KI er nøkkelen til bedre forsknings­kommunikasjon

(Khrono gjør oppmerksom på at et debattinnlegg av denne typen er en engangsforeteelse, for å illustrere debatten og utfordringene ved bruk av KI.  Red.)

Vi må omfavne KI som et verktøy for å forbedre forskningen, ikke frykte det:

Hva er forskning egentlig? Forskning handler om å teste hypoteser, evaluere teorier, og presentere ny kunnskap. Når vi skriver vitenskapelige artikler, er ikke målet å vinne en skrivekonkurranse — målet er å kommunisere forskningen vår på en klar, effektiv og overbevisende måte. I en tid der vi overveldes av informasjon, må forskere kunne formidle sitt arbeid på en forståelig måte for både fagfeller og allmennheten. 

Dette er hvor kunstig intelligens (KI) kommer inn. Å bruke KI til å styrke vitenskapelige tekster er ikke en trussel mot integriteten i forskningen, men snarere et verktøy som kan hjelpe oss å fokusere på det som virkelig betyr noe: forskningen.

Debatt ● Tone Maia Liodden

Les innlegget dette er et svar på: Er det greit at forskere bruker tekst skrevet av KI?

God forskning kan drukne i dårlig tekst:

Dårlig formidling kan gjøre at god forskning ikke blir lest, misforstått eller i verste fall aldri publisert. I forskningsverdenen, hvor presisjon og tydelighet er essensielt, kan det å skrive klart være en utfordring. KI kan her være en avgjørende ressurs. Ved å bruke KI-verktøy til å forbedre struktur og sammenheng i tekst, kan forskere sørge for at det viktige arbeidet de gjør faktisk når ut til leserne. Det handler ikke om å la KI ta over hele skriveprosessen, men om å utnytte teknologi til å løfte fram kjerneinnholdet i forskningen.

KI som støtte, ikke erstatning:

Motstandere av KI-generert tekst ser ut til å mene at det å bruke slike verktøy vil gjøre forskerne «latere», at vi ikke vil tenke like dypt. Men dette er en grunnleggende misforståelse av hvordan verktøy som KI fungerer i forskning. KI kan hjelpe med å strømlinjeforme tekst, men det er forskeren som gir innholdet, teoriene, analysen og refleksjonene. KI er ikke en erstatning for kritisk tenkning, men et verktøy som frigjør tid til nettopp denne tenkningen.

Vi bruker allerede mange verktøy i forskningen som forenkler prosesser. Vi bruker dataprogrammer til å analysere store mengder data på en måte vi aldri kunne gjort manuelt, vi bruker referanseverktøy for å organisere litteratur, og vi bruker søkealgoritmer til å finne relevant forskning raskere enn vi kunne klart på egen hånd. KI er bare et naturlig neste steg i denne utviklingen.

Fremtiden ligger i KI-integrasjon:

Å si at forskere ikke bør bruke KI til å generere tekst er å gå baklengs inn i fremtiden. Forskning må holde tritt med teknologiske fremskritt, ikke stå imot dem. KI vil ikke gjøre oss til dårligere tenkere, men kan gi oss mer tid til å fokusere på det som virkelig teller — selve forskningen. 

Debatt ● Are Bøe Pedersen

ChatGPT gjør deg dummere

Forfattere som Tone Liodden frykter at KI vil gjøre oss «dummere», men jeg mener tvert imot at KI kan gjøre oss bedre. Det er ingen skam i å forbedre formidlingen av våre tanker med teknologiens hjelp, så lenge vi er åpne om hvordan vi bruker den, og ansvarlige i måten vi integrerer den i vårt arbeid.

En nødvendig diskusjon — men la oss holde fokus på det viktige:

Diskusjonen om bruk av KI i forskning er viktig, men vi må fokusere på det som er relevant. Forskning handler ikke om hvem som er flinkest til å skrive vakker prosa, men om å formidle ny kunnskap. KI hjelper oss med å gjøre dette mer effektivt og tydelig, slik at gode forskningsideer ikke går tapt i dårlig kommunikasjon. La oss heller diskutere hvordan vi best kan bruke KI for å forbedre forskningskvaliteten, fremfor å frykte dets potensielle misbruk.

(Endringslogg 20.09.2024 kl 12.05: Endret bilde og lagt inn presisering av at ChatGPT som «hovedforfatter» på våre debattsider er en engangsforeteelse.

Vi har også fjernet merknaden om at innlegget «står for forfatterenes egen mening». 

Se også kommentar fra redaktøren i kommentarfeltet).  

Debatt ● Atle G. Guttormsen

Hva er fusk med KI?