Debatt ● Kaia Bergeland Kjos
KI tar fart og regjeringen henger etter
Høyres Studenter forventer at regjeringen jobber aktivt for å fremme Norges interesser i arbeidet med en felles europeisk regulering av kunstig intelligens.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
NRK meldte nylig at Haukeland universitetssykehus er først ute med KI-teknologi som kan tolke data og bidra til viktig effektivisering innenfor epilepsidiagnostisering og -behandling. Kunstig intelligens (KI) har et vanvittig potensial innenfor forskning og utvikling. Det er på tide at politikerne legger til rette for at dette potensialet kan bli realisert.
At kunstig intelligens kan bidra til fremgang innenfor forskning og utvikling er ikke nytt, men det er når man ser konkrete eksempler på dette at man virkelig lar seg begeistre. Nylig omtalte tidsskriftet Jama Neurology KI-prosjektet innenfor epilepsidiagnostisering ved Haukeland universitetssykehus som en «ny æra» innenfor medisinsk forskning. Dette er et imponerende og viktig tilskudd til legenes arbeid med epilepsipasienter.
KI har utvilsomt kommet for å bli, både innenfor forskning og utdanning. Men jeg opplever at institusjonene som skal sørge for implementering av kunstig intelligens henger etter. Selv studerer jeg ved Det juridiske fakultet ved UiB. Der har vi verken ikke brukt kunstig intelligens eller lært om hvordan det kan påvirke vår fremtidige arbeidshverdag. Dette til tross for at noen advokater allerede bruker KI hver dag på jobb.
Selv om jeg ikke har full oversikt over hvor godt integrert KI er i høyere utdanning, mistenker jeg at et flertall av norske studenter ikke helt vet hvordan KI kan effektivisere deres studiehverdag og bidra til innovasjon og fremgang innenfor deres felt. Her mener jeg at politikerne har en rolle.
Utdanningsinstitusjonene er nok til en viss grad avhengig av god veiledning fra fagdirektoratet. Dette gjelder både farene og mulighetene ved KI. I tillegg er det viktig med tydelige etiske retningslinjer. Dette gjelder særlig hvordan KI kan påvirke skriftlig arbeid i høyere utdanning, enten det er bachelor- og masteroppgaver, ph.d.-avhandlinger, eksamen eller forskning.
Våren 2021 la Europakommisjonen frem et forslag til regulering av kunstig intelligens, kjent som EU Artificial Intelligence Act. Mye har skjedd innenfor KI siden 2021, og det har vist seg at det er stort behov for regulering. Det er forventet at EU Artificial Intelligence Act vil inkludere tydeligere regulering innenfor blant annet generativ KI enn det som forelå våren 2021.
Teknologiutviklingen er rask. Da er det viktig at myndighetene er tilsvarende raske med å sikre sikker og presis regulering. Siden en forordning om kunstig intelligens kan være EØS-relevant, forventer Høyres Studenter at regjeringen jobber aktivt opp mot EU for å fremme Norges interesser i arbeidet med en felles europeisk regulering av kunstig intelligens, samt at de løpende holder Stortinget og befolkningen for øvrig orientert om arbeidet.
