Debatt ● Marianne Skjulhaug og Astrid Kvalbein

Tid for å få kunstnarleg utviklingsarbeid inn under Forskingsrådet

Forsking og kunstnarleg utviklingsarbeid er likestilt i lova, men på langt nær i praksis. Kvifor er det slik? Etter mange år som altfor usynleg, er det på tide at kunstnarleg utviklingsarbeid blir reflektert inn i forskingssystemet og lagt inn under Forskingsrådet.

Det er tid for ei kraftig påminning, før vi igjen må søke forgjeves etter kunst i den komande Stortingsmeldinga, skriv forfattarane. — Kunstnarleg utviklingsarbeid må bli ein langt meir synleg del av systemet.
Marianne Skjulhaug
Rektor Marianne Skjulhaug
Astrid Kvalbein
Rektor Astrid Kvalbein
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunstnarleg utviklingsarbeid (KU) er, som vitskapleg forsking, produksjon av relevant kunnskap for samfunnet. Derfor var det overraskande at Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU) i fjor blei tatt ut av porteføljen til i utdanningsdirektoratet (HK-dir), som del av den såkalla tillitsreforma. 

Programmet har vore det einaste for kunstutdanningsinstitusjonane å søke eksterne prosjektmidlar på, eit slags forskingsråd for KU. Den nasjonale konkurransearenaen, og dermed eit viktig incitament til samarbeid på tvers, er altså blitt borte, saman med noko av den anerkjenninga av kunstnarleg utviklingsarbeid som er bygd opp sidan det blei tatt inn i lova i 1995, stipendiatprogrammet blei etablert i 2002 og prosjektprogrammet kom i 2010. 

KU utgjer ein ørliten del av forskinga i Noreg (den totale tildelinga siste år med PKU var på ca. 18 millionar), men det kan ikkje forsvare at sentrale ordningar for statleg finansiering blir tatt vekk. Innan vitskapleg forsking er systema langt meir robuste, ikkje minst takka vere forvaltinga i Noregs forskingsråd (NFR). 

Er det på tide å leggje også KU under dette rådet? Vi meiner det, og at det verken treng å vere dyrt eller vanskeleg. 

Ressursane som har lege hos HK-dir kan flyttast, det ligg ingen hindringar for kunstnarleg utviklingsarbeid i mandatet til NFR. Men endringa krev politisk vilje og handlekraft, og at KU må bli meir synleg i forskingssystema og -politikken.

Kvifor er dette presserande no? Som Marianne Skjulhaug nyleg peika på i eit innlegg i Khrono, er det slåande korleis kunstnarleg utviklingsarbeid blir neglisjert i fleire politiske styringsdokument. I den tidlegare langtidsplanen for forsking fekk ein berre treff på «kunstig intelligens» og «kunstgjødsel» om ein søkte på «kunst». I Stortingsmeldinga om forskingssystemet i Noreg som no er under utarbeiding, tyder forarbeida på at det same er i ferd med å skje.

Trass innspel frå mange institusjonar — mellom andre universiteta i Bergen og Stavanger, fleire private høgskolar, Universitets- og høgskolerådet, Musikk- og Kunsthøgskolen — om kunstnarleg utviklingsarbeid generelt og PKU spesielt, tyder mykje på at den kritiske situasjonen for KU ikkje er fanga opp i prosessen med revidering av forskingssystemet. I notata NIFU har utarbeidd på oppdrag frå kunnskapsdepartementet er «kunst og humaniora» nemnt som eit felles felt i eitt, men ingen av dei tar opp den utsette posisjonen KU no har, med null tilgang til ekstern finansiering nasjonalt. 

I den tidlegare langtidsplanen for forsking fekk ein berre treff på «kunstig intelligens» og «kunstgjødsel» om ein søkte på «kunst».

Marianne Skjulhaug og Astrid Kvalbein

Samtidig ser vi at EU ligg langt meir i front når det gjeld satsing på og styrking av kreativitet, kultur og kunst i bygging av kunnskapskultur og samfunn. Kvifor har ikkje regjeringa fanga opp denne kursen, staka ut av den europeiske samkjensla?

Norske kunstutdanningsinstitusjonar har samtidig vore internasjonalt førande i framveksten av ein type risikovillig utviklingsarbeid som set sjølve den skapande praksisen i front. Resten av Europa ser mot oss når dei skal definere eigenarten til kunst som forsking. Med bortfallet av PKU står vi i fare for å miste posisjonen vi har opparbeidd oss, i tillegg til sjølve finansieringa.

I samband med Artistic Research Week som no går føre seg i Trondheim, konstaterer Toril Hernes, prorektor for innovasjon og nyskaping ved NTNU, at «kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstneriske metoder er helt nødvendige for å løse framtidas samfunnsutfordringer». Slik ser vi det òg. 

Samfunnet treng kunst som samlande kraft, det treng «kunstlaboratoria», og bør sikre ein infrastruktur som gjer at kunst og kultur faktisk kan bidra til å løyse samfunnsutfordringane i tida framover.

Det er tid for ei kraftig påminning, før vi igjen må søke forgjeves etter kunst i den komande Stortingsmeldinga. Kunstnarleg utviklingsarbeid må bli ein langt meir synleg del av systemet og politikarane må syte for at det blir lagt ressursar inn i tildelinga til Forskingsrådet. Slik har det vore i over 20 år i det svenske Vetenskapsrådet, og slik kan vi i Noreg fullføre det som starta for om lag 30 år sidan, då all vitskapleg forsking blei samla i eitt råd og kunstnarleg utviklingsarbeid blei lovfesta.

Det vil dessutan vere å agere for framtida. I åra som kjem vil vi meir enn nokon gong trenge kreativitet, utforsking og kunnskapsdeling på tvers.

norges musikkhøgskole astrid kvalbein forskningsrådet meninger kunstfag kunsthøgskolen i oslo kunstnerisk utviklingsarbeid marianne skjulhaug debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS