NTNU

Fikk gladmelding — så ble livsverket lagt i grus

Astrid Rønsen jublet da hun fredag fikk beskjed om at hun er kompetent til dosentopprykk. Samme dag kom beskjeden om at studietilbudet legges ned. 

Portrett av Astrid Rønsen. Hun sitter ved et bord og ser ettertenksom ut.
Astrid Rønsen er glad og trist på samme tid. Glad for at hun blir dosent og trist fordi studietilbudet hun underviser i, legges ned.

— Å, det var så utrolig deilig å få en så grundig og enstemmig begrunnelse på at jeg er skikket til å være dosent, sier Astrid Rønsen ved NTNU i Gjøvik, noen dager etter det som viste seg å bli en uvanlig fredag.

FAKTA

Kutter i årsverk og studietilbud

    Fakultet for medisin og helsevitenskap går med underskudd. 

  • Hver måned bruker fakultetet 6 millioner mer enn det de har penger til.
  • Sluttavtaler, eventuelle oppsigelser og nedlegging av studier skal få orden på økonomien. 
  • 90 årsverk skal bort. 
  • På møtet i fakultetsstyret 19. september ble det vedtatt å legge ned flere utdanninger. 
  • Disse legges ned fra studieåret 2025/2026:

  • Videreutdanning i palliativ omsorg 
  • Videreutdanning i aldring og eldres helse 
  • Masterprogrammet i avansert klinisk allmennsykepleie 
  • Masterprogrammet i klinisk helsevitenskap
  • I tillegg legges masterpåbygg i klinisk sykepleie fra studieåret 2026/2027. 
  • Ergoterapi er ett av flere studieprogram som kun skal tilbys ved ett studiested, altså ikke lenger fra Gjøvik, men fra Trondheim. 
  • Det skjer også endringer på andre studieprogram. 

Da kom den glade beskjeden om at et enstemmig bedømmelsesutvalg mener at hun  er «klart kompetent til dosentopprykk.» Nå kan hun snart smykke seg med en nybakt dosent-tittel innen helsevitenskap med palliativ omsorg som spesialområde. 

— Paradoksalt

Samme dag fikk hun en trist melding. Hennes mangeårige hjertebarn, videreutdanning i palliativ omsorg, legges ned. Dagen før hadde fakultetsstyret ved Fakultet for medisin og helsevitenskap vedtatt at dette studietilbudet er ett av flere som skal legges ned. Bakgrunnen er svært trang økonomi.

— Det var ganske paradoksalt å få to slike beskjeder på samme dag. Målet mitt har vært å utvikle dette til en tverrfaglig master i palliativ omsorg. Nå er jeg på leting etter et annet utdanningssted som ser nytten av dette viktige fagfeltet. Jeg ser at NTNU har lukket døra og ser ingen grunn til å prøve å åpne den på nytt.

Rønsen har ikke mistet jobben. Det siste kullet på det samlingsbaserte studiet startet opp i høst og tar ei utdanning som varer i to år. Videreutdanninga er på deltid og er på 60 studiepoeng.

— Når dette blir det siste kullet fra NTNU, så søker jeg etter nye samarbeidspartnere, sier Rønsen uten tvil i stemmen. 

Kutter sjeldent tilbud

Å si at palliativ omsorg er en hjertesak for Astrid Rønsen, er antakelig en underdrivelse. Hun var med i utvalget som utarbeidet NOU-en På liv og død med undertittel Palliasjon til alvorlig syke og døende. Hun har publisert artikler, skrevet rapporter, bøker og høringsuttalelser, undervist og formidlet om temaet ut til offentligheten. 

— Det som er så absurd er at denne utdanninga egentlig er et svar på et tydelig tverrpolitisk signal og anbefaling. Ser vi på NOU-en og på stortingsmelding 24, så er nettopp betydninga av kompetanse løftet så tydelig fram. 

Ifølge Astrid Rønsen er det ingen andre utdanningstilbud i palliativ omsorg på 60 studiepoeng i Norge. Lovisenberg diakonale høgskole tilbyr et tverrfaglig deltidsstudium i palliativ omsorg som er på 30 studiepoeng. 

Ser et mønster

Rønsen prøver å glede seg så mye hun kan over at hun får dosentopprykket. 

— At det var en kommisjon som ikke har tvilt på kompetansen min, var en utrolig god opplevelse. De har også verdsatt at jeg har drevet med formidling bredt ut mot befolkninga og inn mot sentrale helsepolitikere og fagpersoner. 

Hun er klar over at fakultetet går med underskudd, men forstår ikke de valgene ledelsen har gjort. 

— Jeg kjøper ikke økonomiargumentet. Egentlig er det helt håpløst. Det er helt utrolig at vår utdanning i palliativ omsorg blir lagt ned når det er fem ganger så mange søkere som det er studieplasser. Dette er ei utdanning som har befestet seg for folk fra hele landet, som er interessert i kompetanse. De søker seg til studiet etter anbefaling fra andre deltakere eller fra arbeidsgiver. 

Astrid Rønsen liker heller ikke det hun ser som et mønster i studietilbudene som er vedtatt lagt ned. 

— Hovedtyngden av alt som skal bort, er det som er vesentlig for kommunehelsetjenesten. Det som er blålys, vernes nok en gang. Det er kommunehelsetjenesten som strever mest og trenger kompetanse. Alle peker på at det er hjemme folk skal bo. Det er et tankekors. Hvorfor er det nettopp disse utdanningene NTNU har puttet på blokka?

90 årsverk skal bort

Torsdag var fakultetsstyret ved Fakultet for medisin og helsevitenskap samlet. Slik Khrono har omtalt ser NTNU-fakultetet for seg å signere alle sluttavtaler før advent, og vil starte med eventuelle oppsigelser på nyåret. Målet er å få budsjettet i balanse. Rundt 90 årsverk skal bort. 

Ifølge ledelsen går fakultetet seks millioner i minus hver måned. 

På samme møte ble flere utdanninger vedtatt lagt ned fra studieåret 2025/2026, blant annet videreutdanning i palliativ omsorg (se faktaboks). 

Fakultetet er ikke det eneste som baler med økonomien. Lærerutdanninga på NTNU skal også kvitte seg med ansatte for å styrke økonomien. Flere andre universiteter og høgskoler går også med underskudd, for eksempel melder rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger at oppsigelser ikke er til å unngå der heller. 

— Utdanning går i minus

Dekan Siri Forsmo ved Fakultet for medisin og helsevitenskap sier til Khrono at studietilbudet i palliativ omsorg legges ned fordi fakultetet ikke har økonomiske rammer til å opprettholde samme aktivitet som tidligere. 

— Vi har for store lønnsutgifter i forhold til bevilgning og inntekter. Vi har mange studieprogram vi er pålagt å ha, og vi har studietilbud vi ikke er pålagt å ha. Utdanningen i palliativ omsorg gir utvilsomt god og viktig kompetanse, men vi er ikke pålagt å ha studietilbudet. Det er i tillegg en utdanning som går i minus for instituttet. 

— Kan ikke opprettholde samme aktivitet som tidligere, sier dekan Siri Forsmo, NTNU. Foto: NTNU

På fakultetsstyremøtet ble det først og fremst debatt om at ergoterapi skal legges ned. Styrerepresentant Sigrid Wangensteen tok ordet og var inne på det samme som Astrid Rønsen.

— Når det gjelder endringene, er jeg bekymret for at dette skal ramme kommunehelsetjenesten i stor grad. Dette er smertefullt. Det verste er nedleggelse av ergoterapi på Gjøvik. Dette betyr at det store Innlandet ikke har ergoterapiutdanning. Den svir skikkelig, sa hun ifølge Universitetsavisa.

— Deler bekymring

På spørsmål fra Khrono om hvorfor fakultetet har prioritert å legge ned utdanninger som rammer kommunehelsetjenesten, svarer Siri Forsmo at det ikke har vært deres prioritet. 

— Fakultetets prioritering er å få aktiviteten og studietilbud tilpasset de økonomiske rammer vi har. Det må prioriteres innenfor det handlingsrommet vi har av pålagte og egeninitierte studieprogram. Jeg deler imidlertid bekymringen om at avvikling av studietilbud kan ramme primærhelsetjenesten, spesielt i Innlandet, sier Forsmo. 

Vedtaket om nedlegginger, som skal spare fakultetet for rundt 20 millioner, ble gjort uten motstemmer. Men en protokolltilførsel ble lagt ved mot nedlegging av ergoterapi på Gjøvik. Saken går nå til NTNUs rektor for endelig vedtak.

Powered by Labrador CMS