Nedbemanning

Vil tilby slutt­pakker til ansatte i løpet av oktober

NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap ser for seg å ha signert alle sluttavtalene før advent. På nyåret vil de starte med eventuelle oppsigelser for å få budsjettet i balanse.

Portrett av Jon. Magnussen
Prodekan Jon Magnussen, her avbildet ved en tidligere anledning, redegjorde torsdag om omstillingsprosessen ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap for fakultetsstyret. Han var vesentlig mye mer optimistisk nå enn tidligere.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Jeg står litt rettere i ryggen i dag enn jeg gjorde sist, og har et godt håp om at vi skal klare mye av dette uten oppsigelser, sa prodekan Jon Magnussen da fakultetsstyret ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap ble orientert om omstillingsarbeidet torsdag.

Fakultetet må kvitte seg med rundt 90 årsverk fremover. De foreløpige bemanningsplanene fra instituttene har funnet i overkant av 50 vitenskapelige årsverk som kan kuttes.

— Mange institutter har laget detaljerte ordninger for overgang, og mange av stillingene som skal ned tror vi at vi kan klare å ta gjennom naturlig avgang de neste årene, noe som reduserer behovet for oppsigelser, sa Magnussen under fakultetsstyremøtet.

I tillegg kommer de teknisk og administrativt ansatte, stillingskategorier hvor det ifølge prodekanen i utgangspunktet er mye større mobilitet og turnover. 

— Dermed kan omstillingen der i større grad skje av seg selv, sa han, og la til at det derfor ikke haster så mye å få sendt ut tilbud om sluttavtaler til denne delen av de ansatte. 

Men: Dersom bemanningsplanene gir grunnlag for det, vil også disse stillingsgruppene gis tilbud om sluttpakke.

Planlegger oppsigelser fra februar

Planen nå er få drøftet bruken av sluttavtaler slik at tilbud kan sendes ut til alle vitenskapelige ansatte med en frist i løpet av oktober. Etter hvert kan det også være at det går ut tilbud til andre ansatte, fortalte Magnussen.

— Målet er at sluttavtalene kan signeres med virkning fra 1. desember. Det betyr at de ansatte som søker, og får innvilget, sluttavtale har pakket ned kontoret, låst døren og forlatt NTNU med en sjekk på 9 til 18 måneders etterlønn i baklommen til den datoen, sa Magnussen.

— I tillegg må vi også minne de over 62 om muligheten til å gå dialog med nærmeste leder for å få en individuell avtale.

Over nyttår vil fakultetet gå i samtaler med ansatte som vurderes som overtallige, før varsler om oppsigelse sendes ut fra og med februar.

Vil tilby stillinger ved andre fakultet

Prodekanen viste også til at det nå er innført ansettelseskontroll ved NTNU. Det betyr at alle ledige vitenskapelige stillinger ved NTNU først skal lyses ut internt til ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, som er det andre NTNU-fakultetet som nå driver med nedbemanning. 

Målet er at overtallige ved de to fakultetene skal få jobb andre steder. Etter hvert skal dette også gjelde de teknisk-administrativt ansatte.

— Vi skal kutte ti prosent av de vitenskapelige ansatte, og det vil få konsekvenser. Vi kommer til å levere dårligere kvalitet på utdanningene. Vi er der at det er godt nok, men at det kunne vært bedre, sa Magnussen.

Dekan Siri Forsmo supplerte:

— Vi jobber jo med en bemanningsplan hvor vi skal komme ut med færre ansatte enn vi har i dag. Og så er det ikke sånn at vi har ansatte i dag som ikke gjør noe. Tror jeg. Det er ikke så veldig mange i så fall. Og jeg vet ikke om dem, sa hun.

Det ble under møtet også informert om økonomisk status per andre tertial 2024. Konklusjonen er at nesten to år med ansettelsesstopp endelig gir effekter. 

— Det er lys i enden av tunnelen, kommenterte dekan Forsmo. 

Fakultet er ned drøyt 16 årsverk per nå, sammenlignet med budsjettet for 2024. Samtidig ble det igjen påpekt at fakultetet går seks millioner i minus hver måned, millioner som må tas igjen i den andre enden.

— Vi er overhodet ikke i mål, men for første gang ser vi at noe har begynt å gi effekt, konstaterte styrets leder, Grethe Aasved.

Nedlegging av studieprogram

Under møtet ble også forslag til omstrukturering av studieporteføljen behandlet, og spesielt nedleggelsen av studieretningen i ergoterapi ved campus Gjøvik ble viet oppmerksomhet.

— Den nedleggingen svir skikkelig. Jeg synes det er for galt å legge ned en studieretning for å spare så lite, sa Sigrid Wangensteen, NTNU-professor, nestleder for utdanning og styremedlem.

— Vi er nødt til å få en økonomi i balanse, og vi er nødt til å prioritere det vi er pålagt å gjøre. Men jeg er helt enig. Dette gjør vondt. Det smerter å skulle legge ned ergoterapi i Gjøvik. Men vi må innrette oss etter de rammer vi har, også økonomisk, svarte dekan Forsmo.

Vedtaket om nedlegginger som skal spare fakultetet for rundt 20 millioner ble gjort uten motstemmer, men med en protokolltilførsel mot nedleggingen av ergoterapi på Gjøvik. Saken går nå til rektor for endelig vedtak.

ntnu nyheter siri forsmo nedbemanning jon magnussen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Penger til superdatamaskin

    Solveig Mikkelsen

    Sigma AS er tildelt om lag 200 millioner fra Forskningsrådets satsing på infrastruktur.

    To statsråder med blomster og penger til daglig leder.
    Oddmund Hoel og Karianne Tung besøkte denne uka Sigma2. Da hadde de med seg gode nyheter. Til venstre: Gunnar Bøe og Stein Ingen Knarbakk

    Pengene vil delfinansiere en ny nasjonal superdatamaskin. Den vil erstatte Norges kraftigste, Betzy, når den går ut av produksjon om vel to år, heter det i ei pressemelding fra selskapet.

    Samtidig understreker daglig leder Gunnar Bøe at 200 millioner er langt unna å dekke det reelle regnekraftbehovet til norske forskere framover.

    — 200 millioner er et steg i riktig retning, og nå håper vi på ytterligere finansiering, slik at vi kan møte det økende behovet for regnekraft fra norske forskere, sier Bøe i ei pressemelding.

    Sigma2 er ansvarlig for den nasjonale e-infrastrukturen for høykapasitetsberegninger og -datalagring i Norge. De samarbeider med fire universiteter.

  • Dobler antall studieplasser

    Elise Lystad

    Politihøgskolen får doblet antall studieplasser til studiet Mishandling i nære relasjoner, skriver Politiforum.

    — Vi har fått økte midler fra Politidirektoratet for å imøtekomme det store behovet for kompetanseheving i etaten, sier Rikke Krafft, fagansvarlig for studiet ved Politihøgskolen til magasinet.

    Det blir nå 48 studieplasser der det før var 24. Hvert semester får studiet rundt 200 søkere.

    — Det er veldig bra at vi kan gi flere politiansatte økt kompetanse på dette viktige fagfeltet. Saker som omhandler vold i nære relasjoner, og da inkluderer vi æressaker, er komplekse og krevende. Med bakgrunn i sakene vi har sett i år, er det et økende behov for mer kunnskap. Dessverre ser vi et økende antall saker, som omhandler mishandling i nære relasjoner, sier Krafft.

  • Endrer navn på fakultetet

    Elise Lystad

    Fra 1. oktober skifter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet navn til Fakultet for naturvitenskap og teknologi, skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

    — Navneendringen gjenspeiler fakultetets brede teknologiaktivitet, både innen forskning og utdanning, sier dekan Gunn Mangerud ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i pressemeldingen.

    På engelsk er det nye navnet Faculty of Science and Technology. Fakultetet har hatt samme navn siden opprettelsen i 1946.

  • Ti år siden lærerstudenter forsvant

    Elise Lystad

    I dag er det ti år siden 43 lærerstudenter forsvant, melder Klassekampen.

    26. september 2014 forsvant 43 studenter fra lærerhøgskolen Isidro Burgos de Ayotzinapa i Mexico.

    Rundt 80 lærerstudenter var ombord i tre busser da de ble skutt på av politiet. Seks mennesker ble drept, tre av dem studenter. 43 studenter ble arrestert og har ikke blitt sett siden.

    Al-Jazeera skriver at tre av de 43 studentene har blitt DNA-matchet til menneskelige levninger, men ingen kan si med sikkerhet hva som har skjedd. Saken blusser jevnlig opp i Mexico på grunn av familiemedlemmer som krever svar.

  • Første norske vinner internasjonal hydrologi-pris

    Elise Lystad

    Professor Lena Merete Tallaksen er tildelt den internasjonale hydrologi-prisen for 2024, skriver avisa Lindesnes.

    — Det er veldig stas, selvfølgelig. Det finnes andre internasjonale priser innen hydrologi, men dette er den eneste prisen som inviterer til nominasjoner fra nasjonale komiteer over hele verden, så det er klart at den henger høyt, sier Tallaksen til avisa.

    Tallaksen jobber som professor i hydrologi ved Universitetet i Oslo. I begrunnelsen fra International Association of Hydrological Sciences står det at Tallaksen får prisen «for å ta den hydrologiske forståelsen av ekstreme værhendelser til nye fronter for å forbedre våre samfunn».

  • 15 studieplasser til medisin på Lillehammer

    Elise Lystad

    Regjeringen foreslår å bruke 1,5 millioner kroner til 15 nye studieplasser i medisin på Lillehammer, skriver NRK.

    – Det er viktig å rekruttere fagfolk i regionen vår, og vi vet at de som tar utdanning i regionen har større sjanse for å etablere seg der etterpå, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

    Studieplassene inngår i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sykehuset i Innlandet, hvor de tre siste studieårene på medisinstudiet har base på Lillehammer. Dermed vet studentene allerede ved studiestart at de har praksisplass i Innlandet etter tre års studier i Oslo.

  • 1,3 milliarder til forskningsinfrastruktur

    Elise Lystad

    28 store prosjekt får penger til nye og oppdaterte laboratorium, utstyr, databaser og annen forskningsinfrastruktur, skriver Kunnskapsdepartementet på nettsiden sin.

    — Nå styrker vi infrastrukturen for forskning over hele landet. Denne milliardtildelingen er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstilling, nyskaping og innovasjon. Sterk og moderne infrastruktur er en stadig viktigere forutsetning for at norske forskings- og innovasjonsmiljø skal hevde seg i den internasjonale konkurransen, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

    Til sammen deler Forskningsrådet ut 1,3 milliarder kroner. Midlene går til 20 prosjekt som skal etablere ny eller oppgradere etablert forskningsinfrastruktur, samt åtte forprosjekter.

    Blant mottakerne er NTNU og Kavliinstituttet, Oslo universitetssykehus, Sigma2 og Norges geotekniske institutt. Hele listen kan ses her.

  • Kåret til årets mest attraktive arbeidsgiver for unge

    Elise Lystad

    Sintef er kåret til årets mest attraktive arbeidsgiver for unge av Academic Work, skriver Sintef på sin nettside.

    Academic Work står bak kåringen Young Professional Attraction Index, der Sintef går til topps.

    Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, sier det er en stor anerkjennelse for Sintef å vinne denne kåringen.

    – Vi prøver hardt å leve opp til visjonen vår om teknologi for et bedre samfunn, og det ser ut som det er viktig også for studenter og nyutdannede, sier Gjørv.

    Undersøkelsen sendes til unge i utdanning, eller som er mindre enn fem år ut i arbeidslivet. Det er 1401 respondenter til årets undersøkelse.

    – Sintef er en klar vinner i årets kåring. De skiller seg ut fra de andre arbeidsgiverne på lista på flere punkter og unge ser nok både formål og selskapsverdier som attraktive, sier Mats Furulund, administrerende direktør i Academic Work.

Powered by Labrador CMS