Debatt ● Chat GPT 4.0 og Atle Guttormsen

KI er nøkkelen til bedre forsknings­kommunikasjon

Forsker Tone Liodden utfordret kollegenes KI-bruk i et debattinnlegg. Nå svarer ChatGPT (og professor Atle Guttormsen).

Portrett av professor Atle Guttormsen med Chat GPT-logoen montert på som briller
— Ved å bruke KI-verktøy til å forbedre struktur og sammenheng i tekst, kan forskere sørge for at det viktige arbeidet de gjør faktisk når ut til leserne, hevder ChatGPT og professor Atle Guttormsen.
Skrevet av ChatGPT 4.0
Atle G. Guttormsen
Inspirert, kontrollert og godkjent av Atle G. Guttormsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi må omfavne KI som et verktøy for å forbedre forskningen, ikke frykte det:

Hva er forskning egentlig? Forskning handler om å teste hypoteser, evaluere teorier, og presentere ny kunnskap. Når vi skriver vitenskapelige artikler, er ikke målet å vinne en skrivekonkurranse — målet er å kommunisere forskningen vår på en klar, effektiv og overbevisende måte. I en tid der vi overveldes av informasjon, må forskere kunne formidle sitt arbeid på en forståelig måte for både fagfeller og allmennheten. 

Dette er hvor kunstig intelligens (KI) kommer inn. Å bruke KI til å styrke vitenskapelige tekster er ikke en trussel mot integriteten i forskningen, men snarere et verktøy som kan hjelpe oss å fokusere på det som virkelig betyr noe: forskningen.

God forskning kan drukne i dårlig tekst:

Dårlig formidling kan gjøre at god forskning ikke blir lest, misforstått eller i verste fall aldri publisert. I forskningsverdenen, hvor presisjon og tydelighet er essensielt, kan det å skrive klart være en utfordring. KI kan her være en avgjørende ressurs. Ved å bruke KI-verktøy til å forbedre struktur og sammenheng i tekst, kan forskere sørge for at det viktige arbeidet de gjør faktisk når ut til leserne. Det handler ikke om å la KI ta over hele skriveprosessen, men om å utnytte teknologi til å løfte fram kjerneinnholdet i forskningen.

KI som støtte, ikke erstatning:

Motstandere av KI-generert tekst ser ut til å mene at det å bruke slike verktøy vil gjøre forskerne «latere», at vi ikke vil tenke like dypt. Men dette er en grunnleggende misforståelse av hvordan verktøy som KI fungerer i forskning. KI kan hjelpe med å strømlinjeforme tekst, men det er forskeren som gir innholdet, teoriene, analysen og refleksjonene. KI er ikke en erstatning for kritisk tenkning, men et verktøy som frigjør tid til nettopp denne tenkningen.

Forskning handler ikke om hvem som er flinkest til å skrive vakker prosa, men om å formidle ny kunnskap.

Vi bruker allerede mange verktøy i forskningen som forenkler prosesser. Vi bruker dataprogrammer til å analysere store mengder data på en måte vi aldri kunne gjort manuelt, vi bruker referanseverktøy for å organisere litteratur, og vi bruker søkealgoritmer til å finne relevant forskning raskere enn vi kunne klart på egen hånd. KI er bare et naturlig neste steg i denne utviklingen.

Fremtiden ligger i KI-integrasjon:

Å si at forskere ikke bør bruke KI til å generere tekst er å gå baklengs inn i fremtiden. Forskning må holde tritt med teknologiske fremskritt, ikke stå imot dem. KI vil ikke gjøre oss til dårligere tenkere, men kan gi oss mer tid til å fokusere på det som virkelig teller — selve forskningen. 

Forfattere som Tone Liodden frykter at KI vil gjøre oss «dummere», men jeg mener tvert imot at KI kan gjøre oss bedre. Det er ingen skam i å forbedre formidlingen av våre tanker med teknologiens hjelp, så lenge vi er åpne om hvordan vi bruker den, og ansvarlige i måten vi integrerer den i vårt arbeid.

En nødvendig diskusjon — men la oss holde fokus på det viktige:

Diskusjonen om bruk av KI i forskning er viktig, men vi må fokusere på det som er relevant. Forskning handler ikke om hvem som er flinkest til å skrive vakker prosa, men om å formidle ny kunnskap. KI hjelper oss med å gjøre dette mer effektivt og tydelig, slik at gode forskningsideer ikke går tapt i dårlig kommunikasjon. La oss heller diskutere hvordan vi best kan bruke KI for å forbedre forskningskvaliteten, fremfor å frykte dets potensielle misbruk.

 

meninger forskning debatt nmbu chatgpt atle guttormsen kunstig intelligens
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Opna kreativt hus

    Sveinung Engeland

    Nord universitet og Statsbygg markerte onsdag den offisielle opninga av «Kreativt bygg» i Levanger.

    Det nye signalbygget er på 1300 kvadratmeter og har ein prislapp på 100 millionar kroner. Det skal huse skodespelarutdanninga ved universitetet og rommar ein teatersal og tre øvingssalar.

    Tre kull med totalt 60 studenter er allereie i full gang med undervisninga i dei nye lokala.

    – Kreativt bygg er ei stjerne av eit bygg der arkitekturen gir ein naturnærleik og eit innslipp av lys som tek pusten frå deg, sa rektor Hanne Solheim Hansen under opninga.

    Med skodespelarutdanninga på plass i dei nye lokala er Nords mange kreative fagmiljø og kreative studentar samla på ein stad: Musikk, teater, drama, kunst- og handverk, film og TV, spel- og opplevingsteknologi og CG art and Animation. Til saman er det kreative fagmiljøet på om lag 60 vitskapelege tilsette og kring 500 studentar.

    Rektor Hanne Solheim Hansen held tale under opninga av Kreativt bygg
    – Eg gler meg til ei kreativ framtid med vitskapelege og kunstnarisk grensesprengjande felles prosjekt mellom fagmiljøa og studentane, sa rektor Hanne Solheim Hansen iunder opninga av Kreativt bygg

  • Regjeringa vil sletta studiegjeld

    Ragnhild Bjørge

    Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.

    Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.

    Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.

    I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.

    Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.

    Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.

  • Tromsøundersøkelsen fyller 50 år

    Espen Halvorsen Bjørgan

    I helgen blir det 50-årslag to dager til ende for en av landets tre store befolkningsundersøkelser, Tromsøundersøkelsen.

    Festen starter fredag med seminaret «The Tromsø Study Through 50 Years» på universitetets campus i Tromsø. Der vil UiT-ledelsen, stortingspolitikere og andre prominente gjester få et historisk tilbakeblikk på undersøkelsens opprinnelse og et frempek på noen av nåtidens og fremtidens folkehelseutfordringer, ifølge en pressemelding.

    Lørdag fortsetter festen med «Lørdagsuniversitetet spesial» om undersøkelsen på Verdensteateret i Tromsø sentrum.

    50-årsmarkeringen sammenfaller med de siste forberedelsene på statsbudsjettet for 2025, et statsbudsjett hvor Tromsøundersøkelsen allerede har signalisert at de har betydelige behov for penger hvis de skal kunne fortsette datainnsamlingen.

  • Skal samarbeide om utdannings­tilbud for flyktninger

    Sveinung Engeland

    Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NMBU er tre av 16 universiteter i Europa, Nord-Amerika og Afrika som er med i et nytt globalt samarbeid for å forbedre og øke tilgangen til høyere utdanning for flyktninger og deres lokalsamfunn.

    Global University Academy skal støtte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt mål om å øke flyktningers tilgang til høyere utdanning til 15 prosent innen 2030.

    Initiativet ble til etter en workshop arrangert av Universitetet i Oslo (UiO) i juni. Sekretariatet for Global University Academy er ved UiO.

    – Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Med Global University Academy har vi slått oss sammen for å gi flere mennesker muligheten til å studere og realisere sine ambisjoner, sier initiativtaker og UiO-rektor Svein Stølen på universitetets nettside.

    Med på laget er også Flyktninghjelpen, UNHCR og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

    I løpet av de neste 18 månedene skal partnerne utvikle en ny type utdanningsmodell, et rammeverk for programmer på bachelornivå. I tillegg vil det utvikles forkurs, som kan bidra til at flere kan kvalifisere seg til høyere utdanning.

    – Det er nødvendig å tenke nytt rundt både hvordan man setter sammen moduler og lager ulike veier inn til og ut av studietilbudene. Tilbudet skal i de fleste tilfeller også være åpent for lokalbefolkningen, som ofte heller ikke har tilgang til høyere utdanning. Dette er viktig for å unngå konflikt og ekskludering av ulike grupper, sier Stølen.

    Portrett av Svein Stølen
    Vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo

  • Studenter har flere psykiske plager enn jevn­aldrende

    Sveinung Engeland

    Studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder, viser en ny undersøkelse. Norsk studentorganisasjon (NSO) forventer at rammene rundt studenttilværelsen styrkes.

    Andelen som har symptomer på psykiske plager blant studenter, er på 42 prosent for aldersgruppene 19—24 og 25—29 år, og 41 prosent for aldersgruppen 30—35 år, viser undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå står bak.

    Tilsvarende andel blant jevnaldrende som er i arbeid, er henholdsvis 39, 36 og 32.

    — Disse tallene er dessverre ikke overraskende, men like fullt bekymringsverdige. Her må vi sikre støtte til forebyggende tiltak som styrking av studentfrivillighet og studentidrett, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak i en pressemelding.

    Hun peker på andre undersøkelser som viser at dårlig økonomi og psykisk uhelse henger sammen. Derfor mener hun et viktig tiltak for bedre psykisk helse, er å styrke studentøkonomien over statsbudsjettet.

    — Økt studiestøtte og en styrka studentfrivillighet vil bidra til mindre ufrivillig utenforskap, færre med psykisk uhelse, og varig bedring av studenttilværelsen, sier NSO-lederen.

    Kaja Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, sier at de nye tallene ikke er overraskende, men at de gir grunn til bekymring.

  • Svenske universiteter og høgskoler får nye styrer

    Sveinung Engeland

    Den svenske regjeringen har utnevnt leder og andre eksterne medlemmer til styrene for 30 statlige universiteter og høgskoler.

    I alt 239 personer er utnevnt, og noen av styremedlemmene har de hentet fra nabolandet i vest.

    Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet. Han har tidligere sittet i styret for Karolinska Institutet i Stockholm.

    Professor Bjarne Foss, som leder Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, fortsetter i vervet som styremedlem ved Kungliga Tekniska högskolan. Kenneth Ruud. administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, er styremedlem ved Umeå universitet og er også utnevnt for en ny periode, mens professor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen får en ny periode som styremedlem ved Örebro universitet.

    John Rune Nielsen, administrerende direktør i det svenske miljøinstituttet IVL og tidligere toppsjef i Norsk institutt for luftforskning (Nilu), fortsetter som styremedlem ved Mälardalens universitet.

    Styrene skal sitte i perioden 1. oktober 2024 til 30. april 2028.

    Se alle styremedlemmene her.


    Bjørn Stensaker er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet.

  • Svensk rekord­budsjett­forslag til forskning: 6,5 milliarder mer i 2028

    Kristin Nordby

    Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. Dette er den største satsingen på forskning noensinne, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider.

    Forskning og innovasjon trengs for å styrke Sveriges konkurransekraft og for å takle samfunnsutfordringer, skriver regjeringen.

    For 2025 foreslår regjeringen i budsjettforslaget at midler til forskning og innovasjon økes med 1,5 milliarder svenske kroner, deretter med 2,5 milliarder i 2026, 4 milliarder i 2027 og 6,5 milliarder i 2028.

    Budsjettforslaget kommer som en gledelig overraskelse til universitetene.

    — På en eller annen måte har departementet for høyere utdanning, med vår tidligere minister Mats Persson i spissen, klart å jekke åpen finansministerens safe, sier rektor Erik Renström ved Lunds universitet til universityworldnews.com.

    Sverige er blant de fem OECD-landene som allerede bruker mest på forskning og innovasjon, men har rykket nedover fra en tredjeplass til en femteplass de siste årene, skriver Statistics Sweden.

    I Norge er det ikke varslet noen tilsvarende økning til forskningsbudsjettet, men det er derimot varslet at midlene til universitetene skal tilbake til 2019-nivå.

  • Fant tekst­likheter i idretts­presidentens master­oppgave

    Sveinung Engeland

    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai (37) sin masteroppgave har flere tekstlikheter med andre tekster.

    Det viser en plagiatkontroll som TV2 har foretatt med programmene Scribbr, CopyLeaks og PlagAware.

    Al-Samarai leverte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2012.

    Deler av masteroppgaven har tekstlikheter med en masteroppgave fra 2009, Wikipedia og en kronikk tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius skrev i 2008. Ingen av disse skal ifølge TV2 være oppgitt som kilder, verken i tekst, litteraturliste eller fotnoter.

    Idrettspresidenten kommenterer funnene slik:

    «Da jeg skrev masteroppgaven min for 12 år siden husker jeg at jeg brukte mye tid på å kildehenvise. TV 2 har nå opplyst meg at de har funnet tekstlikhet som utgjør i underkant av fem prosent av oppgaven min. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er leit om jeg ikke har lykkes med dette.»

    Portrett Idrettspresident Zaineb Al-Samarai
    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier at hun forsøkte så godt hun kunne å gjøre det som var riktig.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS