Instituttleder på sykepleie Unni Hembre. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Glad for nye karakterkrav for sykepleiestudenter

Regjeringen har bestemt seg for å kreve at potensielle sykepleiere skal ha minimum karakter 3, i både matematikk og norsk fra høsten 2019. På Høgskolen i Oslo og Akershus har de gode erfaringer med krav om 3 i norsk.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Alle landets høgskoler og universiteter står fritt til å søke om å innføre egne opptakskrav på sine utdanninger. En forutsetning er at opptakskravene ikke blir mindre enn de generelle kravene.

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) søkte de om å få kreve 3 i norsk ved opptaket på sykeykepleierutdanningene sine. Departementet sa ja og første gang det ble gjennomført, var ved opptaket av årets kull til sykepleie på alle tre studiestedene til høgskolen, altså Kjeller, Sandvika og Pilestredet.

— Vi har bare gode erfaringer fra høstens opptak, forteller instituttleder for sykepleierutdanning og helsefremmende arbeid Unni Hembre på HiOA.

— Vi hadde minst like stor søknadsmengde som tidligere, ved første opptak er det snakk om over 2 søkere per plass. I tillegg er det høy kvalitet på våre søkere. Vi ligger godt over 4 i snitt på de studentene som begynner hos oss, og det var høyere ved årets opptak enn tidligere, fortsetter Hembre.

Hun forteller også at tilbakemeldingene fra lærerne til studentene også er veldig positive.

Å kreve 3 i matematikk og norsk er ikke for mye.

Unni Hembre

— De forteller at de merker en forskjell, og at det har vært positivt også for hele undervisningssituasjonen.

Har støttet det hele veien

I sin høringsuttalelse til forslaget fra regjeringen om å kreve 3 både i matematikk og norsk fra sykepleierstudentene, støttet HiOA og instituttet til Hembre dette forslaget.

— Dette handler om pasientsikkerhet. Som sykepleiere skal vi står for medisinhåndtering, og her kreves det matematikkforståelse. I tillegg kan vi komme i akutte situasjoner der vi må forstå hva som skjer og omsette det i praktisk handling, og det må skje raskt. Å kreve 3 i matematikk og norsk er ikke for mye.

Hun legger til at etter hennes oppfatningen er utfordringen hvis man ikke starter med disse kravene at man innen høyere utdanning må lære studentene grunnleggende matematikk og norsk.

— Det er de mye bedre på i den videregående skolen, og vi ønsker de nye kravene velkommen, sier Hembre.

— Sikre gode helsetjenester

Regjeringen vil innføre krav om snittkarakter på minst 3 i fellesfaget matematikk fra videregående skole. Karakterkravet i matematikk vil ikke gjelde for søkere som har bestått programfag i matematikk, altså såkalt S-matte eller R-matte.

— Karakterkrav i matematikk kan bidra til å styrke studentenes kompetanse på medikamenthåndtering. Riktig administrering av medisiner er avgjørende for pasientsikkerheten, sier vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim, i en pressemelding fra departementet.

Regjeringen vil også innføre krav om minst snittkarakter tre i norsk.

— God kommunikasjon, både skriftlig og muntlig, er viktig. Særlig gjelder dette i kommunikasjonen med pasienter. Sammen med kravet til karakter i matematikk, vil dette gi bedre sykepleiere og mer trygghet for pasientene. Det vil også kunne få flere studenter til å gjennomføre studiet, sier Asheim.

Sykepleierleder også fornøyd

Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk sykepleierforbund mener at å sette krav til utdanningen handler om pasientsikkerhet.

— Dyktige sykepleiere er helt avgjørende for å kunne løse fremtidens oppgaver i en helsetjeneste som blir mer og mer kompleks og kunnskapskrevende.  Det er flott at Regjeringen har fulgt vår anbefaling og nå innfører karakterkrav. Det har vi venta på, sier forbundsleder Eli Gunhild By i sykepleierforbundet.

Over halvparten lærestedene får tomme plasser

Kompetanseorganet Ceres (Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier) utredet på oppdrag fra departementet konsekvensene av nye karakterkrav, og de skriver i sin hovedoppsummering i rapporten til departementet:

«Vi ser at over halvparten av lærestedene ikke ville kunne fylle opp studieplassene på sykepleieutdanningene hvis kravet i matematikk og norsk ble innført samtidig som lærestedene forventet at summen skolepoeng for søkere var på minimum 35 poeng. Spesielt utsatt er lærestedene i nord som ved innføring av de nye kravene ville miste svært mange studenter. Til indirekte sammenligning kan vi oppgi at poenggrensen i kvoten for førstegangsvitnemål etter hovedopptaket i 2016 på sykepleiestudiene var i snitt 39,5 poeng.»

Les også: Her kan du lese hele konsekvensutredningen

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS