perspektivmeldingen
Advarer mot mange små, spredte utdanningsmiljø
Norge må ha sterke fagmiljø som kan levere høykvalitets kunnskap over hele landet, sier NTNU-prorektor Toril Nagelhus Hernes. Hun mener pandemien har vist at det ikke trengs en fysisk campus for å spre kunnskap.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fredag la regjeringen fram perspektivmeldingen som går gjennom utfordringene Norge har som nasjon på lengre sikt. Den viser at Norge møter krevende utfordringer både når det gjelder klimaendringer, endringer i befolkningen og arbeidslivet og endrede økonomiske forutsetninger.
Kunnskapssektoren er nøkkel
Toril Nagelhus Hernes er prorektor for nyskaping ved NTNU, og mener forsknings- og utdanningssektoren vil være en viktig del av løsningen på utfordringene som presenteres.
— Pandemien har vist oss hvor viktig kunnskapssektoren er. Det er blant annet utviklet både korona-tester og vaksiner. På lengre sikt vil UH-sektoren være nøkkelen til omstilling både i næringsliv og offentlig sektor, sier Nagelhus Hernes.
Hun peker på behov for nye teknologier, ny kunnskap og ikke minst, kontinuerlig oppdatering av kompetansen til de ansatte i arbeidslivet gjennom livslang læring som stadig viktigere.
— En grunnutdanning er viktig, men det vil ha minst like stor verdi for nasjonen å videreutvikle og oppdatere kunnskap i befolkningen gjennom hele yrkeslivet. Dette er noe UH-sektoren kan levere med høy kvalitet, sier Nagelhus Hernes.
Trenger ikke fysisk campus
Men hun advarer mot de politiske kreftene som vil ha utdannings-stedene spredt ut over landet.
— For å kunne levere høykvalitets utdanning er vi avhengig av sterke miljøer som også driver god forskning og innovasjon, sier Nagelhus Hernes.
— Vil ikke dette gå ut over distriktene, og distriktspolitikken står sterkt om dagen?
— Etter mitt syn ikke. Koronapandemien har vist hvordan vi ved hjelp av digitalisering kan levere utdanning og ny kunnskap med høy kvalitet der folk bor. Man behøver ikke en fysisk campus til det, sier prorektoren.
— Her vil du nok møte motstand, også med hensyn til at det er en av de aller største, NTNU, som snakker?
— NTNU leverer i dag utdanning og samarbeider med både næringsliv og offentlig sektor over hele landet. Mitt poeng er at kunnskap- og teknologiutviklingen går raskt, og for å kunne tilby oppdatert og relevant utdanning som gjør næringslivet konkurransedyktig, så må utdanningen være i front og kunnskapsbasert, det vil si av høy kvalitet.
Stadig sterkere konkurranse
Prorektoren mener nettopp perspektivmeldingens utfordringer vil få konsekvenser for hvordan både næringsliv og offentlig sektor samarbeider med UH-sektoren.
— Næringslivet blir utsatt for stadig mer konkurranse, ikke minst internasjonalt. Det betyr at det kreves mer kunnskap for å holde konkurranseevnen til næringslivet oppe. Vi skal også utvikle flere nye arbeidsplasser og øke eksportinntektene. Da må vi ha gode modeller for hvordan arbeidslivet samarbeider med universitetene, fordi næringslivet trenger ny kompetanse, ny kunnskap og nye løsninger, dvs samarbeid med sterke fagmiljø som både driver utdanning, forskning og innovasjon, sier Nagelhus Hernes.
— Og har vi alle virkemidlene på plass her?
— Ikke nødvendigvis. Men noen fungerer godt. Ikke minst ser vi at støtte fra Forskningsrådet gir oss langt større mulighet til å nå ut over vår egen region når det gjelder samarbeid med næringsliv innen både utdanning, forskning og innovasjon.
— Hva vil du si fungerer, Forskningsrådet opplever relativt sterk kritikk for tiden?
— Vi ser jo at SFI-ordningen bidrar i stor grad til at vi kan samarbeide med næringslivet og løfte deres kunnskap og løse utfordringer samtidig som vi får innsikt i utfordringer de står overfor. Disse ordningene gir også studenter mulighet til å ta relevante bachelor-, master- og ph.d.-oppgaver. Som igjen fører til attraktive rekrutteringsmuligheter for næringslivet. Så har vi næringsklyngene som får til samarbeid om innovasjon, sier Nagelhus Hernes.
— Økonomiprofessor Victor Norman kritiserte nylig klyngene for at det ikke foregikk særlig innovasjon der?
— Jeg tror vi har et potensial for å få til mer samarbeid, kunnskapsutvikling og innovasjon i klyngene. Verktøyet og modellen har mye godt i seg, men på samme måte som SFI-ene bør vi se på hvordan vi kan få mer innovasjon og konkrete resultater fra klyngene.
Et annet viktig område er å skape nye arbeidsplasser og nye næringer med bakgrunn i forskningsresultater.
Mer kommersialisering
Hun mener det fortsatt er for lav kompetanse, kunnskap og kapasitet i UH-sektoren om hvordan nye ideer kan kommersialiseres og bli til ordentlige suksesser som kan skape grunnlag for nytt næringsliv.
— Her mener jeg vi må få forretningsforståelse og markedsaktivitet inn på et tidligere stadium i kommersialiseringsprosessen, og vi må ha flere virkemidler for uttesting og pilotering. Så tror jeg det må etableres langt tettere samarbeid med de som virkelig kan business og entreprenørskap. Vi starter nå et nytt program som heter «Entrepreneurs in residence». Her skal NTNU nettopp dra veksler på erfarne gründere og næringslivsledere som vi inviterer til å hjelpe oppfinnerne med den forretningsmessige siden av kommersialisering, sier Nagelhus Hernes.
— Flere mener det må tydeligere gulrøtter til for å få forskere til å satse på kommersialisering og innovasjon?
— Ja, og kapasitet i form av tid til å jobbe med innovasjon. Vi jobber nå med insentiver og virkemidler for at våre ansatte skal oppleve det attraktivt og også ha tid til å drive med innovasjon. Her tror jeg dette også det må til et løft med tanke på hva som teller i forhold til merittering og karriereveier i akademia. Mange føler nok heller ikke at de har tid til å drive med innovasjon i dag. Det må vi endre på dersom utfordringene i perspektivmeldingen skal løses, sier Toril Nagelhus Hernes.
