studiehverdag
Kronisk syk student: — Jeg er redd for at jeg skal ha problemer med å fullføre mastergraden
«Alle fakulteter må tilby studentene opptak av forelesninger», skriver Universitetet i Oslo-student Embla Imset i et opprop.
— Jeg har kjempet lenge for at det skal bli gjort opptak av forelesninger, uten at det har hjulpet meg med å få oppmerksomheten til universitetet. Jeg ønsker at vi skal få tilbake de fleksible løsningene vi hadde under pandemien og videreutvikle den digitale undervisning, og ikke gå tilbake til sånn det var før.
Student ved Universitetet i Oslo (UiO), Embla Imset, har startet en underskriftskampanje som i skrivende stund har samlet over 720, 580 digitale og 140 skriftlige, underskrifter. Formålet er å kjempe for at det blir utarbeidet felles retningslinjer for opptak av forelesninger på tvers av alle fakultetene ved UiO.
«Retningslinjene må gå ut på at alle fakulteter må tilby studentene opptak av forelesninger. Dette må gjøres for å sikre at det ikke skjer forskjellsbehandling av studentene mellom de ulike fakultetene», står det i oppropet.
Imset mener at opptak av forelesninger er et tiltak som vil gjøre studiehverdagen enklere for alle studenter, men særlig studenter som henne.
«Spesielt kronisk syke, småbarnsforeldre, studenter i arbeid eller studenter som tar overlappende emner vil ha stor nytte av opptak av forelesninger. For mange vil tilbudet om opptak av undervisningen bety forskjellen på å fullføre en utdannelse eller falle fra», skriver hun i oppropet.
Fikk resultater
Ett år har gått siden kronisk syke Imset fortalte at hun har fått det mye bedre som student under koronapandemien.
Kronisk migrene gjør at hun går på smertestillende, og hun opplever daglig store smerter som fører til nedsatt konsentrasjon og arbeidskapasitet. Sykdommen har gjort at hun har vært både delvis og helt sykemeldt fra studiene hun begynte på i 2015.
Men!
Under pandemien kunne Imset styre mer av studiehverdagen sin selv.
Forelesninger var digitale og kunne sees når kroppen tillot det. Skoleeksamen ble erstattet med hjemmeeksamen og andre eksamensformer som gjorde at Imset ikke var nødt til å gjennomføre en eksamen på tunge smertestillende eller når smertene var som verst.
Den nye studiehverdagen ga resultater. Flere emner ble bestått og hun fullførte bachelorgraden i biovitenskap. Nå har hun begynt på en mastergrad i samme fagdisiplin.
Men i likhet med resten av samfunnet har studiehverdagen ved UiO sakte, men sikkert vendt tilbake til slik den var før pandemien snudde opp ned på samfunnet.
— Jeg klarte å fullføre bachelorgraden på grunn av korona. Når de fjerner hjelpetilbudene er jeg redd for at jeg skal ha problemer med å fullføre mastergraden, sier Imset.
Trenger tilrettelegging
Imset har nylig deltatt i valget til Studentparlamentet ved UiO, som 3.-kandidat for Grønn liste. Lista fikk nest flest stemmer i valget og fikk 5 mandater. I tillegg til klima- og miljøvennlige politikk, ønsker lista mer tilrettelegging for kronisk syke.
Imset sier at hun er heldig som har overskuddet til å kjempe for sakene hun brenner for.
— Selv om jeg er kronisk syk er jeg heldig fordi jeg har nok ressurser til dette.
— Hvordan har studiehverdagen vært for deg etter at det gikk tilbake til normalen?
— Jeg har valgt emner etter oppmøtekrav, og om de tilbyr opptak av forelesning eller en hybridløsning med fysisk oppmøte og strømming av forelesningene. Det er det jeg har størst sjanse for å klare.
Resultatet er to beståtte emner med karakterene A og E.
— I emnet jeg fikk A var det digital undervisning med opptak. I det andre emnet var det hybrid undervisning, men ikke opptak av forelesningen. Jeg mener det illustrerer den muligheten opptak gir. Det gjør at jeg kan prioritere helsen min og studere når jeg er opplagt, sier Imset, og poengterer at hun var den eneste i klassen som fikk toppkarakter.
Hun mener resultatet også viser at hun ikke er for syk til å studere.
— At jeg klarte å få en A på eksamen viser at jeg ikke er for syk til å studere, men at jeg trenger tilrettelegging. Alternativet er at jeg blir ufør. For en ressurs det er for samfunnet at jeg klarer å ta graden min, tenker jeg. Det er ikke så mye som skal til.
Lokal, ikke sentral
Viserektor for utdanning ved UiO, Bjørn Stensaker, er i utgangspunktet skeptisk til felles retningslinjer for hele universitetet.
— At studentene skal ha tilgang til digitale læringsressurser er jeg positiv til, og det jobber mange ansatte med i dag, men et felles reglement for opptak og publisering av forelesninger blir problematisk. Studietilbudet til UiO består av mange ulike studieprogrammer og flere tusen emner som er lagt opp på ulike måter.
Stensaker mener det er vanskelig å lage regler som fungerer for alle, og vil heller at beslutningene skal tas lokalt på fakultetene og instituttene.
— Ta de kronisk syke for eksempel. De trenger individuell tilpasning. Studentene kan også ha ulike funksjonsnedsettelser, enten det er syn-, hørsel- eller bevegelsesnedsettelse. Da er det lettere å gjøre slike tilpasninger lokalt og være fleksible. Digitale læringsressurser kan være svaret på de individuelle utfordringene studentene har, og det gjøres også i stor grad, men det kan ikke vi bestemme sentralt på UiO.
Kvaliteten i undervisningsopplegget må ligge i bunn, mener Stensaker.
— Jeg ser dette fra ståstedet til en underviser også. En underviser kan ha planlagt å ha en studentaktiv økt der studentene skal jobbe i små grupper. Hvis du da ikke vet om studentene er til stede fysisk eller digitalt, er det en utfordring.
— Helt uenig
Imset er helt uenig i Stensakers vurdering. Hun mener lokale beslutninger legger for mye makt i hendene til underviserne.
— Jeg mener det er diskriminerende at det varierer mellom fakultetene hvilke læringsressurser studentene har tilgjengelig. Det må være likt. Det gir for mye makt til professorene som veldig lett kan velge å ikke ha digital undervisning. Det blir helt feil å sette forelesernes komfort og ønske om et publikum over studentenes mulighet til å ta en utdannelse.
Som Khrono har skrevet om tidligere er det sterke meninger både for og imot opptak og publisering av forelesninger. Blant motargumentene er personvernhensyn, dårligere forelesninger og færre oppmøtte i forelesningssalen.
Imset mener opptak av forelesninger er fremtiden.
— Å nekte å ha digital utvikling er å kalle internett en døgnflue. Dette er retningen det går i.