LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
finalist i årets navn i akademia
Ingrid Eftedal: — Det trengs enda større fokus på unge i midlertidige stillinger
Da hun fortalte offentlig at hun skulle miste jobben for andre gang, utløste det en debatt om «faste midlertidig ansatte».
Publisert
Årets navn i akademia skal snart kåres, og juryen har valgt ut tre finalister. En av dem, og den første som presenteres i Khrono, er Ingrid Eftedal (57) ved NTNU. Vinneren blir offentliggjort 15.desember.
Det vakte stor oppmerksomhet da hun i oktober i fjor la ut følgende melding på Twitter:
«I dag våknet jeg, for andre gang de siste fire årene, til varsel om oppsigelse fra NTNU fordi jeg i en periode med helseproblemer ikke klarte å hente inn nok eksterne penger til å dekke egen lønn ut over tidlig 2022. Jeg har hentet inn over 30 mill. for NTNU de siste ti åra.»
Fakta
Årets navn i akademia
Hvert år kårer Khrono Årets navn i akademia. Formålet er å gjøre stas på noen som har gjort seg bemerket i året som gikk.
- I år er det kommet inn forslag på 23 kandidater.
- Juryen har så langt plukket ut de tre som er i finalen. En av dem blir Årets navn i akademia 2022.
- Det er tredje gang Khrono deler ut prisen.
- Årets vinner blir offentliggjort i et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler i Oslo, 15.desember.
Her er kriteriene:
«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022.»
Disse sitter i juryen:
- Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
- Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
- Jonas Stein, førsteamanuensis UiT
- Minda Holm, forsker Nupi
- Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)
Eftedals historie traff en nerve og førte til en debatt om den ordningen som heter «faste midlertidig ansatte». En ordning som går ut på at du har alle rettigheter som fast ansatt så lenge du greier å hente inn nok eksterne inntekter til å finansiere stillingen din. Greier du ikke det, kommer oppsigelsen.
— Spilt en sentral rolle
I juryens begrunnelse for at Ingrid Eftedal er en av årets tre finalister, heter det:
«Seniorforsker Ingrid Eftedal var en av de «faste midlertidige ansatte» som ikke er med i universitetenes oversikt over midlertidige, da hun fikk varsel om oppsigelse for andre gang ved samme universitet, NTNU, etter 20 år som midlertidig ansatt. I tillegg til å fortelle om sin egen kamp for å beholde jobben, løftet hun debatten ved å peke på det svake stillingsvernet som et systemisk problem som krever politiske løsninger. Slik har hun spilt en sentral rolle i å reise en etterlengtet debatt om midlertidighet i akademia, et problem som har fått for lite oppmerksomhet.»
— Jeg er fullstendig overveldet, sier Eftedal rett etter at Khrono har fortalt henne at hun er plukket ut som en av tre finalister til å bli Årets navn i akademia.
Eftedal er mest opptatt av å snakke om hva saken handler om: Midlertidighet.
— Det er et stort problem som det har vært mye stillhet om. Det var bedre da jeg var ung forsker, så har det blitt verre og verre. Rammebetingelsene har forverret seg.
— En hvilepute
Nå har det ordnet seg for Ingrid Eftedal. Hun fikk til slutt tilbud om fast jobb som forskningsrådgiver ved det samme instituttet hvor hun tidligere forsket: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.
— Men det gjelder bare meg. Nå er det viktigere å se på midlertidighet i akademia og den konstruksjonen som gjør at det ser ut som at folk er fast ansatt. Det har vært en hvilepute lenge. Det er mye fantastisk forskning som gjøres av midlertidig ansatte.
— Hvordan var det å stikke hodet fram?
— Helt overveldende, som person er jeg innadvendt. Men det gjorde fryktelig godt. Første gangen jeg ble sagt opp, skjedde det i stillhet. Jeg fikk veldig mye støtte og det ble anerkjent at dette er et stort problem.
Ingrid Eftedal har vært forsker i nesten 30 år. Rådene hun fikk i starten var å reise ut. Hun ble postdoktor i Frankrike.
— Vi gir de samme rådene i dag, men nåløyet er så mye trangere. Vi ser det samme også internasjonalt. Nå er det de unge det gjelder og vi må få mer fokus på deres situasjon. Det må skje en endring, og det må skje utenfor universitetene.
— Hvorfor mener du det må skje utenfor?
— Ved universitetene er det en balanse som skal gå opp, mellom forskning og undervisning. Innenfor dagens rammer ender vi opp med mer konflikt. Det er ikke rom for å gjøre det internt. Det må nok løses politisk. Du kan løse en sak som min, men alle kan ikke bli forskningsrådgivere.
— Vondt å gi slipp på forskning
På NTNUs ekspertliste for journalister står Ingrid Eftedal fortsatt oppført med stikkord som dykking og dykkersyke. Dette er et fagfelt hun måtte forlate da hun ble sagt opp og så fikk jobb som forskningsrådgiver i en hundre prosent administrativ stilling.
— Det var vondt. Men vi har fått noe finansiering fra Petroleumstilsynet, så et par unge forskere holder på med fagfeltet fortsatt og rapporterer til meg. Vi har ikke lagt ned aktiviteten helt, og jeg holder meg oppdatert. Men det har vært vanskelig å slutte som forsker etter å ha bygd opp et nettverk, fått tillit hos nordsjødykkerne og innenfor industrien.
Eftedal sier hun fikk mye støtte av Forskerforbundet da det sto på som verst. Hadde det ikke vært for dem, hadde hun ikke greid å stå i det, forteller hun.
Hun er glad for at de fortsatt har fokuset rettet mot midlertidighet.
— Det trengs et enda større fokus på postdoktorene. De som virkelig er engasjert i å fortsette med forskning og som har veldig dårlige utsikter.
Nå kniver altså Ingrid Eftedal med to andre finalister om å bli Årets navn i akademia. Vinneren blir offentliggjort i et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler i Oslo 15. desember.