finalist i årets navn i akademia

Ingrid Eftedal: — Det trengs enda større fokus på unge i midlertidige stillinger

Da hun fortalte offentlig at hun skulle miste jobben for andre gang, utløste det en debatt om «faste midlertidig ansatte».

I dag er Ingrid Eftedal i fast jobb ved NTNU, ikke som forsker, men i en adminsitrativ stilling.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert

Årets navn i akademia skal snart kåres, og juryen har valgt ut tre finalister. En av dem, og den første som presenteres i Khrono, er Ingrid Eftedal (57) ved NTNU. Vinneren blir offentliggjort 15.desember.

Det vakte stor oppmerksomhet da hun i oktober i fjor la ut følgende melding på Twitter:

«I dag våknet jeg, for andre gang de siste fire årene, til varsel om oppsigelse fra NTNU fordi jeg i en periode med helseproblemer ikke klarte å hente inn nok eksterne penger til å dekke egen lønn ut over tidlig 2022. Jeg har hentet inn over 30 mill. for NTNU de siste ti åra.»

FAKTA

Årets navn i akademia

Hvert år kårer Khrono Årets navn i akademia. Formålet er å gjøre stas på noen som har gjort seg bemerket i året som gikk.

  • I år er det kommet inn forslag på 23 kandidater.
  • Juryen har så langt plukket ut de tre som er i finalen. En av dem blir Årets navn i akademia 2022.
  • Det er tredje gang Khrono deler ut prisen.
  • Årets vinner blir offentliggjort i et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler i Oslo, 15.desember.

Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022.»

Disse sitter i juryen:

  • Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
  • Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
  • Jonas Stein, førsteamanuensis UiT
  • Minda Holm, forsker Nupi
  • Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)

Eftedals historie traff en nerve og førte til en debatt om den ordningen som heter «faste midlertidig ansatte». En ordning som går ut på at du har alle rettigheter som fast ansatt så lenge du greier å hente inn nok eksterne inntekter til å finansiere stillingen din. Greier du ikke det, kommer oppsigelsen.

— Spilt en sentral rolle

I juryens begrunnelse for at Ingrid Eftedal er en av årets tre finalister, heter det:

«Seniorforsker Ingrid Eftedal var en av de «faste midlertidige ansatte» som ikke er med i universitetenes oversikt over midlertidige, da hun fikk varsel om oppsigelse for andre gang ved samme universitet, NTNU, etter 20 år som midlertidig ansatt. I tillegg til å fortelle om sin egen kamp for å beholde jobben, løftet hun debatten ved å peke på det svake stillingsvernet som et systemisk problem som krever politiske løsninger. Slik har hun spilt en sentral rolle i å reise en etterlengtet debatt om midlertidighet i akademia, et problem som har fått for lite oppmerksomhet.»

— Jeg er fullstendig overveldet, sier Eftedal rett etter at Khrono har fortalt henne at hun er plukket ut som en av tre finalister til å bli Årets navn i akademia.

Eftedal er mest opptatt av å snakke om hva saken handler om: Midlertidighet.

— Det er et stort problem som det har vært mye stillhet om. Det var bedre da jeg var ung forsker, så har det blitt verre og verre. Rammebetingelsene har forverret seg.

— En hvilepute

Nå har det ordnet seg for Ingrid Eftedal. Hun fikk til slutt tilbud om fast jobb som forskningsrådgiver ved det samme instituttet hvor hun tidligere forsket: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.

— Men det gjelder bare meg. Nå er det viktigere å se på midlertidighet i akademia og den konstruksjonen som gjør at det ser ut som at folk er fast ansatt. Det har vært en hvilepute lenge. Det er mye fantastisk forskning som gjøres av midlertidig ansatte.

— Hvordan var det å stikke hodet fram?

— Helt overveldende, som person er jeg innadvendt. Men det gjorde fryktelig godt. Første gangen jeg ble sagt opp, skjedde det i stillhet. Jeg fikk veldig mye støtte og det ble anerkjent at dette er et stort problem.

Ingrid Eftedal har vært forsker i nesten 30 år. Rådene hun fikk i starten var å reise ut. Hun ble postdoktor i Frankrike.

— Vi gir de samme rådene i dag, men nåløyet er så mye trangere. Vi ser det samme også internasjonalt. Nå er det de unge det gjelder og vi må få mer fokus på deres situasjon. Det må skje en endring, og det må skje utenfor universitetene.

— Hvorfor mener du det må skje utenfor?

— Ved universitetene er det en balanse som skal gå opp, mellom forskning og undervisning. Innenfor dagens rammer ender vi opp med mer konflikt. Det er ikke rom for å gjøre det internt. Det må nok løses politisk. Du kan løse en sak som min, men alle kan ikke bli forskningsrådgivere.

— Vondt å gi slipp på forskning

På NTNUs ekspertliste for journalister står Ingrid Eftedal fortsatt oppført med stikkord som dykking og dykkersyke. Dette er et fagfelt hun måtte forlate da hun ble sagt opp og så fikk jobb som forskningsrådgiver i en hundre prosent administrativ stilling.

— Det var vondt. Men vi har fått noe finansiering fra Petroleumstilsynet, så et par unge forskere holder på med fagfeltet fortsatt og rapporterer til meg. Vi har ikke lagt ned aktiviteten helt, og jeg holder meg oppdatert. Men det har vært vanskelig å slutte som forsker etter å ha bygd opp et nettverk, fått tillit hos nordsjødykkerne og innenfor industrien.

Eftedal sier hun fikk mye støtte av Forskerforbundet da det sto på som verst. Hadde det ikke vært for dem, hadde hun ikke greid å stå i det, forteller hun.

Hun er glad for at de fortsatt har fokuset rettet mot midlertidighet.

— Det trengs et enda større fokus på postdoktorene. De som virkelig er engasjert i å fortsette med forskning og som har veldig dårlige utsikter.

Nå kniver altså Ingrid Eftedal med to andre finalister om å bli Årets navn i akademia. Vinneren blir offentliggjort i et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler i Oslo 15. desember.

årets navn i akademia ntnu ingrid eftedal årets navn i akademia 2022 nyheter midlertidighet i akademia
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS