Mangfold
Khrono gransker toppene i akademia: Han er unntaket
22 av 273 ledere ved norske universiteter og høgskoler har bakgrunn fra andre land. Bare 2 har bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Du må kunne litt om samfunnet, om kodene, ikke minst er språket viktig, sier Carl Christian Thodesen til Khrono.
Som dekan på Fakultet for teknologi, kunst og design ved OsloMet er Thodesen et unntak blant toppene i akademia. Dét viser en gjennomgang Khrono har gjort av toppledelsen ved 26 høyere utdanningsinstitusjoner.
Blant 273 ledere ved disse institusjonene har 22 bakgrunn fra andre land. De fleste av dem er fra Sverige og Danmark. Bare to har bakgrunn fra land utenom Europa og Nord-Amerika.
En av dem er Thodesen.
— Må skjønne den sosiale konteksten
Dekanen ved OsloMet har norsk pass, men han ble født i Egypt, med egyptisk/armensk mor og norsk far. Han forteller om en oppvekst i Egypt, Thailand, Jemen, Eritrea og USA.
— Jeg tok all skole i utlandet, sier han.
Etter videregående reiste han til South Carolina i USA, der han tok bachelor, master og doktorgrad, før han senere jobbet en periode på den amerikanske vestkysten.
For ti år siden flyttet han til Norge, farens hjemland, som han hadde besøkt gjennom oppveksten, men aldri bodd eller studert i.
Det var gjennom disse besøkene han plukket opp koder som ble nyttig da han først ble instituttleder ved NTNU, og senere dekan ved OsloMet.
— Jeg var heldig. Da jeg kom som utlending kunne jeg allerede mye om kulturen, og språket. Det er helt avgjørende, du må skjønne noe av den sosiale konteksten, sier han.
Disse er med i gjennomgangen
Thodesens bakgrunn er altså ikke typisk for lederne ved norske universiteter og høgskoler. Khronos gjennomgang viser at det er langt fra festtaler om mangfold til realiteten på toppen i akademia.
Så hvem er med i Khronos gjennomgang?
Vi har tatt utgangspunkt i den formelle ledelsen for universitetene og høgskolene, samt dekaner og andre på tilsvarende nivå. Vi har vært i kontakt med samtlige institusjoner med spørsmål om noen av dem i ledelsen har minoritetsbakgrunn og/eller utenlandsk pass.
Det er selvsagt noen feilkilder i denne gjennomgangen. Mange kan ha en minoritetsbakgrunn som ikke er kjent, flere av dem vi har vært kontakt med understreker at de ikke har full oversikt over bakgrunnen til folk i ledelsen, Universitetet i Oslo understreker også at de ikke har undersøkt om noen har foreldre/forfedre fra et annet land.
Enkelte andre peker på kjønnssammensetningen. Kommunikasjonsdirektør Yngve Kveine ved Handelshøyskolen BI peker både på alder og kjønn.
— BI har en bredt sammensatt ledergruppe basert på alder og kjønn. En av prorektorene har israelsk opprinnelse, skriver Kveine i en kommentar til Khrono, med henvisning til prorektor Amir Sasson ved BI, som er den andre av de to med bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika.
— Tungt befolket av hvite nordmenn
Poenget her er å se på hvordan det står til med mangfoldet blant de som sitter med makten ved norske universiteter og høgskoler. Og det er liten tvil om hvor dominansen ligger.
— Lederstillingene ved norske universiteter er tungt befolket av hvite nordmenn, sier rektor Curt Rice ved OsloMet til Khrono.
Det bekreftes av vår gjennomgang.
Som sagt har bare 22 av 273 kjent bakgrunn fra andre land, de fleste fra Europa og Nord-Amerika. I tillegg til de tre fra USA er det en person fra Canada. Det er også en tysk og to franske.
Det er seks dansker og sju fra Sverige, samt en person som litt vagt omtales som svorsk.
En av de sju fra Sverige er fra de samiske områdene, og er en av seks i ledelsen for Samisk Høgskole. Samisk er undervisnings- og arbeidsspråk ved høgskolen, og direktør Johan Ailo Kalstad påpeker at det selvsagt har betydning også for sammensetningen av både ledelse og ansatte.
«Da samisk er et lite språk som har vært utsatt for en sterk assimilering er det dessverre få innvandrere til de tradisjonelle samiske områdene som velger å lære seg samisk, og dermed har vi naturligvis få søkere med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn som oppfyller kompetansekravene våre», skriver Kalstad til Khrono.
Importert mangfold
Curt Rice er ikke bare rektor ved OsloMet, han er også leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), som skal «støtte opp om, og gi anbefalinger om, tiltak som kan bidra til integrering av arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter», som det heter i mandatet til komiteen.
— Det er jo ikke godt nok, det er rett og slett uheldig at det ikke er større mangfold i ledelsen av internasjonale organisasjoner, sier Rice i en kommentar til tallene. Selv er han en av tre personer fra USA i toppledelsen ved de 26 institusjonene.
Rice sier at de i Kif-komiteen har diskutert at mangfold i høyere utdanning i Norge ofte er importert.
En kan selvsagt velge å vente, man da må man vente en generasjon eller mer.
Curt Rice, rektor ved OsloMet og leder av Kif-komiteen
— Vi har mange utenlandske professorer og førsteamanuensiser som ikke er hvite nordmenn, men de har stort sett kommet som innvandrere. Da vil det ofte være slik at språkkompetanse og slikt står i veien for en lederkarriere. Norskfødte etterkommere av innvandrere tar høyere utdanning, men satser i liten grad på karriere innen høyere utdanning. Det er et problem for akademia.
Men er det så enkelt? Handler det bare om karrierevalg, eller er det også et resultat av strukturer i akademia, og hvem som rekrutteres?
— Det er sammensatt, svarer Rice og fortsetter:
— Men jeg tror mye handler om at den første generasjonen i en familie som tar høyere utdanning, uansett om de er minoriteter eller ikke, ofte vil gå for profesjonsutdanninger, som lege, ingeniør eller sykepleier. Etterkommer av innvandrere er ofte første generasjon i familien som tar høyere utdanning. Så jeg vet ikke om det har så mye med etnisitet å gjøre, men mer med sosioøkonomiske mønstre.
— Det tar tid, men det kommer
En av de sju svenskene på toppen i akademia er rektor Peter Tornquist ved Norges Musikkhøgskole. Med seg i ledelsen ved høgskolen har han blant annet med seg kanadiske Darla Crispin.
Det samme gjelder kjønn, utviklingen har gradvis gått i riktig retning når det gjelder kvinner i ledelse.
Peter Tornquist, rektor ved Norges Musikkhøgskole
Tornquist viser til en «trend» der mange med minoritetsbakgrunn tar studier som medisin, psykologi eller ingeniørfag, med høye karakterer.
— De vil etter hvert komme seg inn på stillinger på institutt- eller fakultetsnivå. Det er den tradisjonelle kvalifikasjonsveien akademia har rendyrket over tid, vi skal ikke kimse av den. Det gir legitimitet når du kommer på ledelsesnivå, du er en dyktig student, du blir kanskje forsker, førsteamanuensis, og det er fortsatt der vi rekrutterer ledere, helt ned på instituttnivå, sier han.
Det er en langsom vei, legger han til.
— Det samme gjelder kjønn, utviklingen har gradvis gått i riktig retning når det gjelder kvinner i ledelse.
Det er et tilleggselement for estetiske fag og kunstfag, sier han.
— Dette må gjenspeile seg i kulturlivet parallelt med at det gjør seg gjeldende hos oss. Det tar tid, men det kommer.
— Det må prioriteres, om det er det man ønsker
Carl Christian Thodesen opplever at det finnes et ønske om endring, men sier at det må oppmuntres til det.
— Jeg tror viljen er der, det er mange flinke vitenskapelig ansatte som kunne vært gode ledere, sier dekanen. Han tror mange av dem kanskje ikke ser på seg selv som mulige ledere.
— Ledelsen må oppmuntre og sette pris på det. Det må prioriteres, om det er det man ønsker.
Thodesen sier at han i sin tid på NTNU møtte omtrent ingen vitenskapelig ansatte som var barn av innvandrere og selv hadde vokst opp i Norge. Situasjonen er ikke så annerledes på OsloMet, sier han.
— Det er i utgangspunktet ikke så mange norske med relevant doktorgrad som søker vitenskapelige stillinger, når du i tillegg skal finne en norsk kandidat med innvandrerbakgrunn er det en utfordring, sier han.
Curt Rice sier han skulle sett det var flere med minoritetsbakgrunn i lederstillinger i akademia.
— Om vi går ned et nivå til instituttledere tror jeg heller ikke du vil finne så mange.
— Så hva bør gjøres? Skal en vente på en ny generasjon?
— En kan selvsagt velge å vente, man da må man vente en generasjon eller mer. Alternativet er å ha fremoverlente rekrutteringsprogrammer. Lederutviklingen ved norske universiteter er ofte rettet mot de som allerede har fått lederjobber, men de siste årene har vi begynt å se flere programmer der folk som ikke er i lederstillinger kan finne ut om de er interesserte i å bli leder. Aktiv rekruttering av minoriteter til slike programmer, kan være eksempel på noe som kan gi uttelling, sier han.
Ba om mangfold i styrene
Fraværet av mangfold gjelder ikke bare for den daglige ledelsen ved universitetene og høgskolene, det gjelder også for styrene, som er aller øverste ledelse.
Da ti universiteter og høgskoler i fjor skulle få nye styrer, etterlyste Kunnskapsdepartementet større mangfold. De ba Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kommer med forslag til kandidater med innvandrerbakgrunn til styrene.
IMDi foreslo 10 navn, av disse havnet fem som varamedlemmer til styrene, mens en person ble oppnevnt som fast medlem.
