Kierulf-utvalget er Årets navn i akademia 2022

— Jeg er overveldet og glad på vegne av utvalget og sekretariatet, sier utvalgsleder Anine Kierulf.

Hun synes det er ekstra stas at det er en offentlig utredning (NOU) som får den gjeve tittelen.

— Det er veldig ærerikt å ha vært med på den kanskje første NOU-en som er gitt en slik pris, sier hun.

Kierulf og resten av utvalget mottok prisen fra ansvarlig redaktør Tove Lie under et arrangement i Khronos lokaler torsdag ettermiddag. Prisen kom med en spesialbestilt illustrasjon av den prisbelønnede illustratøren Øivind Hovland.

I sin takketale skrøt utvalgsleder Anine Kierulf av alle utvalgsmedlemmene, og hun takket alle som hadde kommet med innspill til utvalget.

Hun takket også «kunnskapen selv» – som har vært viktig i arbeidet med å utarbeide NOU-en, og hun takket politikerne, som satte i gang arbeidet og så behovet.

Kritikk innenfra kan være verst

Etter at prisen var delt ut, gikk alle utvalgsmedlemmene opp på scenen og var med på en samtale om arbeidet og innholdet i utredningen. De sa at de er glade for at utredningen deres har skapt heftig debatt — både i og utenfor sektoren.

— Når ikke en gang Dag O. Hessen, som formidler på en forbilledlig måte og er svært erfaren orker å være i offentligheten, står det dårlig til med den, sa Anine Kierulf.

Utvalgsmedlem Vidar Helgesen nevnte at presset mot den akademiske ytringsfriheten kan komme både ovenfra, nedenfra og innenfra – på institusjonen.

— Flere har sagt at det som kommer innenfra nesten oppleves mest alvorlig. Vi er avhengig av at akademisk ytringsfrihet praktiseres, og at de som står i det får backing, sa han.

Se hele utdelingen her:

Redaktøren: — Ekstra høytid

Det har vært mange gode kandidater å velge mellom i år også, og juryen har hatt en spennende jobb, sier Khrono-redaktør og jurylder Tove Lie.

— Det er faktisk litt ekstra høytid for meg i dag, kun noen få uker før Khrono går inn i sitt 10. år og skal invitere til jubileum, at jeg kan dele ut en pris til gode og engasjerte forsvarere for ytringsfrihet og akademisk frihet, sier hun.

— Denne friheten som er så lett å forsvare i prinsippet og teorien, men langt vanskeligere å praktisere og å leve med i praksis. Mange kjenner på dette nesten hver dag, på flere nivåer også i kunnskapssektoren, tror jeg. Temaet ytringsfrihet har stått på dagsordenen i Khrono siden dag én og vil fortsatt være viktig framover, sier Khrono-redaktøren som gratulerer vinneren - og også de andre finalistene.

les også

— Ikke anta at motparten har dårlige hensikter

I tillegg til førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo, har utvalget bestått av rådgiver og tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim, dekan Saira Basit ved Forsvarets høgskole, førsteamanuensis Sofie Høgestøl ved Universitetet i Oslo, fag- og forskningspolitisk ansvarlig Magnus Dybdahl i Norsk studentorganisasjon og administrerende direktør Vidar Helgesen i Nobelstiftelsen.

Omfattende debatt

«Med sin grundige rapport sørget Kierulf-utvalget for en kjærkommen debatt om akademisk ytringsfrihet», heter det i begrunnelsen fra juryen.

I rapporten kom utvalget med en rekke forslag til tiltak for å verne den akademiske ytringsfriheten. De foreslo blant annet en endring av universitets- og høyskoleloven, der det heter at «universiteter og høyskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet».

De foreslo også en formidlingsindikator i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler og ti ytringsvettregler.

akademisk ytringsfrihet

Tiltakene Kierulf-utvalget foreslår møtes med kritikk

Forslagene førte til omfattende debatt, ikke minst i Khrono, og som juryen skriver ble de ikke bare omfavnet, flere av dem ble møtt med kritikk. Juryen legger samtidig vekt på at rapporten har satt dagsorden.

«Utredningen har møtt kritikk, satt dagsorden i akademia og ført til en nødvendig debatt om ytringsrommet og ytringskulturen ved landets universiteter og høgskoler», heter det i begrunnelsen.

Juryen peker også på at at utvalget hadde en markant leder. De viser til at Kierulf er aktiv i samfunnsdebatten, at hun er «en av de fremste stemmene i offentlige debatter om ytringsfrihet, og bidro til at debatten om Kierulf-rapporten nådde bredt ut».

les også

Her er de nominerte til Årets navn i akademia 2022

Akademia som en del av storsamfunnet

Juryen for Årets navn i akademia har bestått av Khrono-redaktør Tove Lie, professor Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge, daglig leder Karianne Bjellås Gilje i Bergesenstiftelsen, førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet og forsker Minda Holm ved Nupi.

De to andre finalistene til prisen var:

• Ingrid Eftedal ved NTNU
• Professor Atle Grønn ved Universitetet i Oslo

Prisen for Årets navn i akademia deles ut «til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet».

Dette er tredje gang prisen deles ut. Tidligere er prisen blitt tildelt Nesnastudentene og Cecilie Hellestveit.

Cecilie Hellestveit

Hun er Årets navn i akademia 2021