Debatt ● Anja Salzmann

Kunstig intelligens: «En holdning som rett og slett kan være farlig»

Teknologisk fremskritt går aldri hånd i hånd med moralsk fremskritt, skriver Anja Salzmann i et svar til Lars Nyre.

Forsker Anja Salzmann mener UiBs satsing på kunstig intelligens lider av mangel på kritiske perspektiver.
Anja Salzmann
Postdoktor Anja Salzmann
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et innlegg fra 2. desember svarer professor Lars Nyre på mitt debattinnlegg som kritiserer underskudd av etiske refleksjoner på konferansen «Intelligente Bergen» som ble gjennomført 04. november 2022 på Universitetet i Bergen. Dessverre har Nyre misforstått en del av mine synspunkter.

Jeg har ikke gitt uttrykk for at UiB (eller Norge som han skriver) ikke skal satse på utvikling av kunstig intelligens (KI) og jeg etterlyser ikke en konkret KI-strategi av Universitetet. Jeg snakker heller ikke generelt om begrepet teknologi`, men presiserer at mitt fokus er på kunstig intelligens som `risikoteknologi´.

Jeg stiller også spørsmål ved et universitets rolle og hvordan det som sådant skal engasjere seg i utforskning og utvikling av kunstig intelligens (KI).

Begrepet risikoteknologi knyttes først og fremst til teknologier som har stort endringspotensial for miljøet og samfunnet og til såkalte dual-use teknologier som kan brukes til både sivile og militære formål.

Risikobegrepet dukket først opp rundt 1980-tallet i ulike akademiske diskurser og ble særlig fremmet av sosiologer som Ulrich Beck og Anthony Giddens. Risiko ble ansett som et treffende konsept for å forstå endringsprosesser i det moderne samfunnet i lyset av en rask teknologisk utvikling. Ulrich Beck`s bok om «risikosamfunnet» fra 1986 ble en internasjonal akademisk bestselger og har også preget arbeidet av årets vinner av Holbergprisen, Sheila Jasanoff. Én av grunnene var at Becks teori ble tragisk eksemplifisert av den nukleære Tsjernobyl-katastrofen i Ukraina i 1986.

Det hjelper ikke med et fatalistisk blikk på utviklingen og å anse teknologisk utvikling som et uoverkommelig naturfenomen eller skjebne.

Anja Salzmann, forsker

Lars Nyre hevder at «Universitetssektoren må vera sentral i utforskinga» men «kan ikkje legga så stor vekt på etikk at det bremsar framdrifta» og at «Forskarane må ha lov å trå feil og gjera etiske kurskorrigeringar undervegs».

Dette er en holdning som rett og slett kan være farlig når man snakker om risikoteknologier, nettopp fordi deres konsekvenser ofte er irreversible (f.eks. metoder som «gendriv» basert på gensaksen CRISPR/Cas eller syntetiske medier i kontekst av KI-teknologi). Det er også grunnen til at disipliner som technology assessment og STS-studier har vokst frem, og at flere akademiske og politiske debatter rundt begreper som Responsible Innovation (RI) eller Responsible Innovation and Research (RRI) dukket opp omtrent samtidig de siste årene i både i USA og Europa.

Det er dette fremvoksende fokus på etikk som Nyre beskriver som «vakre ideal» som kommer rett fra det humanistiske elfenbeinstårnet og som han bekymrer seg for «kan hemma konkurranseevna til norsk teknologiforsking på lengre sikt». Men interessen for etikk vil dessverre ikke forsvinne men heller øke med tiden.

Den gjenspeiler for eksempel et økende ubehag i demokratiske land over det enorme makt- og manipuleringspotensial som digitale teknologier åpner for og som brukes aktiv av autoritære stater eller til hybrid krigføring. Men det dukker også opp i offentlige debatter om verdens rikeste manns oppkjøp av Twitter, barnas personvern og ungenes psykiske helse eller konfliktene rundt den nye helseplattformen i Midt-Norge — for å nevne noe.

Teknologisk fremskritt går aldri hånd i hånd med moralsk fremskritt. Det er en fundamental læring når man ser på menneskenes turbulente historie og særlig på epoker med teknologiske nyvinninger eller revolusjoner. Noe som vi til daglig opplever i sosiale medier eller hvor ureflektert og ukritisk vi integrerer digital teknologi i hverdagen.

Samfunnet må lære seg å ta i bruk teknologier på en fornuftig og sivilisert måte. Dette skjer hovedsakelig gjennom moralske fremskritt og uttrykker seg i en rekke sosiale innovasjoner. Det har over tid frembrakt strukturer, institusjoner og verdier som vi ofte tar for gitt. Lovgivning, rettssystemet, fagforeninger, tilsynsmyndigheter (konkurransetilsynet, mattilsynet, arbeidstilsynet osv.), velferdssystemet, journalistikk, demokratiet og ikke minst menneskerettigheter — alt dette er resultat av menneskelige moralske fremskritt.

Det er dessverre ikke nok å skru på «overskridende tekniske løysingar» eller «pressa grensene i arbeid med å laga avanserte tekniske løysingar». Det hjelper heller ikke med et fatalistisk blikk på utviklingen og å anse teknologisk utvikling som et uoverkommelig naturfenomen eller skjebne.

Å ønske å forstå, og å åpne nye horisonter for tenkning skape rom for kritisk refleksjon er i mine øyne en vesentlig, definerende del av akademisk arbeid. Derfor har jeg også et annet blikk på hva som er rollen til et offentlig universitet og hva som skulle stå sentralt i formidlingen.

Jeg er ikke enig med Nyre i at «unge folk må lære seg å følga den logikken som datamaskinar krev». Jeg mener de burde lære seg først og fremst kritisk tekning, særlig i en tid hvor grensen mellom fakta og fiksjon viskes ut og de samfunnsøkonomiske og samfunnspolitiske kostnadene av digitaliseringen er knapt forstått av allmennheten.

Ansvarlig utforskning og utvikling av KI ved et universitet bør etter min mening ikke se bort fra teknologiens risikopotensial, og den bør etterleve demokratiske prinsipper i konfliktfylte, komplekse forhandlinger mellom ulike interesser, synspunkter og ekspertiser. Dette er nøkkelen til å få fram robuste og bærekraftige KI -løsninger som folk til kommer til å stole på.

Kilder:

Bijker, W. E., Hughes, T. P., & Pinch, T. J. (Eds.) (1984). The social construction of technological systems. Cambridge, MA: MIT Press.

Daub, A. (2020). What Tech Calls Thinking: An Inquiry into the Intellectual Bedrock of Silicon Valley, Farrar, Straus and Giroux.

Kilder:

Bijker, W. E., Hughes, T. P., & Pinch, T. J. (Eds.) (1984). The social construction of technological systems. Cambridge, MA: MIT Press.

Daub, A. (2020). What Tech Calls Thinking: An Inquiry into the Intellectual Bedrock of Silicon Valley, Farrar, Straus and Giroux.

anja salzmann meninger teknologi roboter uib ki innovasjon debatt lars nyre ai kunstig intelligens
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS