har konkrete planer for hvor de må sette inn tiltak. Norge har også lovgivningen på plass. Jeg tror ikke dette hadde gått av seg selv. Det er ikke bare en naturlig demografisk utvikling, sier Kaja Wendt.

Menn i flertall på alle nivåer innen teknologi og naturvitenskap

Likevel er det fortsatt store forskjeller på fagnivå. De tekniske og naturvitenskapelige fagene skiller seg ut, ved at de gammeldagse kjønnsmønstrene fortsatt gjelder.

Kaja Wendt i Nifu synes det er interessant at Norge har et så kjønnet arbeidsmarked.

Nifus Kaja Wendt.
Nifus Kaja Wendt.

— Det virker ikke som om det er så stor interesse for teknologifag og matematisk-naturvitenskapelige fag for kvinner. Det er færre kvinnelige forbilder her. Gode mentorordninger kunne bidratt. Selv innenfor disse fagområdene er det enkelte fag som appellerer mer til kvinner. Det er klart at kvinner også vil ha mye å bidra med innenfor disse fagene, som for eksempel det som har med kunstig intelligens å gjøre. Kanskje man kunne sett mer på hvordan man kunne rette fagene inn mot menneskelig aktivitet, spør hun.

— Hvis vi ser vekk fra teknologifag og matematisk naturvitenskapelige fag, begynner kvinnene virkelig å få innpass. Indikerer dette at det gamle mønsteret etterhvert kan snus på hodet?

— På studentnivået har kvinner lenge vært i flertall, og innenfor enkelte fag er kvinneandelen opp mot 70 prosent. I enkelte fag, som helsefag, psykologi, jordmorfag og pedagogikk/lærerutdanning har kjønnsbalansen blant ansatte også blitt skjev den andre veien. Det er noe å tenke på framover. I dag har vi fått en ganske bred forståelse av at diversitet bidrar positivt til både vitenskapelig kvalitet og økonomi. Det bør være balanse, sier Wendt.

Powered by Labrador CMS