— Lovende fra regjeringen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har nedsatt en ny ekspertgruppe, ledet av Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Denne skal nå se på om kravene for å bli – og forbli – et universitet er for tøffe.

Les også: Skal vurdere å gjøre det lettere å bli universitet

FAKTA

Ekspertgruppens medlemmer

• Ingvild Marheim Larsen, viserektor USN (bildet - er leder)
• Kathrine Skretting, professor, Høgskolen i Innlandet
• Steinar Kristoffersen, rektor, Høgskolen i Molde
• Vidar Haanes, rektor, MF vitenskapelig høyskole
• Gro Bjørnerud Mo, professor, Universitetet i Oslo
• ·Peter Maassen, professor, Universitetet i Oslo
• Staffan Edén, professor emeritus, Gøteborgs Universitet
• Madeleine Sjøbrend, akkrediteringskoordinator, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tidligere fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO

— Lovende fra den nye regjeringen, sier rektor for Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik til Khrono, og han gjentar det samme som han sa sist høst da hurdalsplattformen ble lagt fram:

— Den nye regjeringen vil gjennomgå sentraliserende kvalitets- og akkrediteringskrav i høyere utdanning. Det er en veldig god idé.

Tre krav til endringer

Krumsvik ser fram til at ekspertutvalget blant annet skal gripe fatt i tre krav som han og fire andre rektorer fremmet til regjeringen i sakens anledning:

• Kravet om at hver institusjon må tilby ­fire doktorgradsprogram alene for å bli universitet må endres
• Kravet om at hvert program må ha 15 kandidater må fjernes
• Samarbeid om doktorgrader må ikke stå i veien for universitetsstatus

Krumsvik trekker fram at det etter hans syn er paradoksalt et en reform som skulle øke kvalitet først og fremst la vekt på kvantitative krav.

— Regelverket framstår i dag som merkverdig. Det er særnorsk, og det kan hemme mer enn å fremme kvalitet. Det er tilfeldige og unødvendig høye krav til hvor mange doktorgradsprogram en skal ha og til hvor mange studenter en må ha på hvert program. Og på toppen av det hele blir det ikke godtatt at en samarbeider med andre institusjoner om å drifte programmene med felles fagmiljø, understreker Krumsvik, i sin respons til hurdalsplattformen.

— Klokt med internasjonalt lys

Gunnar Yttri er rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). HVL og Høgskolen i Innlandet har lenge vært i prosess fram mot å oppnå universitetsstatus. Høgskolen i Innlandet har jo også fått tommel ned fra Nokut i to runder, og de har for andre gang bestemt seg for å utsette innsendingen av søknad om å oppnå status som universitet.

HVL er også kommet et godt stykke på vei med sin ambisjon, og mener de ligger godt i rute.

— Er du glad for at akkrediteringen nå blir utredet, Gunnar Yttri?

— I universitets- og høgskolesektoren er det alltid klokt å se norske utviklingstrekk og ordninger i en internasjonal, og særlig europeisk, sammenheng, sier Yttri til Khrono.

— Tror du dermed at prosessen mot universitetsstatus for HVL kan bli enklere?

— Det tenker jeg overhodet ikke på. Vi bygger det nye universitetet med grunnlag i eksisterende rammer og ressurser, sier Yttri.

— Hva forventer du deg fra ekspertutvalget?

— Jeg forventer en utredning som i lys av det internasjonale perspektivet får tydelig fram sterke og svake sider ved det norske systemet. Slik kan sektoren utvikles på et sunnere grunnlag, mener Yttri.

Sender søknad på dagens krav

Peer Svenkerud er rektor ved Høgskolen i Innlandet. Han understreker overfor Khrono at høgskolens hans kommer til å søke om universitetsstatus med de kriteriene som ligger der i dag.

— Planen er å få ferdig en ny søknad i løpet av høsten. Men jeg har lært meg å ikke være altfor konkret i løfter om når den skal sendes. Det viktigste er å få sendt en god søknad. Det er strenge krav som vi må jobbe godt for å svare på. Vi fikk jo også noen punkter sist da vi ble godkjent på 10 av 13 punkter, understreker Svenkerud.

Til dette at det nå blir satt ned en ekspertgruppe sier Svenkerud:

— Jeg syns det er helt riktig at man går gjennom regelverk. Det er et krevende system, og det er også fint at systemet blir sett på og vurdert i en internasjonal sammenheng, understreker Svenkerud.