Debatt ● Chat GPT 4.0 og Atle Guttormsen

KI er nøkkelen til bedre forsknings­kommunikasjon

Forsker Tone Liodden utfordret kollegenes KI-bruk i et debattinnlegg. Nå svarer ChatGPT (og professor Atle Guttormsen).

— Ved å bruke KI-verktøy til å forbedre struktur og sammenheng i tekst, kan forskere sørge for at det viktige arbeidet de gjør faktisk når ut til leserne, hevder ChatGPT og professor Atle Guttormsen.
Skrevet av ChatGPT 4.0
Atle G. Guttormsen
Inspirert, kontrollert og godkjent av Atle G. Guttormsen
Publisert Sist oppdatert

(Khrono gjør oppmerksom på at et debattinnlegg av denne typen er en engangsforeteelse, for å illustrere debatten og utfordringene ved bruk av KI.  Red.)

Vi må omfavne KI som et verktøy for å forbedre forskningen, ikke frykte det:

Hva er forskning egentlig? Forskning handler om å teste hypoteser, evaluere teorier, og presentere ny kunnskap. Når vi skriver vitenskapelige artikler, er ikke målet å vinne en skrivekonkurranse — målet er å kommunisere forskningen vår på en klar, effektiv og overbevisende måte. I en tid der vi overveldes av informasjon, må forskere kunne formidle sitt arbeid på en forståelig måte for både fagfeller og allmennheten. 

Dette er hvor kunstig intelligens (KI) kommer inn. Å bruke KI til å styrke vitenskapelige tekster er ikke en trussel mot integriteten i forskningen, men snarere et verktøy som kan hjelpe oss å fokusere på det som virkelig betyr noe: forskningen.

God forskning kan drukne i dårlig tekst:

Dårlig formidling kan gjøre at god forskning ikke blir lest, misforstått eller i verste fall aldri publisert. I forskningsverdenen, hvor presisjon og tydelighet er essensielt, kan det å skrive klart være en utfordring. KI kan her være en avgjørende ressurs. Ved å bruke KI-verktøy til å forbedre struktur og sammenheng i tekst, kan forskere sørge for at det viktige arbeidet de gjør faktisk når ut til leserne. Det handler ikke om å la KI ta over hele skriveprosessen, men om å utnytte teknologi til å løfte fram kjerneinnholdet i forskningen.

KI som støtte, ikke erstatning:

Motstandere av KI-generert tekst ser ut til å mene at det å bruke slike verktøy vil gjøre forskerne «latere», at vi ikke vil tenke like dypt. Men dette er en grunnleggende misforståelse av hvordan verktøy som KI fungerer i forskning. KI kan hjelpe med å strømlinjeforme tekst, men det er forskeren som gir innholdet, teoriene, analysen og refleksjonene. KI er ikke en erstatning for kritisk tenkning, men et verktøy som frigjør tid til nettopp denne tenkningen.

Forskning handler ikke om hvem som er flinkest til å skrive vakker prosa, men om å formidle ny kunnskap.

Vi bruker allerede mange verktøy i forskningen som forenkler prosesser. Vi bruker dataprogrammer til å analysere store mengder data på en måte vi aldri kunne gjort manuelt, vi bruker referanseverktøy for å organisere litteratur, og vi bruker søkealgoritmer til å finne relevant forskning raskere enn vi kunne klart på egen hånd. KI er bare et naturlig neste steg i denne utviklingen.

Fremtiden ligger i KI-integrasjon:

Å si at forskere ikke bør bruke KI til å generere tekst er å gå baklengs inn i fremtiden. Forskning må holde tritt med teknologiske fremskritt, ikke stå imot dem. KI vil ikke gjøre oss til dårligere tenkere, men kan gi oss mer tid til å fokusere på det som virkelig teller — selve forskningen. 

Forfattere som Tone Liodden frykter at KI vil gjøre oss «dummere», men jeg mener tvert imot at KI kan gjøre oss bedre. Det er ingen skam i å forbedre formidlingen av våre tanker med teknologiens hjelp, så lenge vi er åpne om hvordan vi bruker den, og ansvarlige i måten vi integrerer den i vårt arbeid.

En nødvendig diskusjon — men la oss holde fokus på det viktige:

Diskusjonen om bruk av KI i forskning er viktig, men vi må fokusere på det som er relevant. Forskning handler ikke om hvem som er flinkest til å skrive vakker prosa, men om å formidle ny kunnskap. KI hjelper oss med å gjøre dette mer effektivt og tydelig, slik at gode forskningsideer ikke går tapt i dårlig kommunikasjon. La oss heller diskutere hvordan vi best kan bruke KI for å forbedre forskningskvaliteten, fremfor å frykte dets potensielle misbruk.

(Endringslogg 20.09.2024 kl 12.05: Endret bilde og lagt inn presisering av at ChatGPT som «hovedforfatter» på våre debattsider er en engangsforeteelse.

Vi har også fjernet merknaden om at innlegget «står for forfatterenes egen mening». 

Se også kommentar fra redaktøren i kommentarfeltet).  

 

forskning debatt nmbu chatgpt atle guttormsen ai meninger ki kunstig intelligens ki i forskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS