Krisene står i kø. Forskningsmidlene må prioritere de prekære behovene.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har hatt to år med pandemi og har nå en stor krig i Europa. I tillegg til tap av menneskeliv og verdier, skaper krigen store utfordringer innen energi- og matforsyning. Demokrati, tillit og menneskerettigheter er i spill. Samtidig forsvinner ikke klimautfordringene, vippepunktet kommer nærmere.

Mer enn noen gang er utfordringene komplekse og globale. Digitalisering endrer samfunnet. Fagfelt, teknologi, næringer og samfunnsutfordringer konvergerer og grenser mellom land forsvinner. Løsningene må utvikles på tvers av sektorer og i et internasjonalt samspill.

Koronapandemien har på en sjelden måte vist oss verdien av forskning når vi står i en krise. Pandemi og omstilling til et bærekraftig samfunn viser at vi er avhengig av forskning som svarer på samfunnets utfordringer. Og vi må ha forskning som tas i bruk, raskt.

EU legger 80 mrd. euro i samarbeid om forskning og innovasjon i Horisont Europa og for grønn og digital omstilling, Green Deal. Slik bygges verdens største program for samarbeid om forskning og innovasjon. Norge betaler kontingent og kan delta i samarbeidet. Norske forskningsinstitutter konkurrerer svært godt i samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter.

les også

Norges deltakelse i Horisont Europa i fare for å svekkes

Målet for instituttene er å bidra i det internasjonale samarbeidet for å løse våre formidable felles nasjonale og globale utfordringer.

Norges Langtidsplan for forskning og høyere utdanning revideres i disse dager. Målene i langtidsplanen må rettes mot de store, felles utfordringene. De store forskningsmidlene må prioriteres der samfunnet har størst behov.

Et eksempel på dette: På Institutt for energiteknikk (IFE) tester de ut dobbeltsidige solcellepaneler som er vertikalt monterte. Disse skal produsere vesentlig mer energi om morgenen og om kvelden. De er også bedre egnet til å fange solstrålene i vinterhalvåret.

Firmaet Over Easy Solar fikk støtte fra Norges forskningsråd til videre forskning på dette og Innovasjon Norge bidrar også med økonomisk støtte til det videre arbeidet med å få produktet ut på markedet

Forskningsinstituttene er det eneste stedet hvor det arbeides full tid på å løse vår tids store utfordringer. Forskningen utføres i nært samarbeid med bedrifter, offentlige virksomheter og andre forskningsmiljø, nasjonalt og internasjonalt.

De fleste land som vi ønsker å sammenligne oss med, har opprettet forskningsinstitutter når de møter nye store samfunnsutfordringer. Norge gjorde det i gjenreisningen etter andre verdenskrig, først innen samfunnsfag, deretter innen miljø, regional utvikling og klima.

les også

Norge må ikke havne i skyggen av Horisont Europa

Vi trenger ikke nye institutter, men nå som samfunnsutfordringene er mer presserende enn noen gang før, må forskningsinstituttene gis gode vilkår for å bidra enda sterkere nasjonalt og internasjonalt. Men i norsk forskning rettes nå veksten i FoU mot alle andre steder enn instituttene. Det tror vi er en uklok prioritering som svekker Norges omstillingsevne og det norske bidraget til å løse fellesutfordringene.

Verdenssamfunnet må løse mange, store globale utfordringer parallelt de kommende åtte årene, fram mot 2030. Hvordan vi greier det, blir avgjørende for hvilket samfunn vi overlater til våre etterkommere. Hvordan forskningsinstituttene får mulighet til å bidra, kan bli utslagsgivende.

Samfunnet investerer store beløp i forskning. Da må vi også investere tilstrekkelig i de FoU-miljøene som er mest nærliggende til å løse våre store samfunnsutfordringer.

Klimaendring, energikrise, matkrise, pandemi, krig i Europa – utfordringene vi står overfor er større enn noen gang. Derfor må samfunnets prekære behov styre midlene til forskningen.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside