fremtidens yrker
Kanskje blir du den første som har akkurat det yrket
Hvordan posisjonerer universitetene og høgskolene seg for fremtiden? I Stavanger satses det på framtidig relevans.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Vi må minske gapet mellom hvilke muligheter de unge ser for seg at de har, og mulighetene som faktisk ligger i de ulike utdanningene, sier prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger, Astrid Birgitte Eggen, til Khrono.
— Dagens unge ser muligheter ut ifra hvordan samfunnet utvikler seg, legger hun til.
Men hva er egentlig fremtiden? Og hvilke muligheter finnes?
Ved Universitetet i Stavanger satses det knallhardt på fremtidens yrker og profesjoner. Universitetet arbeider ut ifra et utgangspunkt som handler om at nye kombinasjoner av tidligere spesialiserte yrker vil bli vanligere, og at etablerte stillingstitler vil få nye betydninger.
Konkrete eksempler på yrker som vil bli viktige innenfor ulike bransjer og sektorer kan være Datajournalist. Spillpedagog. Medisinsk teknolog. Energiingeniør. Romfartsingeniør. Helseteknolog. Urban risk manager. Opplevelsesdesigner. Samspillsøkonom. Bærekraftsleder.
— Eller noe helt annet som ingen har vært før, understreker Astrid Birgitte Eggen.
Ja, kanskje blir du den første som har akkurat det yrket.
Noe vet vi, noe vet vi ikke
Denne vinteren har ordet «arbeidslivsrelevans» blitt diskutert heftig. Regjeringen vil ha flere arbeidslivsrelevante studier. Men hva er det?
— Det vi vet er at det vil være behov for et ganske vidt spekter av kunnskaper innenfor teknologi og bærekraftige løsninger på ulike utfordringer som verden går i møte.
— Ellers vil jeg gjerne trekke frem kritisk tenking og en kildekritisk holdning som viktige element vi må ta med oss i arbeidet med å utvikle samfunnet videre, sier Eggen, før hun understreker:
— Det vi vet mindre om er hvordan de ulike yrkene vil fortone seg, og nøyaktig hvilke redskaper det vil bli behov for. Selv om vi ikke vet dette, er det en del grunnleggende som uansett må ligge i bunn. Å dyrke samspillet mellom det grunnleggende og det som vi gjerne ser på som det spenstige, for eksempel innenfor medisinsk teknologi og robotteknologi, vil være viktig å lykkes med for den høyere utdanningssektoren i årene som kommer.
Eggen forteller videre at de ved UiS tenker at det som er felles for fremtidens yrker er behovet for et åpent sinn og endringsvillighet.
— Dette jobber vi aktivt med å kommunisere ut til fremtidige og nåværende søkere. Vi må spørre oss selv hva dagens unge er opptatt av, og så må vi se hvordan våre fagmiljø kan tilby en høyere utdanning innenfor dette, sier prorektoren.
Nye grunnleggende elementer i studiene
Ser man på hvordan den teknologiske utviklingen har skutt fart etter den industrielle revolusjonen på 1700 og 1800-tallet, og ikke minst hvor raskt det har gått de siste 50 årene, kan man nærmest stå i fare for å bli fartsblind.
I 1950 jobbet rundt 20 prosent av den norske befolkningen med jordbruk. I dag er det tilsvarende tallet nede i 3 prosent. Yrkesmarkedet endrer seg i takt med teknologien, og særlig i løpet av de siste 30 årene har det skjedd store forandringer i arbeidsmarkedet.
Utviklingen innenfor teknologi- og dataområdet har vært med på å forme samfunnet og livet til slik vi kjenner det i dag. Slik vil det også være i all overskuelig fremtid, men å slå fast hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg, og hvilke yrker som kommer til å bli viktige – og ikke minst mindre viktige – kan være mer utfordrende.
— Vi har valgt å ha en del bærende elementer i utdanningene våre, slik som vi har vært vant med at ex.phil og ex.fac har vært i alle år. Ved UiS ønsker vi at studentene innenfor alle de ulike fagområdene skal lære seg noe om bærekraft og innovasjon, og om entreprenørskap. Disse elementene bygger vi nå inn i alle studiene våre, forklarer Eggen.
Klar økning i arbeidsstyrkens utdanningsnivå
I november i fjor publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en rapport, eller rettere sagt en framskriving, av arbeidsstyrken og etterspørselen etter arbeidskraft for ulike utdanningsgrupper.
Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og viser framskrivinger av arbeidsstyrken og etterspørselen etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanningsgrupper fram til 2040.
Hovedformålet er å avdekke mulige ubalanser som kan oppstå, slik at tiltak kan settes i verk for å motvirke dette. Framskrivingene av arbeidsstyrken etter utdanning er basert på forutsetninger om den forventede demografiske utviklingen, hvordan befolkningen i gjennomsnitt har tatt utdanningsvalg fra 2012 til 2016, samt den observerte yrkesdeltagelsen.
Resultatet av rapporten tyder på at det er en klar økning i arbeidsstyrkens utdanningsnivå i årene framover. Etter hvert som de eldre årskullene går av med pensjon, blir personer med utdanning fra grunnskole eller videregående byttet ut med personer med høyere utdanning.
— Fremtiden er heller ikke alt
Nøyaktig hvilke typer utdanninger vil det bli mest behov for i årene som kommer? Ifølge rapporten fra SSB trengs det flere personer med høyere utdanning og fagutdanning, spesielt innenfor helse, industri, bygg og anlegg, og håndverksfag i løpet av de kommende 20 årene.
Når det gjelder konkrete yrker, er det sykepleieryrket som ser ut til være det sikreste yrkesvalget. Dette er særlig som følge av at det stadig blir flere eldre personer i Norge.
— Det er for mange som utdanner seg innen økonomisk-administrative- samfunnsfaglige- og humanistiske fag, mens for få blir sykepleiere og tar videregående fagutdanning, uttalte forsker ved Statistisk sentralbyrå, Nils Martin Stølen, i forbindelse med fremleggelsen av rapporten i november.
Andre yrker det antas å mangle arbeidskraft frem mot 2040, er andre typer helsefagarbeidere, tømrere og snekkere, arbeidere innen elektrofag, maskinfag og mekaniske fag og arbeidere innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
I den andre enden av skalaen konkluderes det med at det vil være mindre behov for arbeidere innenfor olje og gass, økonomi og administrasjon, arbeidere innen pedagogiske fag, samfunnsfag og juridiske fag og humanistiske fag.
— Fremtiden er heller ikke alt
I et stort hav av muligheter, kan det være vanskelig å bestemme seg. Astrid Eggen ved UiS føler seg trygg på at Universitetet i Stavanger, og også andre utdanningsinstitusjoner i Norge, evner å etterkomme dagens unges ønsker og behov.
— Fremtiden er heller ikke alt. Vi har også andre satsingsområder, men fremtiden er noe som vil være grunnleggende, i alle fall ved Universitetet i Stavanger, sier Eggen.
Forrige fredag la regjeringen frem perspektivmeldingen for 2021. Den viste blant annet at Norge møter krevende utfordringer både når det gjelder klimaendringer, endringer i befolkningen og arbeidslivet og endrede økonomiske forutsetninger.
— På lengre sikt vil universitets- og høgskolesektoren være nøkkelen til omstilling både i næringsliv og offentlig sektor, uttalte prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes, da Khrono intervjuet henne om perspektivmeldingen.
I likhet med Astrid Eggen ved UiS, pekte Nagelhus Hernes på nye teknologier og ny kunnskap som stadig viktigere.
Will robots take my job?
En annen som har tanker om fremtiden er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, Roger A. Søraa. Med en doktorgrad i Studier av Teknologi og Samfunn (STS) har Søraa gode forutsetninger for å kunne drodle litt om det som venter oss.
— Vi ser blant annet en tendens til at det er en uforholdsmessighet mellom yrker der det er et stort behov for arbeidskraft og hvor mange som faktisk velger den yrkesveien, sier Søraa til Khrono.
For tiden er Søraa en del av et større forskerteam som arbeider med prosjektet Autowork, der det jobbes med å kartlegge i hvilken grad arbeidsoppgaver innenfor byggesektoren, salg- og servicesektoren og helsesektoren gradvis automatiseres.
— Utdanningssektoren har en utrolig viktig oppgave foran seg når det gjelder hvilke utdanninger man skal tilby i forhold til hvilke yrker man vil ha i fremtiden, sier Søraa, og viser til nettsiden Will robot take my job før han forteller videre:
— Her kan vi blant annet se at samfunnsvitere er et yrke som har ganske lav sjanse, bare 4 prosent, for å bli automatisert med det første. Andre yrker med lave tall er for eksempel psykologer og tannleger, altså yrker der vi helst ser at et menneske tar seg av jobben. Man vil ikke at maskiner skal rote rundt i hodene til folk eller i munnhulen, humrer Søraa.
Like før jul i fjor offentliggjorde Kunnskapsdepartementet hvordan de har fordelt 45 millioner som skal brukes på å utvikle nye læringsformer for å koble studenter og arbeidsgivere tettere sammen.
Det handler blant annet om at studentene skal få mer praksis og at de skal løse konkrete problemer for bedrifter. Til våren kommer det en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans ved universiteter og høgskoler. Det er planlagt en ny utlysning av mer penger i forbindelse med at meldingen legges frem.
— UH-sektoren bør ikke nødvendigvis tenke at hurtigdigitaliseringen, med alt det innebærer av nye undervisningsformer og manglende interaksjoner mellom studenter og fagledere, er noe som utelukkende er positivt og som bør videreføres med like stor kraft som det vi ser i dag. Ja, det har fungert på et vis under koronapandemien, men vi vet lite om hvilke sosiale og mellommenneskelige konsekvenser dette vil få om noen år, sier Roger A. Søraa.P
