Nytt av året er krav om 3 i matte og norsk for å komme inn på sykepleiestudier. Statsråd Iselin Nybø ser for seg færre søkere, ifølge NTB. Foto: Siri Øverland Eriksen

Skjerpede karakterkrav kan gi færre søkere til sykepleieutdanningene

Karakterkrav. Skjerpede karakterkrav for å komme inn på sykepleieutdanningene gjør at statsråd Iselin Nybø venter en dupp i årets søkertall. Tidligere analyse viser at rundt halvparten av lærestedene ikke vil kunne klare å fylle opp studieplassene sine.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Søknadsfristen til årets opptak i høyere utdanning går ut ved midnatt mandag 15.april, Men for å dekke alle verdens tidssoner, kan du registrere en søknad helt fram til 16. april kl. 14.00 (norsk tid), ifølge Samordna opptak.

Skjerpede karakterkrav

Nytt av året er blant annet skjerpede karakterkrav for å komme inn på alle landets sykepleieutdanninger. Her kreves det nå minimum karakteren 3 i matematikk og det samme i norsk for å være kvalifisert til sykepleiestudiet.

En studie fra 2017 viser at over halvparten av lærestedene ikke ville kunne fylle opp studieplassene på sykepleieutdanningene hvis kravet i matematikk og norsk ble innført samtidig som lærestedene forventet at summen skolepoeng for søkere var på minimum 35 poeng.

Spesielt utsatt er lærestedene i nord, ved Nord unviersitet og UiT Norges arktiske universitet, som ved innføring av de nye kravene ville miste svært mange studenter, het det i en utredning som Kunnskapsdepartementet bestilte fra Ceres (Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier) i 2017.

De pekte også på at studiesteder ved det som nå er Høgskolen i Innlandet, samt sykepleieutdanningen i Telemark ved det som nå er Unviersitetet i Sørøst-Norge, kunne komme til å slite med å fylle plassene.

Nybø støtter karakterkrav

Til NTB lørdag sa forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), at hun mener skjerpede karakterkrav til kommende sykepleiere er bra.

— Det handler om å få søkere med høy kompetanse inn på utdanningen som også kan komme seg gjennom en lang utdanning. Det er viktig med gode grunnkunnskaper når du skal studere sykepleie. Bedre karakter i matematikk fra videregående vil for eksempel kunne føre til lavere strykprosent i medikamentregning, sa Nybø.

Nettopp faget medikamentberegning har til tider hatt skyhøy strykprosent på sykepleieutdanningene, enkelte år over 50 prosent, men de senere år har det vært en bedring.

Testen i medikamentbehandling krever 100 prosent riktige svar. Konsekvensene for pasienter kan være store hvis framtidens sykepleiere ikke behersker dette faget.

Men også i basisfag som anatomi, fysiologi og biokjemi har strykprosenten ligget på 22 prosent samlet, viste for eksempel resultater fra nasjonal deleksamen i januar 2018.

Ikke bekymret for sykepleiermangel

Stortinget har vært bekymret for den økende mangelen på sykepleiere, og bevilget i revidert nasjonalbudsjett i fjor økte midler for at utdanningene skulle ta opp flere studenter.

Debatten rundt innføring av karakterkravet 3 i norsk og matte for opptak til sykepleiestudiene har skapt langt mindre debatt enn innføring av kravet om karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avviste bekymringen om sykepleiermangel som følge av skjerpede karakterkrav da disse ble vedtatt i 2017.

Men Isaksen er ikke bekymret for at kravet vil bidra til mangel på søkere eller ferdigutdannede sykepleiere.

– Sykepleieforbundet og forbundets studenter mener at man må sette noen minimumskrav for å komme inn på studiet. Jeg mener det er fullt mulig å sette det kravet og likevel få nok søkere. Alt tyder på at hvis du setter krav så vil flere gjennomføre, sa Isaksen til NTB den gangen.

Tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) innførte i 2017 krav om karakteren 3 i norsk ved sykepleieutdanningene sine uten at det ga utslag på opptaket.

Ønsker også lærere og ingeniører

I tillegg til at statsråd Iselin Nybø ønsker seg søkere til sykepleierutdanningen, håper hun også på flere søkere til grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn, samt utdanninger innenfor IKT. Det kan være programvare og apputviklere, samt systemanalytikere.

— Og så håper jeg også at mange søker sivilingeniør, i tillegg til bygg og anlegg, sier Nybø til NTB.

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Jusstudent vant klimapris

    Joar Hystad

    Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.

    I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.

    Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.

    — Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.

    — Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.

    Les hele begrunnelsen her.

    Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.

    Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).

    Gina Gylver.
  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelde slik forsking o innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

  • Stenger universitet for å spare energi

    Njord V. Svendsen

    Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.

    Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.

    – Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.

    Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.

    Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.

    Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.

    Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.

  • Nord med nytt ph.d.-program

    Njord V. Svendsen

    Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.

    Tre personer står på en havnepromenade med båter og høyhus bak dem
    Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.)

    – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).

    Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.

    Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.

  • Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft

    Joar Hystad

    Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.

    Det skriver CAS i en pressemelding.

    Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.

    — Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.

    Camilla Serck-Hanssen.
  • Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig

    Joar Hystad

    Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.

    Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.

    78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.

    Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.

    Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto.
  • Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner

    Joar Hystad

    Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

    Det melder flere amerikanske medier.

    Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.

    Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.

    Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.

    Slik skal den nye arenaen se ut.
  • Får pris for forskning på dråper og bobler

    Njord V. Svendsen

    Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).

    Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.

    Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS