går av som rektor

Krumsvik: Eg har aldri hatt ein jobb der eg har vore så privilegert med tid

Doktorgrad var 40-årskrisa, deretter vart han professor og rektor. No håpar avtroppande rektor Arne Krumsvik at Høyskolen Kristiania vert Noregs første private universitet.

Arne Krumsvik viser fram rektorkjedet. No skal det leverast vidare. Sjølv skal Krumsvik vera professor - og absolutt ingen sjuande far i huset på Høyskolen Kristiania, lovar han.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Fire år i rektorstolen var nok, sa Arne Krumsvik til Khrono i fjor.

— På mange måtar er det eit privilegium som professor å kunne drive vekselbruk mellom fagleg verksemd og leiaroppgåver. Å gjera begge deler samtidig er ikkje så lett å få til i praksis, sa han, og la til at han gjekk inn i rektorstillinga med éin periode for auge.

No pakkar han seg ut frå rektorkontoret ved Høyskolen Kristiania. Her skal han vera professor, etter at han har hatt ein periode ved University of Oxford. Her skal han forska på journalistikken etter covid-19.

Inn i rektorstolen kjem noverande prorektor Trine J. Meza.

Meiner akademikarlivet er ei velsigning

I hans periode som rektor har den private høgskulen vekse mykje, og kjøpt opp både private høgskular og fagskular.

— Snart større enn BI, kjem det fram i eit avskjedsintervju med rektoren på høgskulen sine eigne sider.

Krumsvik er mediemannen som tok mastergrad - på nettopp BI. Å ta doktorgrad vart 40-årskrisa, og så vart han professor. Først ved Høgskolen i Oslo/Akershus, deretter ved OsloMet før ferda gjekk til Universitetet i Oslo - og deretter til Høyskolen Kristiania i 2018. På den journalistiske CV-en står mellom anna Dagbladet, VG, Romerikes Blad og Kanal 24 (no Radio Norge).

Også som rektor har Krumsvik vore synleg, og lett å få i tale.

— Fordelen med å ha vore i journalistikken er at du forstår korleis journalistar tenkjer, slik at ein ikkje vert så redd av seg i det offentlege, og du har sjølvtillit nok til å ringja ein redaktør. Det finst veldig mykje medieangst i akademia, seier Krumsvik til eigne nettsider.

Rapporten frå Kierulf-utvalet føreslår ein formidlingsindikator. Det har fått motbør. Men formidling treng ikkje ta så mykje tid, meiner Krumsvik.

— Journalistikk er ikkje den omstendelege kategorien. Det er kanskje litt ufint å seia det, men eg har aldri hatt ein jobb der eg har vore så privilegert med tid som eg har vore i akademia. Me som har vore i andre typar jobbar, og som veit kva slags press og stress som er normalen i mange andre yrke, så vil eg jo seia at det å vera akademikar er ei velsigning, seier Krumsvik.

— Det er eit privilegium å få tenkja lange tankar - og få betalt for det.

Lobby-verksemd som har verka

Høyskolen Kristiania sin strategi har så lenge Krumsvik har vore rektor, vore å verta universitet i 2030. Med andre ord hadde det ikkje skjedd med han som rektor uansett. Men allereie i det første intervjuet med Khrono etter at han hadde vorte rektor, kom Krumsvik med grunnideen: Han hadde lært av Curt Rice, som kom som rektor til ein høgskule, men hadde ein plan:

— Frå dag ein meinte han at dåverande Høgskolen i Oslo og Akershus i realiteten var eit universitet, og begynte å oppføre seg deretter. Det skal me gjera på Høyskolen Kristiania også. Me skal oppføra oss som eit universitet før vi fortener det, sa Krumsvik då.

No har Kristiania fått godkjent dei to første doktorgradsprogramma. Det er nok til å verta universitet i dei aller fleste land - men ikkje i Noreg. Her er kravet som kjent fire. Nyleg sa forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe at dette er noko regjeringa no vil sjå på.

— Lovande, sa Krumsvik i ein kommentar til Khrono då.

— Me meiner dagens reglar er særnorske og gjer det unødvendig kostnadskrevjande å verta eit universitet. Me har formidla det synspunktet i mange kanalar over lengre tid. No ser me at det har vorte ein del av den politiske dagsorden, og det er me veldig glade for, seier Krumsvik i avskjedsintervjuet.

nokut journalistikk privat universitet høyskolen kristiania arne krumsvik akkreditering nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS