Debatt ●Daniel Sogge
Kjønnsdebatten belyser spørsmålet om hva filosofi er
Vi har allerede kvotert inn kvinnelige tenkere i filosofiens kanon, selv om disse tenkerne ikke ønsket det selv, skriver Daniel Sogge.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et debattinnlegg tilbød Line Horgen Thorstad tre
ulike innfallsvinkling for hva filosofi bør være. Alle tre omtaler faget som en
form for blikk inn i fortiden tenkning, men det blir for upresist. Dette er
idéhistoriefagets domene. Filosofi er en historisk helt særegen praksis.
Som fag har filosofien behandlet konseptene, Formene,
eller begrepene som sådan, og gransket deres sannhetsverdier. Dette var Platons
innfallsvinkel og har vært ledende siden (all-filosofi-er-fotnoter-til-Platon
mantraet).
Jeg skrev selv min bachelor om Hannah Arendt. Arendt
anvender ikke denne klassiske innfallsvinkelen, og nekter selv for at hun er en
filosof. Dette samme gjelder Simone de Beauvoir. Likevel omtaler vi dem som
filosofer.
På et vis har vi slik allerede kvotert inn kvinnelige
tenkere i filosofiens kanon, selv om disse tenkerne ikke ønsket det selv.
Det er noe etisk problematisk med det. Vi har ikke lyttet til forfatternes ønsker (og her er jeg medskyldig). Den mer interessant problemstillingen rent faglige derimot er denne: Hvorfor avviste Arendt og Beauvoir filosof-tittelen? Svaret kan relativt lett skimtes.
Arendt anså filosofien som ordrett samfunnsfiendtlig: som en disiplin som fremmedgjorde mennesker fra sine aktive liv, som består av bevegelse, tale og samhandling. En fagretning som vendte mennesket vekk fra verden og inn mot de dunkle abstraksjoner.
Når Beauvoir på beryktet vis skriver at man ikke er
født, men heller blir en kvinne, så er dette først og fremst en kritikk
av filosofiens gamle antagelser. Innvendingen kommuniserer at ‘kvinne’ er
handlingsmønsteret kvinner gjør. Det er ikke en platonsk kategori man
blir født inn i, som deretter manifesterer seg via kvinnens kropp (en lesning inspirert av prof. Toril Moi). Kvinner, og i forlengelsen mennesket generelt,
er ikke slaver av kategoriene.
Dette er en tenknings-ideologisk rokering der man
plasserer handling først; det virksomme liv; Vita Activa. Det
siste var naturligvis også boktittelen på Hannah Arendts magnum opus.
Denne vendingen var det store bruddet. Det er
Wittgenstein 1 mot Wittgenstein 2. Det er internalismen mot eksternalismen. Det
er språkfilosofiens implosjon mot slutten av 1900-tallet.
Filosofifaget fløt som drivved i flere år og slet med
å finne sin rolle på ny. Det forblir vanskelig å finne en definisjonen, men selv
tror jeg filosofi er (les: har blitt) disiplinen som undersøker grunnleggende
antagelser, full stopp. Målet forblir økt riktighet, men sannhet som mål har
mange forlatt. Ordet ‘normativt’ har blitt svært populært.
Uansett vet vi hva filosofien var.
Så skal vi lese kjønnsperspektivet inn i fortiden må
vi ta et valg. Vi kan riktignok redefinere hva de gamle filosofene anså som sitt
fagfelt, og dette vil gi rom for flere typer tenkning og vil derfor også gi rom
for flere kvinner (dette har i stor grad allerede skjedd og har muliggjort inkluderingen
av blant annet Arendt og Beauvoir).
Eller så kan vi ta fortidens filosofi for hva den var:
en spesifikk tradisjon vi har vokst ut av på godt og vondt. Filosofien er mer
nå, og det har vi etablert. Vi kan derfor uten etiske kvaler omtale fremtidens
kvinnelige (og mannlige) tenkere som filosofer, selv hvis de bryter med
fortiden slik Arendt og Beauvoir gjorde.
Ønsker man å gå idéhistorie derimot, så gjør man det.
Men filosofi kan ikke bli idéhistorie. Vi er en fremtidsrettet disiplin. Vil
man ha idéhistorisk påfyll tar man IDE-emner på si. Det gjør jeg og jeg
anbefaler det sterkt. Vi er for isolerte i våre ulike disipliner, uten at det
er noe nytt. Litt idéhistorie utjevnet attpåtil kjønnsbalansen. Her er jeg nesten
den eneste mannen på seminar.
Nyeste artikler
Ingen andre har skrive avhandling om dette emnet
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats
Vurderer om studenter er skikket: — En myte at vi vil utestenge flest mulig
Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet