Debatt ● Marianne Skjulhaug, Trond Mikkelsen og Theodor Barth

Kunst, vitenskap og verksted i trekant

Det er en utbredt tanke at kunstfag ikke inngår i annen utdanning. Som om det å danne mennesker kommer litt på siden av andre — viktige — oppgaver. Men i lovverket finner man at vitenskapelig og kunstnerisk utviklingsarbeid blir sidestilt.

Tre personer står på et tak
Fagområdet kunst opptrer i lovteksten som verdidriver i næringslivet, kulturlivet, offentlig forvaltning, egen virksomhet, undervisning av studenter, skriver forfatterne. — Loven inviterer til å ta denne bestillingen på alvor, og til å tenke på modeller som hjelper til å få øye på mulighetene.
Marianne Skjulhaug
Rektor Marianne Skjulhaug
Trond Mikkelsen
Fungerende seksjonssjef Trond Mikkelsen
Theodor Barth
Professor i teori og skriving Theodor Barth
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ved Kunsthøgskolen i Oslo inngår teori i en praktisk undervisning som omfatter fagfeltene design, kunst og håndverk, dans, opera, teater og billedkunst. Da skolen ble akkreditert som vitenskapelig høgskole, var det for fagområdet kunst.

Det generelle mønster består i at de som underviser i teori er vitenskapelig ansatte, mens de som underviser i fagområdene er ansatt på kunstnerisk grunnlag. En tredje avgjørende komponent for våre læringsutbytter er praksisnærheten som ivaretas av både faglige og av de teknisk ansatte i verksteder og sceneteknikk.

En enklere fremstilling av arbeidslivet ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), er at alle som er ansatt ved KHiO er kulturarbeidere som er involvert i produksjonen av daglig, praktisk undervisning, og programmer som omfatter utstillinger og forestillinger. Med drift som puls. KHiO er en skole og et kulturhus i kombinasjon.

På en god dag bidrar alle ved skolen til å skape verdi for studenter, ansatte og besøkende. Men også for de som er ferdige med utdanningen og bidrar i storsamfunnet som kunstnere. Noen tar med seg den pedagogiske kompetansen de utvikler ved skolen, og får jobb i skoler som tilbyr spesialisert utdanning. Noe som inviterer til tenkning rundt kunstfagenes rolle i skoleverket som er under press.

I vårt samfunn og kultur er kunst en kime for vitebegjær av andre typer, og kunstskolen er dets spireboks. Dette er et poeng som filosofen Dieter Mersch dro for åpen scene i 2017 da han holdt en keynote for Programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Det var Scenekunstakademiet som var vertskap. Scenekunstakademiet er nå blitt nedlagt.

Det er en utbredt tanke at kunstfag ikke inngår i annen utdanning. På samme måten som kunstfagenes bidrag til verdiskaping i samfunnet kommer utenom den andre verdiskapingen. Som om det å danne mennesker kommer litt på siden av andre — viktige — oppgaver. Om man ser til lovverket (UH-loven) vil man finne at vitenskapelig og kunstnerisk utviklingsarbeid blir sidestilt.

Dette er kanskje ikke overraskende for oss som arbeider i UH-sektoren, som kjenner loven. Men for de som ikke har lovverket på sinnet i det daglige, kan det derfor være hensiktsmessig å vise til hva loven faktisk sier. Og den byr på flere utfordringer enn de som følger av å sidestille vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater: f.eks. i anvendelsen av disse — vi siterer:

§ 1—1. Formålet med universiteter og høyskoler

Universiteters og høyskolers formål er å

a. tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå

b. utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå

c. formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om akademisk frihet og bruk av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.

d. bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling.

Dette gir en idé om hvilken verdiskaping universiteter og høgskoler tenkes å bidra til og herunder følger også kunstnerisk utdanning på høyeste nivå, med sitt kunstneriske utviklingsarbeid, sin praksis og sine metoder. I dette ligger miljøverdi, sosial verdi og økonomisk verdi. 

Fagområdet kunst opptrer i lovteksten som verdidriver i næringslivet, kulturlivet, offentlig forvaltning, egen virksomhet, undervisning av studenter. Med basis i en utbredt forståelse for prinsippet om akademisk og kunstnerisk frihet (og hva som her kan oppnås i kombinasjon).

Miljømessig, sosial- og økonomisk verdiskaping gjennom utdanning er en visjon som vi sammen kan bidra til på tvers av kunst, vitenskap og praktiske fag.

Marianne Skjulhaug, Trond Mikkelsen og Theodor Barth

Loven inviterer til å ta denne bestillingen på alvor, og til å tenke på modeller som hjelper til å få øye på mulighetene. En av modellene — som vi arbeider for å utvikle på KHiO — er en triangulering av kunstnerisk-, vitenskapelig- og teknisk kunne. Modellen bygger på at kunstnerisk utviklingsarbeid er en driver for triangulering mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og vitenskapelig forskning, der det tekniske og praksisnære inngår som en naturlig del.

Produksjonsmessig ligger det prinsipielt kanskje ikke så langt unna formidlingen av forskning, teori og laboratorier ved andre universiteter og høgskoler. At kvalitet henger på formidlingen mellom forskning, teori og tekniske praksiser er å forvente. At dette trekantforholdet formidler ut og slik bidrar internt til kvalitet i utdanningen er en dimensjon som er særlig uttalt ved KHiO, og en del av samfunnsoppdraget er å nå ut med dette, f.eks. i samarbeid med kunstnere, kunstinstitusjoner, arkiver, biblioteker, museer og andre.

Vi skriver for å rette søkelyset mot verdiskaping, slik at vi — i tiden vi går inn i — ikke «sparer oss til fant». KHiO har en omfattende infrastruktur og en egen gruppe av ansatte med kompetanse som sikrer muligheten for å ligge tett på praksis, som er avgjørende for utvikling av profesjonalitet.

Et par eksempler: En utdannet skuespiller fra KHiO har i studieløpet trent på å møte et tilsvarende apparat som arbeider på et teaterhus. En utdannet smykkekunstner har med stødig hjelp fra verksmestere lært å mestre avanserte verktøy og maskiner på metallverkstedet. Uten denne infrastrukturen mennesker og rom gir, ville våre uteksaminerte være mindre rustet for både å møte arbeidslivet, men også dårligere rustet til å flytte kunnskapsfronten.

Miljømessig, sosial- og økonomisk verdiskaping gjennom utdanning er en visjon som vi sammen kan bidra til på tvers av kunst, vitenskap og praktiske fag: å styre etter flyt i denne trekanten, snarere enn å tumle oss bort i motsetninger mellom teknisk kompetanse vs. undervisningskompetanse, teori vs. praksis, administrasjon og fagmiljøer. Her kommer alle til kort.

Lovverket inviterer indirekte til en slik triangulering, ved at de blir nevnt innenfor ett og samme rammeverk. Med konsekvenser ikke bare for muligheten til å utvikle et godt kollektivt nivå i utdanningen, men også som modell for verdiskaping etter endt utdanning for alle tre områder: miljø, samfunn og økonomi.

kunsthøgskolen i oslo marianne skjulhaug debatt trond mikkelsen theodor barth kunstfag meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS