særskilte uavhengige stillinger
Kontor-regler kan utløse krav om betaling og overtid
— Rigid praksis fra arbeidsgiverne kan bli møtt av mer rigide arbeidstakere, sier Forskerforbundets Guro Lind. Hun frykter steile fronter om bruk av hjemmekontor.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, mener institusjonene som legger retningslinjer for bruk av hjemmekontor utfordrer en skjør balanse.
— Mer regulering gir krav om kompensasjon, sier hun.
Etter pandemien har flere universiteter og høgskoler laget eller har under arbeid regulering av hvor mye medarbeiderne kan sitte på hjemmekontor. Ved NTNU varsler de maks to dager i uken, også for vitenskapelige ansatte med særskilt uavhengige stillinger.
Fagforbundet lokalt er kritiske. Lederen i forbundet sentralt mener en generell innstramning vil slå tilbake på arbeidsgiverne dersom de rører ved friheten til ansatte med særskilte uavhengige stillinger.
Uten betaling
— Det er vist at de vitenskapelige ansatte jobber inntil en dag ekstra i uken. Dette er arbeid som det ikke kompenseres for. På den andre siden har de friheten som uavhengigheten innebærer. Med restriksjoner i denne friheten må det komme krav om kompensasjon for merarbeidet som utføres, sier Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind.
Hun understreker at arbeidsgivers styringsrett også gjelder for denne typen stillinger.
— Dersom det kommer innskrenkninger er det helt vesentlig at disse har en saklig begrunnelse. Det kan for eksempel handle om smittevern i en pandemitid. Men dersom reguleringene går langt uten en tydelig begrunnelse må man faktisk gjøre en ny vurdering om disse stillingene er særskilt uavhengige, sier Lind.
Forskerforbundets leder minner om hva uavhengighet innebærer.
— Vi må være klar over at begrepet «særskilt uavhengig stilling» definerer et snevert unntak fra Arbeidsmiljøloven. Det er snakk om en åpenbar og tydelig selvstendighet som omhandler ansatte som selv prioriterer arbeidsoppgavene sine, hva som blir delegert og hva, når og hvordan oppgavene skal utføres, sier Guro Elisabeth Lind.
Hårfin balanse
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Det ser likevel ut til at post-pandemi-regimene kan bli en innskrenkning av hvor man kan gjøre jobben med tanke på hjemmekontor for eksempel?
— I så fall rokker arbeidsgiverne ved en hårfin balanse. Når lønnen ikke gjenspeiler det som utføres av arbeidstimer vil det være vanskelig å komme med reguleringer som ikke utløser krav om kompensasjon.
— Så du ville ikke som arbeidsgiver begynt å pirke i de vitenskapelige ansattes frihet?
— Hadde jeg vært på andre siden av bordet ville jeg vært forsiktig når jeg ser hvilken stor innsats denne gruppen utfører, ja.
Hun mener regningen kan bli stor dersom arbeidsgiverne må bytte frihet mot krav om ekstra lønn.
— Når vi ser på tidsbruken til de vitenskapelige ansatte, vil en ekstra dag i uken bety 100.000 kroner årlig for en gjennomsnittslønn – og da er bare vanlig timebetaling lagt til grunn og ikke overtidstakst. Det blir mye penger dersom timene må kompenseres, sier Lind.
Avler rigiditet
— Det kan virke som innskrenkninger i frihet hos de særskilt uavhengige rokker ved noe fundamentalt for denne ansattgruppen?
— Da tror jeg du må spørre den enkelte. Jeg vet at mange vitenskapelige ansatte setter pris på den friheten som de særskilt uavhengige stillingene gir. Men det må være en tosidighet i dette. Personlig mener jeg det er for stor bruk av de særskilt uavhengige stillingene sett opp i mot at medarbeiderne ikke kompenseres for dette, sier forbundsleder Lind.
Hun tror frontene kan bli steile dersom arbeidsgiversiden kjører hardt på innføring av reguleringer som griper inn i de frie stillingene.
— Jeg tror iallfall det som oppfattes som en mer rigid praksis fra arbeidsgiverne vil bli møtt av mer rigide arbeidstakere, sier hun.
Dersom flere institusjoner følger etter NTNU mener hun partene må se på hvilke løsninger som skal gjelde for de vitenskapelige ansatte.
Ikke hjemmekontor-rett
I Arbeidstilsynet sitter noen av de fremste ekspertene på arbeidsrett og ikke minst denne typen reguleringer i arbeidsforhold.
— Selv ikke arbeidstaker i særlig uavhengig stilling har en rett til å arbeide på hjemmekontor i en normalsituasjon, med mindre arbeidstaker og arbeidsgiver har inngått skriftlig avtale om det, opplyser seksjonsleder Tonje Faanes i Arbeidstilsynet i en e-post til Khrono.
Hun forklarer at det er en forskrift fra 2002 som regulerer det lovmessige i forhold til arbeid på hjemmekontor. Det er nå sendt forslag til endringer på høring når det gjelder denne forskriften.
Fast avtale
Dagens bestemmelse krever at det er en skriftlig avtale dersom arbeidstaker skal utføre arbeid i eget hjem som ikke er kortvarig.
«Også for arbeidstaker som har en «særlig uavhengig stilling», er det et krav at dersom arbeidstaker skal benytte hjemmekontor, skal arbeidsgiver og arbeidstaker inngå skriftlig avtale om dette. Arbeidstaker har verken en plikt eller rett til å ha hjemmekontor med mindre dette er skriftlig avtalt», skriver seksjonlederen i e-posten.
Når det gjelder NTNU og deres nye retningslinjer for arbeid på hjemmekontor mener hun skriftlige avtaler allerede skulle vært praktisert.
«Artikkelen i Khrono gir et inntrykk av at arbeidstakere i «særlig uavhengig stilling» ved NTNU, også før pandemien, utførte arbeidet i eget hjem. Dersom arbeidstakere ved NTNU benyttet hjemmekontor før pandemien, skulle arbeidsgiver og arbeidstaker ha inngått skriftlig avtale om dette. Dette gjelder også for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling», forklarer Faanes.
Ikke uavhengig
Hun opplyser også at en regulering kan innebære at det ikke lenger handler om særlig uavhengige stillinger.
«En kontroll med når arbeidstaker kommer og går fra arbeidsplassen, eller kontroll med arbeidstiden, vil være et moment som trekker i retning av at arbeidstaker ikke har en særlig uavhengig stilling», skriver Faanes.
Hun viser også til at Arbeidsmiljøloven ikke regulerer hvor en arbeidstaker med særlig uavhengig stilling skal utføre arbeidet. Men samtidig har ikke vedkommende rett til å utføre arbeidet utenfor lokaler eller arbeidsplass som stilles til disposisjon, uten at det er skriftlig avtalt.
«Etter Arbeidstilsynets syn innebærer ikke en særlig uavhengig stilling at arbeidstaker selv kan bestemme hvor arbeidstaker skal utføre arbeidet, med mindre arbeidsgiver og arbeidstaker har inngått avtale om det», skriver Tonje Faanes.
